God planlegging
Hvor mye skal jeg ha med?
Dette er en klassisk utfordring. Noen kaller det «information overload» eller «infobesity». Utfordringen for mange bibliotekarer er at de har svært begrenset tid med studentene. Ofte en, eller i beste fall to, timer i løpet av et år – og mange ganger ikke engang det. Kanskje man får tildelt en to-timers forelesning i forbindelse med studentenes bacheloroppgaver? Kanskje man får en times innledning om kildebruk i første semester? Det er fristende for mange undervisningsbibliotekarer å ta med «alt», for når får man tilgang til studentene igjen? Faren ved dette er at vi overvelder studentene med informasjon som de ikke klarer å ta til seg på så kort tid og dermed ender opp med å føle seg dumme eller redde for å stryke på oppgaven eller liknende. Som Kaplowitz (2012) sa det: «I had fallen into the ‘tyranny of coverage’ trap and had committed the ultimate ‘teaching hubris’ mistake – if I tell them, they will know» (s. 4).
Vi ønsker heller å ta en mer studentorientert tilnærming i dette kurset. I stedet for å si: «Hvor mye må jeg dekke i timen?» sier vi: «Hvordan kan jeg legge til rette for at studentene lærer de mest grunnleggende prinsippene?» Lag opplegg som gjør at studentene forstår, ikke bare husker. (Se gjerne «aktiv læring» i en annen modul i dette kurset.)
En god tommelfingerregel kan være at studentene skal forstå tre ting i løpet av en time. Det kan ikke være store, komplekse ting, men håndterbare enheter som motiverer studentene til å lære mer om temaet selv og ønsker å øve seg på det.
Hvis vi ser på Anderson og Krathwohls (2001) nytolkning av Blooms taxonomi kan vi altså dele inn i ulike læringsmål: vil vi at studentene skal huske noe, forstå noe, bruke noe, analysere noe, evaluere noe eller skape noe? Det legger grunnlaget for hva vi vektlegger. Disse tre tingene studentene skal ha med seg fra timen kan bestå av ulike læringsmål.
Et eksempel:
Jeg vil at studentene mine skal huske at Harvard-stilen er den foretrukne referansestilen for det instituttet de tilhører, jeg vil at de skal forstå i hvilke tilfeller de må henvise til kilder og jeg vil at de skal være i stand til å gjøre det i praksis. Det er tre ting som er nederst i Blooms taksonomi, altså huske, forstå og bruke. Da må jeg legge opp undervisningen min etter hva jeg ønsker at studentene skal lære. Dersom jeg derimot ønsker å legge vekt på ting høyere i taksonomien, som f.eks. analysere, evaluere eller skape, så må jeg kanskje bare fokusere på én ting i stedet for tre. Det er fordi det er mer tidkrevende og komplekst å utvikle forståelse i den delen av pyramiden.
Referanser:
Anderson, L. W., & Krathwohl, D. R. (2001). A Taxonomy for learning, teaching, and assessing: a revision of Bloom’s Taxonomy of educational objectives. Longman.
Kaplowitz, J. R. (2012). Transforming information literacy instruction using learner-centered teaching. Facet Publishing.
Undervisningsplanlegging- modeller
Det er utarbeida mange modellar for undervisningsplanlegging. Modellan er til hjelp i planlegginga for å hugse på kva som er målet med undervisning, kva ressursar har eg, kven er det som skal lære noko, korleis skal eg gjere det osb.
I ein norsk undervisningskontekst er det vanleg å bruke den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal & Lieberg, 1978) som plattform når ein skal planlegge undervisning. Dei seks faktorane er likeverdige og har ein relasjon til kvarandre, ingen kjem før andre. I forkant av undervisning er det viktig å tenke gjennom desse faktorane. Wikipedia har ein god summarisk gjennomgang av dei ulike faktorane, og om denne ser kjend ut er det fordi det er en gjennomgang av den her.
Dette er ikkje vanskeleg å overføre til ein bibliotekkontekst. Likevel har vårt fagmiljø prøvd å lage eigne modellar, td. presenterer Booth (2010) USER-modellen i kapittel 8. Dette er ein firefeltsmodell som tar for seg stega: Forstå -Struktur – Engasjer og Reflekter, med 8 underkategorier. Fordelen med denne modellen er at den er knytt til bibliotekarens oppgåve og med det lettare å overføre til vår undervisning. Det er en ganske fin gjennomgang av metoden tilgjengelig her.
I boka til Saunders og Wong (2020) tek kap 8 Establishing Learning Goals and Outcomes tips til korleis ein kan planlegge undervisning og tek utgangspunkt til ein modell av Wiggins & McTighe, 2005. Ho presenterer fleire tips og forslag til korleis ein kan legge til rette for læring. Nokre av desse er omhandla i på ‘denne plattformen’ (skal vi lage interne lenker?
Referanser
Bjørndal, B., & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken?: En innføring i didaktiske emner og begreper. Aschehoug.
Booth, C. (2010). Reflective Teaching, Effective Learning: Instructional Literacy for Library Educators. American Library Association Editions. http://ebookcentral.proquest.com/lib/hioa/detail.action?docID=675848
Saunders, L., & Melissa A. Wong. (2020). Instruction in libraries and information centers: An introduction (s. IX, 389). Windsor & Downs press. https://doi.org/10.21900/wd.12
Jeg underviser studenter i forvaltningsinformatikk på masternivå i «Informasjonssøking og referanselære». Studentene skal i løpet av 90 minutter lære hvordan de finner akademisk litteratur og rettskilder til et selvvalgt prosjekt som skal innleveres og vurderes også etter hva de lærer i min undervisning. De skal lære hvordan de praktisk kan gjennomføre søk til litteraturstudier, hvordan de velger ut litteratur og kilder, og hvordan de bruker kilder, lager fotnoter og litteraturliste. De har på forhånd lært hva en litteraturstudie er og hvordan slike brukes i forskning.
Jeg har undervist i dette emnet noen år, vet hva studentene sliter med i denne prosessen og har fått gode tilbakemeldinger på opplegget.
Til undervisningen lager jeg ikke powerpoint, men en oversikt i Word over hva de skulle lære, som vi tar opp og ser på underveis. Denne oversikten blir utvidet med en oppsummering av diskusjonene våre og lagt i Canvas etter at vi er ferdige. Vi utvikler denne oppsummeringen delvis sammen, samtidig som «vi» lærer det vi går gjennom.
Vi begynner første time med å repetere hva studentene forstår med litteraturstudier, hvor de vil søke, og hva slags kilder de trenger. På grunn av Covid19-pandemien måtte vi dette semesteret ha undervisningen på Zoom. Jeg fikk studentene til å skru på kamera. Ellers er det å få involvert alle studentene en utfordring, men er nok lettere fysisk enn på Zoom. Jeg prøver å være personlig ved å fortelle litt om meg selv, og trygge studentene slik at de ikke synes det er skummelt å delta.
Metainfo: (Når det ikke er så mange studenter i Zoom opplever jeg at det er enklere å få dem til å prate enn når det er mange. Hvis det er mange studenter (kanskje mer enn 10-15) er det enklere å få studentene til å skrive i chat. Når det er mange studenter er det også lurt å være flere lærere eller ha hjelpere, eller du kan si at du tar opp spørsmål og tilbakemeldinger fra chatten i tildelte deler av undervisningen.)
Hvis diskusjonen går trått er det greit å ha forberedt noen spørsmål som er relevante for en søkeprosess for å finne vitenskapelig litteratur. Hvis ingen svarer muntlig kan de skrive i chatten (eller i Mentimeter som jeg bruker i fysisk undervisning).
Fordi jeg har merket at studentene ikke tenker på at det nettopp er vitenskapelig litteratur de skal finne, snakker vi om hva de har lest av vitenskapelig litteratur tidligere, og hvordan de har funnet denne. Videre hva de forbinder med vitenskapelig litteratur og hvilke former den kommer i innen deres fag. Igjen – hvis det er mange studenter – kan diskusjoner og innspill gjøres i chat, Mentimeter, Padlet eller andre verktøy.
Mens studentene definerer hva litteraturoversikter er og hvordan vi utfører søk for å utvikle dem jobber vi sammen om å lage noen søk i forskjellige databaser. Det vi lærer av søkene diskuterer vi og går gjennom prinsipper for søk samtidig. Boolske søk blir demonstrert via video som jeg har funnet på nettet.
Jeg forbereder alltid noen aktuelle søkeord som vi leker oss med sammen og studentene diskuterer og prøver ut i små grupper. De skal forklare med egne ord hva boolske operatorer gjør.
Vi har så en kjapp konkurranse om hvem som vet navnet på flest databaser og nettsider det er relevant å søke i eller slå opp på, for å finne litteratur og kilder i fagene som inngår i forvaltningsinformatikk.
Første time planlegges slik:
Andre time
Basert på det «vi» lærer i den første timen skal hver og en lage en søkestrategi for sin egen prosjektoppgave. Jeg har erfart at denne øvelsen kan være vanskelig å engasjere studentene i, derfor gir jeg dem kort tid, og så gir jeg noen kjappe råd i etterkant. Du tenker kanskje på hvorfor jeg beholder øvelsen når den ikke fungerer optimalt. Grunnen er at studentene får repetert det de gikk gjennom forrige time, samtidig som de kan bruke dette som en begynnelse til prosjektoppgaven. Fordi studenten ikke er så mange (10-15) pleier jeg å si at de kan sende strategien til meg i etterkant, i bearbeidet utgave, og så kan vi snakke med hverandre og diskutere hva som eventuelt kan gjøres annerledes.
Hvis det er mange studenter kan det for eksempel utarbeides noen eksempler på søkestrategier på forhånd, som kan diskuteres i plenum, eventuelt at studentene diskuterer to og to. Lag gjerne noen eksempler som ikke er så gode og sammenlikn med noen gode. Jeg samler slike eksempler når jeg hjelper studenter i søk gjennom året.
Vi går så over til å snakke om valg av litteratur og kilder til litteraturstudien og «repeterer» kildekritikk. Jeg opplever at kildekritikk alltid er litt vanskelig å dra studentene i gang med, fordi de tror at de kan det. Derfor har jeg funnet ut at de kan svare på påstander om kildekritikk i Mentimeter, og så kan vi sammenlikne i forhold til om de har svart likt eller ulikt. Studentene svarer som regel ganske ulikt, noe som er et godt utgangspunkt for diskusjon.
Til slutt snakker vi om kildebruk. Dette er også noe disse studentene tror de er gode på. Jeg gir dem i oppgave å lage fotnoter og litteraturlisteinnførsler på enkelte kilder som jeg vet er litt vanskelige og da blir de som regel litt i stuss. Jeg gir dem for eksempel tre eksempler på rapporter de skal vise til (fordi disse studentene bruker en del rapporter) og sørger for at en er med forfatter på tittelbladet, mens en er uten forfatter og utgitt av en organisasjon, og en er utgitt av en organisasjon hvor forfatteren står i et forord eller i innledningen. Eller et eksempel hvor et kapittel i en bok har forfatter. Samtidig med at vi holder på med dette snakker vi om hvilke kilder som brukes i en litteraturstudie. Bruker vi rapporter? Hva med forarbeider til lover?
Andre time planlegges slik
- 10 min søkestrategi til eget prosjekt – 5 minutter av dette er egenarbeid
- 10 min kildekritikk og Mentimeter
- 25 min kildebruk
Baklengs planlegging (Backwards planning)
Baklengs planlegging er en mye brukt planleggingsmetode for undervisning utviklet av G. P. Wiggings og J. McTighe i boka «Understanding by design» (Wiggins & McTighe, 2005).
Metoden går, som navnet sier, ut fra å planlegge undervisning omvendt, altså fra resultatet man ønsker å oppnå, og ikke fra innholdet man ønsker å undervise i.
Enkelt forklart skjer det i tre steg: Man starter alltid med å sette opp læringsmålene, kompetansen man ønsker at studentene skal ha fått på slutten av timen. Deretter velger man den vurderingsformen som best kan måle om læringsmålene er oppnådd. Først i et tredje steg blir undervisningen fylt med innhold og aktiviteter som skal passe til læringsmålene man har satt (Black & Allen, 2019).
Hva betyr dette for undervisning i informasjonskompetanse? Hvis jeg bestemmer meg for læringsmål først, vil det igjen ha konsekvenser for innholdet i timen og hvordan den blir bygget opp. Jeg vil unngå den klassiske fellen å stappe timen full med alt jeg tror studentene trenger å vite. Siden det er en fast del i metoden å planlegge hvordan kompetansen skal måles, fokuserer jeg på læringsutbytte før formidling. Metoden vil dermed gi bedre struktur og flyt i timen.
Samtidig peker Black & Allen på utfordringer for bibliotekarer: God samarbeid med faglærerne er nødvendig for å kunne sette relevante læringsmål, og noen ganger vanskelig (Black & Allen, 2019). Vi går inn på samarbeid med faglærere flere steder i dette kurset. De mener også at det ikke alltid er mulig å gjøre undervisningen så lett forståelig som metoden legger opp til, f. eks. hvis en database har et komplisert grensesnitt som er vanskelig å forstå for studentene (Black & Allen, 2019).
Jeg anbefaler å se på denne videoen der professor Henning Fjørtoft fra lærerutdanningen ved NTNU forklarer hva baklengs planlegging er og hvordan det fungerer. Spesielt starten er relevant.
Black, S., & Allen, J. D. (2019). Part 9: Planning Instruction. The Reference Librarian, 60(2), 93-108. doi:10.1080/02763877.2019.1571469
Wiggins, G. P., & McTighe, J. (2005). Understanding by design (Expanded 2nd ed.). Alexandria, Virginia: Association for Supervision and Curriculum Development.