Ting 1 Søketeknisk kompetanse

Velkommen til Ting 1 i kurset 23 ting om søk. Denne tingen tar for seg en del praktiske verktøy en trenger ved søk. Her lærer du, eller blir påminnet, ulike teknikker for å avgrense eller utvide søk, slik at du kan formulere søket så presist i forhold til informasjonsbehovet som mulig.

Mange av teknikkene er identiske i de fleste kildene som har søkefunksjon, men noen søkekilder bruker egne måter og kommandoer. I denne tingen vil de mest brukte teknikkene bli presentert, men husk at det ofte finnes en hjelpfunksjon som beskriver de søketekniske hjelpemidlene som er tilgjengelig, bruk dem!

De vanligste måtene å avgrense søkene på er ved å velge hvilke felt det skal søkes i i et skjema, eller ved å spesifisere hvordan søkeord skal kombineres med kommandoer.

Selv om en ikke spesifiserer hvordan søket skal gjennomføres, for eksempel hvordan søkebegrep skal kombineres, ligger det alltid et sett med regler som styrer søket. For eksempel vil et søk med flere søkebegrep plassert etter hverandre ofte prioritere treff der begge søkeordene finnes i trefflisten.

Det er som regel likegyldig om du søker med store eller små bokstaver. Det er stor forskjell på i hvilken grad søkefunksjoner tar høyde for ulike stavemåter for ord. For eksempel har Google en svært stor database som den henter forslag til ulike skrivemåter fra, mens andre databaser gir få eller ingen forslag til alternative skrivemåter.

Mange søkemotorer og databasesøk har mulighet for Avansert søk, som vanligvis består av et skjema som brukes til avgrensning og spissing av søket.

Senere, i ting 10-12, vil du bli presentert for teorier om informasjonssøk, informasjonsbehov og relevans. Her vil du blant annet lære om begrepene fullstendighet og presisjon, som er teoretiske betegnelser som brukes for å beskrive hvilken type treff som er relevant i forhold til ulike informasjonsbehov. Hvilke  strategier og teknikker som fungerer best i det enkelte tilfelle er for eksempel avhengig av om det viktigste er at en finner så mye stoff som mulig om et emne, eller om det er presise treff som kan gi det riktige svaret. Les mer om dette i ting 11 om informasjonsbehov og  ting 12 om relevans. Noen av teknikkene nedenfor er egnet for å utvide et søk (gjøre det vidt), andre for å avgrense det (gjøre det smalt).

Ved å spesifisere kombinasjonsmåter eller hvilke felt det skal søkes i selv, kan den som søker får god kontroll med søket. Kombinasjonsmåtene gir forskjellig muligheter i forhold til fullstendighet og presisjon.

I et avansert søkegrensesnitt kan du som regel velge hvilke felt det søkes i, hvis det for eksempel er en bibliografisk database kan du velge å søke i bare forfatterfeltet, bare tittelfeltet – eller i alle felt samtidig. Hvis du søker i flere felt, kan du som regel velge hvordan disse skal kombineres. Da brukes de boolske operatorene.

Kombinasjon av søkebegrep

Betegnelsen boolsk søk stammer fra boolsk algebra. Opphavsmannen var George Boole. Boolsk algebra ligger til grunn for datamaskinbasert aritmetikk. I forbindelse med søk brukes boolske operatorer som logisk metode for å avgrense søk.

De viktigste boolske operatorene er:

AND – mellom to søketermer finner kilder som inneholder begge ordene. Lesing AND barnehage finner treff der begge søkeordene forekommer. Resultatet kan bli et relativt presist søk. Noen steder erstattes AND med +. I de fleste søkemotorer er den automatiske kombinasjonsmåten AND, denne operatoren er derfor ofte ikke nødvendig å spesifisere.

OR – mellom to søketermer finner kilder som har et av eller begge søketermer. Et søk med OR kan derfor være egnet for å søke vidt, eller med flere synonymer. Barnehage OR førskole finner treff der enten barnehage, førskole eller begge søkeordene forekommer. Ved søk i Google Scholar erstattes OR med |.

NOT – foran et søkeordet utelater treff med dette søkeordet. Lesing NOT barnehage finner treff om lesing som ikke inneholder ordet barnehage. I Google er denne operatoren – (minus).

UB ved OsloMet har laget en video om boolske søk:

Mange databaser har mulighet for å skrive inn søket med operatorene i stedet for å bruke et skjema. Det kan gi større kontroll over søket.

Hvis søket består av flere elementer brukes parentes ( ) for å gruppere søkebegrepene, som det er eksempler på i filmen over. Søket leses fra venstre mot høyre. Da blir alltid søketermene inne i parentesene kombinert først, deretter kombineres disse resultatene.
Eksempel: (hekling OR strikking) AND (lue OR pannebånd) finner først alle treff med både strikking og hekling, deretter alle med enten lue eller pannebånd – deretter kombinerer søkemotoren disse to trefflistene og presenterer resultatet.

Søk med synonymer

For å sikre at en får med alle aspekter av et emne kan det være hensiktsmessig å søke med flere synonymer , for eksempel hvis fullstendighet er viktig. Det er også nyttig hvis en ønsker treff på flere språk. Ved å bruke parenteser og OR kan det settes opp i ett søk. Eksempel: Jeg vil lete etter oppskrifter på lue på norsk eller dansk: (strikking OR hekling OR strikning OR hækle) AND (lue OR hue) AND (oppskrift OR mønster OR opskrift).

Hvis jeg ikke er interessert i luer laget med bomullsgarn;
(strikking OR hekling OR strikning OR hækle) AND (lue OR hue) AND (oppskrift OR mønster OR opskrift) NOT (bomull OR bomuld)

Det er viktig å være oppmerksom på at hvis søket avgrenses for mye kan relevante treff falle ut. Det kan særlig være en fare ved å bruke NOT.

Utvidelse av søkebegrep

Ofte vil det fungere godt å søke på deler av et begrep for å få med flere skrivemåter eller bøyningsformer av begrepet. Da brukes trunkering, det vanligste trunkeringstegnet er *. De aller fleste databaser og søkemotorer har mulighet for høyretrunkering. Eksempel: Søk på lese* finner treff både på lese, leseløve, leseopplæring og lesesirkel. Noen steder fungerer også venstetrunkering, det vil si søk der starten av ordet varierer, Norart er et eksempel på det. Eksempel: *bibliotek finner både folkebibliotek og skolebibliotek.

Google trunkerer automatisk, der kan * i stedet brukes som erstatning for et ord.

Noen søkebegrep har flere mulige skrivemåter, da er maskering (eng. Wildcard) et godt hjelpemiddel. Maskeringstegnet varierer, $ og ? er de vanligste. Se hjelp for den enkelte databasen for å finne om det er mulig og i tilfelle hvilket maskeringstegn som brukes. Eksempel: søket sk*le vil finne treff om skole og skule i Norart.

Det er viktig å sjekke hvordan trunkering og maskering fungerer i den enkelte database. I Norart fungerer for eksempel både ?, # og * på samme vis, og alle kan brukes både foran, midt i og etter ord. I Atekst fungerer * som venstre- og høyre trunkeringstegn, mens ? er tegnet som brukes ved maskering.

Siden søk med trunkering utvider søket, er det viktig å være oppmerksom på at det også kan føre til mye støy (det vil si ikke relevante treff).

Flere ord i sammenheng

Hvis du skal søke etter flere ord som skal stå i en bestemt rekkefølge, brukes frasesøk. Da avgrenses søket. Søkeordene må i tilfelle stå i den rekkefølgen de er oppgitt for å få treff. «Tønsberg og Færder bibliotek» vil ikke gi treff på en artikkel der betegnelsen som er brukt er biblioteket i Tønsberg. I Google kan * for å erstatte ord kombineres med frasesøk, slik at «Tønsberg og * bibliotek» også finner de samme sidene, men da vil også treff med deres tidligere navn, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, komme med.

Søk i bestemte felt

I mange søkemotorer kan en spesifisere hvor søkeordet skal finnes. Søket «Roald Amundsen» site:nb.no finne treff på NBs nettsted om Roald Amundsen, mens søket intitle:bokhistorie finner nettsider der ordet Bokhistorie finnes i sidetittelen. Hvilke felt en kan søke i er felles for mange søkemotorer, men kan variere.

Noen av de vanligste operatorene for avgrensing er:

Hvor tett står søkebegepene?

I mange søkemotorer og databaser er det mulig å spisse søket ved å angi hvor stor avstand (målt i antall ord) det er mellom to søkebegrep. Betegnelsen NEAR er den vanligste operatoren der dette er mulig, søket repparfjord NEAR/4 gruve* i Atekst gir treff der avstanden mellom Repparfjord og gruve ikke er mer enn fire ord. I Atekst kan en også spesifisere hvilken rekkefølge ordene skal komme i. I NBs database brukes ~ (tilde) som operator for nærhetssøk.

To begrep som ofte brukes ved søk er snowballing og  pearl growing. Dette er nyttige metoder for eksempel når en skal finne så mye litteratur som mulig om et emne. Snowballing betyr å undersøke litteraturlisten i litteratur en har funnet for å bruke det til videre søk, mens Pearl growing betyr å finne nye, relevante emneord  for videre søk som er  satt på litteratur en har funnet.

• Se på NBs hjelp til søk i deres databaser.  Velg en person eller tema, og prøv ut ulike avgrensningsmetoder, for eksempel fuzzysøk.
• Hvis du har tilgang til Atekst: Finn søkeveiledningen til Atekst, og velg et tema som har vært aktuelt de siste ukene. Prøv ut ulike søketeknikker og avgrensninger ved å skrive inn søkestrenger i fritekstsøket.

• Reflekter over, og diskuter gjerne med kolleger, i hvilke sammenhenger det kan være nyttig å benytte spesifikke søketeknikker?
• Hvordan kan en utvikle egen bruk av avansert søketeknikk?