Ting 10 Teori del 1: Informasjonsadferd

Av professor Katriina Byström, OsloMet

Temaet i Ting 10 beskriver forskningsfeltet «informasjonsadferd» som handler om atskillige informasjonsrelaterte aktiviteter som behov, søking, deling og bruk av informasjon i ulike situasjoner. Disse aktivitetene kan studeres fra ulike perspektiv (for eksempel fra individers perspektiv) og i ulike sammenhenger (for eksempel skolearbeid). Forskningsområdets teorier har som oppgave å forklare hvordan de ulike delene henger sammen, av og til med utgangspunkt i en aktivitet, av og til med utgangspunkt i flere aktiviteter. Dette temaet gir en bakgrunn for de resterende 22 tingene og setter aktiviteten informasjonssøking i sentrum for diskusjonen videre.

Informasjonssøking er den mest studerte informasjonsrelaterte aktiviteten innen forskningsfeltet informasjonsadferd, og ble tidligere også brukt som navn på hele feltet (eng. information seeking studies). Enkelt fortalt betyr det hvordan man går fram for å få tak i den informasjonen man har behov for. Informasjonsadferd har to ulike betydninger i de skandinaviske språkene: en smal betydning som sikter til bruken av en informasjonskilde og en bred betydning som sikter til bruken av flere informasjonskilder i kombinasjon. Den første fokuserer vanligvis på interaksjonen mellom mennesker og digitale informasjonskilder eller -tjenester, men kunne like gjerne handle om interaksjoner mennesker imellom, som for eksempel referanseintervjuet i biblioteket. Den andre, bredere betydningen tar en mer helhetlig tilnærming og inkluderer både ulike typer informasjon samt kildene som brukes i forbindelse med et problem, oppgave, interesse eller rolle som er årsaken til at man søker etter informasjon. Med andre ord, den «smale» informasjonssøkingen kan ses som en del av den «brede» informasjonssøkingen. Det finnes også forskjeller i den skandinaviske språkbruken; i Norge refererer termen informasjonssøking vanligvis til den «smale» informasjonssøkingen mens i Sverige refererer den til den «brede» forståelsen av begrepet.

Vi søker informasjon hele tiden, oftest i hverdagslige situasjoner, men av og til også i spesielle situasjoner. Selv om vi av og til søker informasjon for moro skyld uten et spesifikt mål i tankene, gir konteksten til et problem, oppgave, interesse eller rolle der informasjonen skal brukes en tydelig ramme for aktiviteten. I jobbsammenheng er en arbeidsoppgave oftest konteksten hvor informasjon søkes, i skolen er det skoleoppgaver, og privatlivet har sine mange ærender. Slike oppgaver deles i tre faser: en initieringsfase hvor oppgavens fokus og omfang vurderes, en gjennomføringsfase hvor ulike elementer utføres for å nå resultater og avslutningsvis en sluttfase hvor gyldigheten av resultatene evalueres.

I alle faser er det behov for informasjon, men det betyr ikke at informasjon alltid søkes. Av og til kan hele oppgaver avklares med egen kunnskap som er tilstrekkelig for å oppnå ønsket resultat, spesielt ved oppgaver som har blitt rutine. I andre, mer uvanlige oppgaver, kan informasjon søkes i flere trinn innenfor de tre fasene, eller en senere fase medfører behov for å gå tilbake til en tidligere fase for å søke ytterligere informasjon. Skoleoppgaver faller ofte innenfor sistnevnte beskrivelse. Det er heller ikke alltid slik at en oppgave blir fullført, av og til blir den gitt opp uten å komme i mål.

I tillegg til målrettede oppgaver eller problemløsing med en begynnelse og en slutt, finnes det også langsiktige interesser. For eksempel et ønske om å holde seg oppdatert innenfor et område, noe som betyr at informasjon kontinuerlig søkes mer eller mindre aktivt og uten noen spesifikk sak i tankene. Da kompletteres aktiv informasjonssøking med persontilpassede informasjonstjenester eller informasjonsdeling i egne nettverk eller også rent tilfeldig oppdaget relevant informasjon. Kunnskap som generes ved en slik oppdatering kan selvsagt brukes både i nåtid, men også senere.

Den smale informasjonssøkingen kan også ses som en målrettet oppgave i seg selv, enten som en tidsbegrenset oppgave med en begynnelse og en slutt eller som en tilbakevendende eller pågående oppgave for en lengre tidsperiode. Da kan faser som initiering, gjennomføring eller avslutning identifiseres i informasjonssøkingen. Disse har noen ganger blitt sett på som mer eller mindre lineære, kognitive prosesser: Belkin (1980) introduserte ASK, Anomalous States of Knowledge, en metafor for å beskrive en situasjon hvor en person søker informasjon for å fylle et – mer eller mindre vagt – hull i sin kunnskap. Marchionini (1997) identifiserte følgende faser i en slik prosess: å identifisere og akseptere behovet for å søke informasjon, definere problemet, velge en kilde, formulere en søkestreng, gjennomføre søket, undersøke resultatene, innhente informasjonen, reflektere / avslutte. Fasene kan lede både fremover og bakover i prosessen.

Bates (1989) la vekt på en mer uregelmessig prosess gjennom en metafor om bærplukking, der relevant informasjon eller «bær», fra et dokument, «busk», fører til nye dokumenter, «busker», der de dokumentene inneholder mest relevant informasjon, dvs. de mest «bærrike buskene» får mest oppmerksomhet. Pirolli og Card (1999) laget en lignende metafor om dyrenes søken etter mat i sin «informasjonsfôringsteori». Disse og lignende modeller gir en bakgrunn for diskusjonen rundt relevans i Ting 12.

Tilsvarende kan den «brede» informasjonssøkingen beskrives som en oppgave med forskjellige elementer. Kuhlthau (1991) utviklet en modell opprinnelig for skolearbeid, men som senere også ble brukt i andre sammenhenger. Hun koblet aktiviteter med kognitive og emosjonelle aspekter i en prosess med følgende faser: initiering, valg av fagområde, kartlegging av alternativene, formulering av fokus, innhenting av informasjon, presentasjon og evaluering. Fram til fokusformulering er tankene vage og følelsene er preget av usikkerhet, som deretter gir rom for økt interesse, klarhet og trygghet. I begynnelsen kan innhenting av informasjon beskrives som utforskende med fokus på generelt relevant informasjon, mens til slutt foretrekkes mer presis informasjon som kan tilpasses for faktisk bruk.

Byström og Järvelin (1995) presenterte en modell for arbeidsoppgavens kompleksitet som forklarer hvordan informasjonsbehov og valg av informasjonskilder varierer avhengig av hvor kompleks oppgaven vurderes å være. Jo mer komplekse arbeidsoppgavene er, dvs. jo mindre kjente informasjonskravene, behandling av informasjon og forventede resultater er på forhånd, jo flere typer informasjon og kilder – og da spesielt andre mennesker – blir aktuelle i løpet av arbeidet. Hvis arbeidsoppgavene er rutinemessige, dvs. vanlig velkjente prosesser, betyr det at Kuhlthaus første faser før formulering av fokus sjelden vies oppmerksomhet. Wilson (1981) så yrke som en av rollene der folk søker informasjon, og Leckie, Pettigrew og Sylvain (1996) koblet arbeidsoppgavene til funksjonene som inngår i en profesjonell rolle, slik som administrator, ekspert, leder, rådgiver eller nybegynner. De mener at informasjon blir søkt og brukt annerledes avhengig av funksjonen; i funksjonen ekspert inngår andre oppgaver enn administrator. Hartel (2010) identifiserte at seriøse «hobbyister» også søker og bruker informasjon på varierte måter når de avanserer i sine ‘hobbykarrierer’.

Savolainen (1995) ser informasjonssøking som en del av livsmestring i sin modell for håndtering av informasjon i hverdagen, der både personlige og sosiale aspekter er inkludert. De personlige egenskapenes innvirkning (f.eks. forkunnskaper, motivasjon og preferanser) er en av hovedretningene i brukerundersøkelser som fokuserer på enkeltpersoners kognitive aktiviteter i et informasjonssøk. Hvis fokuset plasseres på et (informasjons) system, dvs. informasjonssøking i den smale betydningen, studeres enten systemets funksjonalitet eller interaksjonen mellom brukeren og systemet  Innenfor den brede betydningen inkluderes mange forskjellige informasjonskilder/ -systemer og deres bruk innenfor informasjonssøking, som igjen kan knyttes til andre informasjonsrelaterte aktiviteter som informasjonsdeling og (personlig) informasjonsforvaltning.

I stedet for orientering mot individet og hennes egenskaper, kan både den «smale» og den «brede» informasjonssøkingen sees i lys av sosial praksis, dvs. som et resultat av samhandling mellom mennesker i en sosial og historisk betinget kontekst. Informasjonssøk som en del av informasjonspraksis setter fokus på rutiner, tradisjoner og verdier som er skapt i felles aktiviteter over lengre tid. Gjennom gjentatte repetisjoner over tid blir de tatt for gitt, og danner en slags stille kunnskapsbase, som ikke behøver eller noen ganger til og med ikke er mulig, å sette ord på eller dokumentere. Denne typen kunnskap tilegnes gjennom aktiv deltakelse i felles aktiviteter der den tause konsensusen danner en ramme hvor individuelle aktiviteter vurderes og informasjon blir verdsatt som enten legitim, verdifull eller upassende i deres spesifikke sammenheng. Chatman (1996) kalte slike informasjonsmiljøer small worlds, Taylor (1991) information use environments og Lloyd (2006) information landscapes. Felles for dem alle er at informasjonsrelaterte aktiviteter blir sett på som kontekstavhengige og ikke individavhengige.

Oppsummert er informasjonsatferd kanskje bedre forstått som et navn for et kunnskaps- eller forskningsfelt enn et begrep med et tydelig referansepunkt for individers, gruppers eller informasjonens adferd. På den annen side er informasjonssøking, både i smal og bred betydning, en faktisk informasjonsrelatert aktivitet som både kan studeres og forklares med områdets teorier. Introduksjonen over beskriver informasjonssøking primært som en målrettet aktivitet, relatert til både arbeids- og privatlivets oppgaver og interessen, hvor informasjon innhentes for enten å løse en oppgave/problem eller for å holde seg oppdatert. Et annet begrep som er referert til allerede i dette temaet, er informasjonsbehov, som er fokuset i Ting 11.

• Utforsk Open access tidsskriftet Information Research og deres emneoversikt for å identifisere forskning innen informasjonsadferd og informasjonssøking.
  • “Information Research, is an open access, international, peer-reviewed, scholarly journal, dedicated to making accessible the results of research across a wide range of information-related disciplines”

• Hvilken rolle kan bibliotekarer/biblioteket spille i menneskers informasjonssøking?

Bates, M. J. (1989). The design of browsing and berrypicking techniques for the online search interface. Online Review, 13(5), 407-424.

Belkin, N. J. (1980). Anomalous states of knowledge as a basis for information retrieval. Canadian Journal of Information Science, 5(1), 133-143.

Byström, K., & Järvelin, K. (1995). Task complexity affects information seeking and use. Information Processing & Management, 31(2), 191-213.

Chatman, E. A. (1996). The impoverished life‐world of outsiders. Journal of the American Society for Information Science, 47(3), 193-206.

Hartel, J. (2010). Managing documents at home for serious leisure: a case study of the hobby of gourmet cooking. Journal of Documentation, 66(6), 847-874.

Kuhlthau, C. C. (1991). Inside the search process: Information seeking from the user’s perspective. Journal of the American Society for Information Science, 42(5), 361-371.

Leckie, G.J., Pettigrew, K.E. & Sylvain, C. (1996). Modelling the information seeking of professionals: a general model derived from research on engineers, health care professionals, and lawyers. Library Quarterly, 66(2).

Lloyd, A. (2006). Information literacy landscapes: an emerging picture. Journal of Documentation, 62(5), 570-583. https://doi.org/10.1108/00220410610688723

Marchionini, G. (1997). Information seeking in electronic environments (No. 9). Cambridge university press.

Pirolli, P., & Card, S. (1999). Information foraging. Psychological Review, 106(4), 643-675.

Savolainen, R. (1995). Everyday life information seeking: Approaching information seeking in the context of “way of life”. Library & information science research, 17(3), 259-294.

Taylor, R.S. (1991). Information use environments. Progress in Communication Sciences, 10, 217-255.

Wilson, T. D. (1981). On user studies and information needs. Journal of Documentation, 37(1), 3-15.

Faguttrykk brukt i Ting 10 med engelsk oversettelse:

• Arbeidsoppgave, brukt i forbindelse med hvilken sammenheng informasjon søkes – eng. work task «Smal» og «bred» informasjonssøking:
  • «Bred» betyr bruk av flere informasjonskilder i kombinasjon – eng. information seeking. «Bred» brukt i forbindelse med en oppgave med flere elementer – eng. information seeking task.
  • «Smal» betyr bruk av en informasjonskilde – eng. information searching. «Smal» brukt i forbindelse med en målrettet oppgave – eng. information search task
• «Informasjonsfôringsteori», brukt som metafor om dyrenes søken etter mat – eng. information foraging theory
• Studier av systemets funksjonalitet – eng. usability studies
• Informasjonsdeling – eng. information sharing
• Informasjonsforvaltning – eng. information management
• Privatlivets ærend – eng. everyday life tasks/problems
• Håndtering av informasjon i privatlivet, brukt i forbindelse med en modell for livsmestring – eng. Everyday Life Information Seeking, ELIS