Tekniske løsninger og lokaler

Når biblioteket åpnes opp for publikum uten at bibliotekansatte er til stede, er det viktig at rommet er så selvforklarende som mulig. Prøv gjerne å se lokalene dine med nye øyne; forstår du rommet når du kommer inn?

Viktige spørsmål å stille seg:

• Har rommet kriker og kroker der individer kan gjemme seg for kameraer og andre besøkende?
• Hindrer frittstående hyller siktlinjene i lokalet? Kan de eventuelt gjøres lavere?
• Er samlingen skiltet på en oversiktlig/forståelig og universelt utformet måte?
• Er automater godt merket og raskt synlige? Er det lett forståelig hva som skal gjøres med innlevert materiale?
• Er rommet tydelig skiltet med varsler om videoovervåking?
• Er det lett å se hvem man skal kontakte dersom noe skjer/er galt?
• Er rømningsveier tydelig merket?
• Er branninstruks oppdatert og lett synlig?

Universell utforming

Lysstyring

Belysningen i lokalet må kunne tidsstyres. Dette kan med fordel gjøres med en timer i byggets styringssystem. Grunnbelysningen bør være påslått i byggets åpningstid, smårom ol kan godt bruke bevegelsessensorer.

Lydbeskjeder

De fleste meråpentsystemene leveres med mulighet for lydbeskjeder (biblioteket stenger, biblioteket er ubetjent etc.). Dersom dette er aktuelt for ditt bibliotek, tenk over hvor høyttalere kan plasseres. Husk at lyd bærer dårlig gjennom vegger/fysiske hindre, og at det må trekkes ledninger til alle høyttalere.

Dører

De aller fleste meråpne bibliotek opplever på et eller annet tidspunkt problemer med dørautomatikken. Det er mange deler som skal spille sammen, og ofte skal disse delene spille på lag med byggets egne dør-/og låssystemer. Nattlås og brannrutiner bør overlates til byggets styringssystem.

Meråpne biblioteker bør enten ha elektroniske skyvedører eller dørblader med elektronisk dørpumpe – både fordi døren da vil åpne seg automatisk ved vellykket innlogging, og for å sikre at også rullestolbrukere og andre med funksjonsnedsettelse har tilgang til biblioteket i meråpent tid.

Dørbladdører må også ha et låsestykke som kan styres elektronisk.

Både eventuelt låsestykke og dørautomatikken må kunne styres av meråpentsystemet, ved at meråpentsystemet sender en elektronisk impuls til automatikken.

Risikoanalyse

Før man monterer meråpentsystemet bør det gjennomføres en Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og en tilgjengelighetsvurdering av lokalene og tjenestene.

• Mal for Ros-analyse (Verktøykasse for konflikthåndtering)

ROS-analysen kan for eksempel gjøres i samarbeid med lokal vernetjeneste, og har til hensikt å avdekke risikoer og sårbarhet knyttet til bruk av lokalene utenfor betjent åpningstid OG eventuelle endringer i de ansattes sikkerhetssituasjon ved innføring av meråpent.

• Hva må pakkes bort før de ansatte går hjem?
• Finnes det en egen personalinngang?
• Er dører til personalområder låsbare?
  
• Er alle deler av biblioteket tilgjengelige for rullestolbrukere?
  Er lokalene navigerbare for blinde/svaksynte?
• Finnes det nivåforskjeller i biblioteket som kan utgjøre en risiko for skade?
• Er eventuelle trapper/mesaniner/amfitrapper merket for blinde/svaksynte, og finnes det gjerder/hindre der det er et krav?
• Har publikum tilgang til toalett i meråpenttid?

Hva er meråpentsystemet?

Vi anbefaler at det som basis for tjenesten benyttes et meråpentsystem som kan snakke med biblioteksystemet. På denne måten er man sikret enkel tilgang til besøksstatistikk og et system som kan administreres av de ansatte selv dersom for eksempel avvik medfører at meråpenttilbudet må skrus av.
Enkelte kommuner har en egen tjeneste for tilgangsstyring av offentlige lokaler (Aktiv kommune, Oslonøkkelen ol), og det er ingenting i veien for å tilby en slik tilgangskontroll – enten som det eneste tilbudet, eller som et supplement til bibliotekets egne meråpentsystem.

Alarmporter

Alarmportene kan brukes for å forhindre svinn/tyveri og for besøkstelling, men de er ingen forutsetning for meråpent. Det er fullt mulig å meråpne et bibliotek uten at samlingen er digitalt merket (RFID). Du kan erstatte mange tapte bøker for det en alarmportal koster, og mange meråpne bibliotek, blant annet de fleste lokalbibliotekene i Oslo, har i dag ikke alarmportaler. Det er til og med bibliotek som har besluttet å fjerne alarmportalene etter at de er installert, slik som Alver folkebibliotek i Vestland: 

Alarmportalene skaper mer problemer enn de er til nytte. Folk opplever det som ubehagelig og utrygt når alarmen går. Det skaper dårlig stemning, og svinnet er uansett ikke stort.

Biblioteksjef Trine Helene Rikheim Pete, Alver kommune