Ting 13 Vitenskapelige publikasjoner

Nå er du omtrent halvveis i kurset og du har vært gjennom en del ting hvor du har lært noe overordnet om søk, om søkemaskiner og du har fått en innføring i teorier rundt informasjonsatferd og informasjonsbehov. Nå kommer noen ting som handler om vitenskapelige kilder. Det kan være nyttig å kjenne til hvordan slike kilder blir til og om hvordan de gjøres tilgjengelig.

I ting 13 får du vite mer om vitenskapelige publikasjoner. Vitenskapelig eller akademisk publisering er utgivelser av vitenskapelige resultater. Vitenskapelige publikasjoner følger en bestemt form med innhold og metode som skiller den fra annen type litteratur. Vitenskapelige publikasjoner er ofte i form av tidsskriftartikler, men også bøker og konferanseutgivelser kan være vitenskapelige publikasjoner. Som regel vil vitenskapelige publikasjoner være fagfellevurdert.

De første vitenskapelige tidsskriftene oppsto i 1665 og hadde et nokså blandet innhold, men en del av artiklene beskrev oppdagelser og forsøk som ble utført. Tidligere tiders vitenskapelige artikler hadde et friere språk og var mer generelle enn dagens artikler. Målgruppa for artikkelen kunne være mange, fra ekspertene til interesserte legfolk. Spesialisering utover fra 1900-tallet førte til strammere litterær form for vitenskapelige artikler, og det ble etter hvert mer og mer vanlig å skrive på engelsk.

Vitenskapelig publisering har en strengere form i dag, og det settes krav til blant annet objektivitet, gjennomsiktighet og ny forskning. Et mye brukt oppsett av vitenskapelige publikasjoner er IMRoD (IMRaD på engelsk). Bokstavene står for:

Et viktig element i vitenskapelig publisering er fagfellevurdering (Peer review på engelsk). Vurderingen gis av eksperter innen faget som vurderer manuskriptet. Ofte er vurderingen anonym. Man skal vurdere om utgivelsen bidrar med noe nytt, om forfatteren har dekning for konklusjonene og om man forholder seg til tidligere forskning på en god måte. Sjekk denne filmen om fagfellevurdering (på engelsk):

Publikasjonskanaler

Forskning publiseres i ulike publikasjonskanaler:

• Artikkel: en vitenskapelig artikkel publiseres i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter. Utgiver kan være ulike forlag, universitet eller høgskole, eller en forening.
• Monografi: en vitenskapelig monografi er en bok, som oppfyller de samme kravene til vitenskapelighet som en vitenskapelig artikkel.
• Antologi: en antologi er en samling artikler om et tema. Antologien vil ha en eller flere redaktører, mens artiklene er skrevet av ulike forskere.
• Konferansebidrag: mange forskningsresultater blir presentert på konferanser. Innlegg på konferanser kalles gjerne paper og publiseres i conference proceedings.

Hvilken publiseringskanal som benyttes, avhenger i stor grad av fagfeltet forskeren arbeider innenfor. Innen medisin og teknikk vil det være stort fokus på artikler i tidsskrifter, mens det innen humaniora, dvs fag som litteraturvitenskap, filosofi og historie, fremdeles er svært vanlig å publisere i monografier og antologier.

Det er stort fokus på å publisere resultatene av forskning og det produseres årlig svært mange vitenskapelige utgivelser. Prosessen med fagfellvurdering og bearbeidelse kan ta lang tid og forsinke utgivelsen av ny forskning. Særlig for vitenskapelige artikler er det et problem at det kan ta svært lang tid fra artikkelen er ferdigskrevet til den blir publisert, kanskje opp til 1,5 år.

Hvem betaler for forskningen?

Mange forskere er ansatt på universiteter, høgskoler, universitetssykehus og andre statlige forskningsinstitusjoner. Mye forskning betales dermed over institusjonens budsjett. I tillegg finnes det ulike aktører som forskerne kan søke midler hos. Norges forskningsråd lyser ut midler til ulike prosjekter i ullike sektorer. Forskerne kan ikke søke om midler til hva som helst,  som regel er midlene styrt mot bestemte strategier eller programmer. Det er også mulig å søke om internasjonale midler, Forskningsrådet har en oversikt over ulike forskningsprogrammer. I tillegg støtter private aktører forskning.

Røvertidsskrift

I de senere årene har røvertidsskrift (predatory journals) og røverkonferanser (predatory conferences) blitt et større og større problem. Røvertidsskriftene og konferansene er useriøse, men er vanskelige å avsløre. De har nettsider som ser profesjonelle ut og de kan knytte til seg anerkjente forskere i redaksjonen – eller bare føre opp navnene uten å spørre. Et røvertidsskrift har ikke fagfellevurdering og publisering går svært raskt.

Publiseringsindikatoren

I Norge har vi publiseringsindikatoren, populært kalt tellekantsystemet, som ble innført i 2006. Gjennom publiseringsindikatoren får forskningsinstitusjoner tilskudd ut fra hvor mye forskning de har publisert. Målet er å stimulere til økt forskning. Ordningen er omdiskutert i Norge, dette kan du lese mer om i Khrono.

For å få penger for utgivelsene må de være publisert i godkjente tidsskrifter eller forlag. I Register over vitenskapellige publiseringskanaler kan du søke etter forlag og tidsskrifter som er godkjent. Kanalene deles inn i nivå 1 og nivå 2, hvor de 20% mest fremtredenede er nivå 2. Institusjonene får mer penger for utgivelser på nivå 2 enn nivå 1.

All forskning skal registreres i Cristin (Current Research Information System in Norway). Hvis du ønsker å få oversikt over hva en norsk forsker har utgitt, kan du søke etter vedkommende i Cristin.

Tilgang

I våre dager er så og si alle vitenskapelige tidsskrifter elektroniske. Store databaser indekserer tidsskriftene og gjør artiklene tilgjengelige for søk. Databasene kan være tverrfaglige eller dedikert til spesielle emner. Disse databasene er søkbare i Oria, og gjør artiklene søkbare der. Det er også mulig å søke i Google Scholar. For de som ikke har tilgang til abonnement kan både Oria og Google Scholar være muligheter til å skaffe seg oversikt over hva som finnes og bestille kopi. Det finnes gode systemer for å bestille artikkelkopier fra elektroniske tidsskrift.

Vitenskapelige monografier og antologier kommer som regel ut i trykt form, men stadig oftere også elektronisk. Universitets- og høgskolebibliotek kjøper inn relevante utgivelser hvor de trykte er tilgjengelige gjennom fjernlånsordningen. Elektroniske bøker kan ikke fjernlånes, men man kan som regel bestille kopi av kapitler.

Fram til de senere årene har tilgangen til elektroniske vitenskapelige publikasjoner vært styrt av tilgangen til betalingsdatabaser. Dette er nå i endring og stadig flere av de som finansierer forskning krever at resulatene skal publiseres åpent tilgjengelig for alle, dette kan du lese mer om i ting 14, Åpen tilgang.

• Gå til KHDIRs (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) oversikt over punblikasjonskanaler og finn norske og internasjonale bibliotektidsskrift, sjekk hvilket nivå de er på.
• Det finnes en rekke meldinger til Stortinget om forskning og vitenskapelig publisering: Aftenposten hadde i 2018 er artikkelserie om røverforskning, gjør et søk og finn disse artiklene.

• Hent opp artikkelen Stephens, M., & Cheetham, W. (2012). The Impact and Effect of Learning 2.0 Programs in Australian Public Libraries. Evidence Based Library and Information Practice, 7(1), 53-64. https://doi.org/10.18438/B8QS4Q
  • Legg merke til imradstruktur, litteraturlista, når dataene er samlet inn og undersøkelsesmetode.
  • Sjekk også forfatterinstriuksjoner i dette tidsskriftet. Hva skulle til for at du kunne publisere noe her?

Andreassen, K. (2018, 13. oktober). Slik kjenner du igjen et røvertidsskrift. https://forskning.no/partner-universitetet-i-bergen-forskningsetikk/slik-kjenner-du-igjen-et-rovertidsskrift/1248045

Hansen, T. I. (2015, 20. februar). Tellekantsystemet. I Store norske leksikon. https://snl.no/tellekantsystemet

Journal des sçavans. (2019, 4. desember). I Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Journal_des_s%C3%A7avans

Philosophical Transactions of the Royal Society. (2019, 3. desember). I Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Philosophical_Transactions_of_the_Royal_Society&oldid=929020426

Svartdal, F. (2018, 22. semptember). Fagfellevurdering. I Store norske leksikon. https://snl.no/fagfellevurdering

Svendsen, H. H. (2019). Å skrive for livet: populærvitenskap, forskermemoarer og IMRAD. I I. B. Jørgensen & N. Askeland (Red.), Kreativ akademisk skriving (s. 157-178). Universitetsforlaget.

Søk & Skriv. (u.å.). IMRaD-modellen. Hentet 27. november 2019 fra https://sokogskriv.no/skriving/imrad-modellen.html