God planlegging
Hvor mye skal jeg ha med?
Dette er en klassisk utfordring. Noen kaller det «information overload» eller «infobesity». Utfordringen for mange bibliotekarer er at de har svært begrenset tid med studentene. Ofte en, eller i beste fall to, timer i løpet av et år – og mange ganger ikke engang det. Kanskje man får tildelt en to-timers forelesning i forbindelse med studentenes bacheloroppgaver? Kanskje man får en times innledning om kildebruk i første semester? Det er fristende for mange undervisningsbibliotekarer å ta med «alt», for når får man tilgang til studentene igjen? Faren ved dette er at vi overvelder studentene med informasjon som de ikke klarer å ta til seg på så kort tid og dermed ender opp med å føle seg dumme eller redde for å stryke på oppgaven eller liknende. Som Kaplowitz (2012) sa det: «I had fallen into the ‘tyranny of coverage’ trap and had commited the ultimate ‘teaching hubris’ mistake – if I tell them, they will know» (s. 4).
Vi ønsker heller å ta en mer studentorientert tilnærming i dette kurset. I stedet for å si: «Hvor mye må jeg dekke i timen?» sier vi: «Hvordan kan jeg legge til rette for at studentene lærer de mest grunnleggende prinsippene?» Lag opplegg som gjør at studentene forstår, ikke bare husker. (Se gjerne «aktiv læring» i en annen modul i dette kurset.)
En god tommelfingerregel kan være at studentene skal forstå tre ting i løpet av en time. Det kan ikke være store, komplekse ting, men håndterbare enheter som motiverer studentene til å lære mer om temaet selv og ønsker å øve seg på det.
Hvis vi ser på Anderson og Krathwohls nytolkning av Blooms taxonomi kan vi altså dele inn i ulike læringsmål: vil vi at studentene skal huske noe, forstå noe, bruke noe, analysere noe, evaluere noe eller skape noe? Det legger grunnlaget for hva vi vektlegger. Disse tre tingene studentene skal ha med seg fra timen kan bestå av ulike læringsmål.
Et eksempel:
Jeg vil at studentene mine skal huske at Harvard-stilen er den foretrukne henvisningsstilen for det instituttet de tilhører, jeg vil at de skal forstå i hvilke tilfeller de må henvise til kilder og jeg vil at de skal være i stand til å gjøre det i praksis. Det er tre ting som er nederst i Blooms taksonomi, altså huske, forstå og bruke. Da må jeg legge opp undervisningen min etter hva jeg ønsker at studentene skal lære. Dersom jeg derimot ønsker å legge vekt på ting høyere i taksonomien, som f.eks. analysere, evaluere eller skape, så må jeg kanskje bare fokusere på én ting i stedet for tre. Det er fordi det er mer tidkrevende og komplekst å utvikle forståelse i den delen av pyramiden.
Referanser:
Anderson, L. W., & Krathwohl, D. R. (2001). A Taxonomy for learning, teaching, and assessing: a revision of Bloom’s Taxonomy of educational objectives. Longman.
Kaplowitz, J. R. (2012). Transforming information literacy instruction using learner-centered teaching. Facet Publishing.
Eksempler på hvordan du kan planlegge en time
Her er et eksempel på hvordan du kan gjøre planleggingen av en time. Husk at det er mange måter å gjøre det på, og du må finne den undervisningsformen som passer deg, klasserommet og studentenes øvrige situasjon (f.eks. hvilke oppgaver de jobber med i tidsrommet).
Før timen starter
Det starter kanskje med at du blir ringt opp eller får en e-post. En underviser vil ha deg inn i kurset sitt. Så hva gjør du da?
Ofte er ikke bestillerne klar over hva bibliotekarene kan gi opplæring i, så bestillingen blir nokså ullent: «Bare kjør på, du». Da er det fare for at du vil snakke forbi studentene og at de opplever timen din som lite relevant.
Prøv å ha en dialog med emneansvarlig om hva som kan passe for hans studenter. Skal de skrive en oppgave nå? Hva handler denne om? Hvor i studieløpet er studentene, er de ferske eller kan de allerede en del om informasjonskompetanse? Skal du holde en kort intro eller et grundig kurs i søk? Sitering og referering? Hvor mye tid skal du få til rådighet? Kommer han til å være der sammen med deg (noe som ofte fungerer veldig bra) eller gjør du alt alene?
Eller det starter kanskje med at dere i biblioteket bestemmer dere for å holde kurs med påmelding som er åpne for alle. Studentene er gjennomgående ikke gode nok i søk ser dere, og det ønsker dere å gjøre noe med.
Læringsmål
Når du har funnet ut så mye som mulig om rammene for timen, kan du starte med å sette opp læringsmål. Hva skal studentene kunne når de har hatt kurs med deg?
Jeg anbefaler virkelig å sette opp timer ut fra læringsmålene. Uten læringsmål har undervisning en tendens til å bli rotete og utydelig for studentene, og mest sannsynlig også for fullstappet med innhold. Da blir læringseffekten heller dårlig. Bruk gjerne metoden baklengs planlegging som er beskrevet ovenfor.
Timens faser
Som en forskningsartikkel har også en undervisningstime et fast oppsett som man typisk kan kjenne igjen og støtte seg på.
Jeg pleier å dele timene mine inn i en oppstartsfase, en arbeidsfase og en avslutning, og gjerne en buffer i tilfelle jeg skulle ha tid til overs.
1) Oppstart
Ta fem minutter i starten av timen for å «varme opp» deg selv og studentene, ikke gå rett på sak. Hvorfor? På denne måten hjelper du studentene med å innstille seg på timen og fokusere på det som skal komme. Du ønsker å skape interesse og motivere til timen.
Dette kan gjøres på mange måter, og her er noen eksempler: En aktuell avisartikkel om plagiering kan skape nysgjerrighet. Studentene kan bes om å skrive opp det de vet om et tema (alternativt: det de ønsker å vite om et tema) på gule lapper som kan danne grunnlag for en diskusjon. Studentene kan bes om å sette sammen et puslespill som gir den grunnleggende oppskriften for søketeknikk.
På engelsk kalles grepene man gjør i denne fasen for «icebreaker», et søk på nettet vil gi deg mange flere tips.
2) Arbeidsfase – lære og øve
Arbeidsfasen er «hoveddelen» av timen. Her skal studentene tilegne seg den kunnskapen de trenger for å nå læringsmålene som er satt.
Nå gjelder det å finne rett arbeidsform til innholdet du ønsker å formidle. Skal du holde et foredrag eller vise frem? Skal du kun gi oppgaver? Skal studentene jobbe alene, to og to, eller i gruppe? Denne oversikten viser de forskjellige undervisningsformene:
Jeg anbefaler også å lese artikkelen fra Black og Allen, der de reflekterer rundt «Worked example effect» og «problem based, discovery and inquiry learning”. «Worked example effect» betyr at læreren f. eks. viser frem et databasesøk mens studentene følger med. Oppdagelsesbasert læring vil ikke gi føringer, og studenten skal ha mulighet til å styre læringsprosessen selv.
Black, S., & Allen, J. D. (2019). Part 9: Planning Instruction. The Reference Librarian, 60(2), 93-108. doi:10.1080/02763877.2019.1571469
3) Buffer
Noen ganger blir man ferdig med det man ville gjøre raskere enn man hadde trodd. Derfor kan det være lurt å legge inn en liten ekstraoppgave på slutten som strengt tatt ikke er nødvendig, men som gir studentene en ekstra sjanse for øving eller fordypning.
4) Avrunding – evaluering
Evaluering på slutten av timen er en god ting å gjøre, både for å sjekke ut om studentene har nådd læringsmålene, men også for videreutvikling av innhold og opplegg. Vi ha laget en egen innførsel om evaluering i den digitale verktøykassa i kurset her.
Selv pleier jeg ofte å runde av ved å la studentene se på de gule lappene de jobbet med i starten av timen. Har de lært noe nytti forhold til det de skrev da? Har de lært det de hadde behov for?
Hjelpemidler
Hjelpemidler er alt du trenger for å kunne gjennomføre timen. Kan være Powerpint, internett, gule lapper, legoklosser, puslespill, tavle og kritt, ark med arbeidsoppgaver, flip over, … Listen er utømmelig.
Lage en plan for undervisningstimen
Det er lurt å ha en plan! En plan gir undervisningen struktur. En plan trygger deg som underviser. Det er fort gjort å hoppe over et viktig trinn eller gå seg bort i uviktige detaljer, og en plan skjerper deg. Har du en plan, kan du også bevisst velge å legge den til side hvis du ser at den ikke fungerer som tenkt.
Planen går ut fra læringsmålene du har satt. I planen setter du f. eks. opp innholdet du ønkser å undervise i i de forskjellige fasene av timen. Du noterer hjelpemidlene du trenger, og ikke minst hvor lang tid du ønsker å bruke for de enkelte undervisningsdelene. Å sette opp tid har reddet mange – da finner man nemlig fort ut at man er nødt til å begrense seg, og kan dobbeltsjekke om læringsmålene er satt realistisk i forhold til hva som er mulig å gjennomgå i timen.
Her ser du et eksempel for en tradisjonell undervisningsplan. Timen ble gitt til masterstudenter i pedagogikk som skulle i gang med masteroppgaven sin, og som hadde egen problemstilling klar.
Undervisningsplanlegging- modeller
Det er utarbeida mange modellar for undervisningsplanlegging. Modellan er til hjelp i planlegginga for å hugse på kva som er målet med undervisning, kva ressursar har eg, kven er det som skal lære noko, korleis skal eg gjere det osb.
I ein norsk undervisningskontekst er det vanleg å bruke den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal & Lieberg, 1978) som plattform når ein skal planlegge undervisning. Dei seks faktorane er likeverdige og har ein relasjon til kvarandre, ingen kjem før andre. I forkant av undervisning er det viktig å tenke gjennom desse faktorane. Wikipedia har ein god summarisk gjennomgang av dei ulike faktorane, og om denne ser kjend ut er det fordi det er en gjennomgang av den her.
Dette er ikkje vanskeleg å overføre til ein bibliotekkontekst. Likevel har vårt fagmiljø prøvd å lage eigne modellar, td. presenterer Booth (2010) USER-modellen i kapittel 8. Dette er ein firefeltsmodell som tar for seg stega: Forstå -Struktur – Engasjer og Reflekter, med 8 underkategorier. Fordelen med denne modellen er at den er knytt til bibliotekarens oppgåve og med det lettare å overføre til vår undervisning. Det er en ganske fin gjennomgang av metoden tilgjengelig her.
I boka til Saunders og Wong (2020) tek kap 8 Establishing Learning Goals and Outcomes tips til korleis ein kan planlegge undervisning og tek utgangspunkt til ein modell av Wiggins & McTighe, 2005. Ho presenterer fleire tips og forslag til korleis ein kan legge til rette for læring. Nokre av desse er omhandla i på ‘denne plattformen’ (skal vi lage interne lenker?
Referanser
Bjørndal, B., & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken?: En innføring i didaktiske emner og begreper. Aschehoug.
Booth, C. (2010). Reflective Teaching, Effective Learning: Instructional Literacy for Library Educators. American Library Association Editions. http://ebookcentral.proquest.com/lib/hioa/detail.action?docID=675848
Saunders, L., & Melissa A. Wong. (2020). Instruction in libraries and information centers: An introduction (s. IX, 389). Windsor & Downs press. https://doi.org/10.21900/wd.12
Jeg underviser studenter i forvaltningsinformatikk på masternivå i «Informasjonssøking og referanselære». Studentene skal i løpet av 90 minutter lære hvordan de finner akademisk litteratur og rettskilder til et selvvalgt prosjekt som skal innleveres og vurderes også etter hva de lærer i min undervisning. De skal lære hvordan de praktisk kan gjennomføre søk til litteraturstudier, hvordan de velger ut litteratur og kilder, og hvordan de bruker kilder, lager fotnoter og litteraturliste. De har på forhånd lært hva en litteraturstudie er og hvordan slike brukes i forskning.
Jeg har undervist i dette emnet noen år, vet hva studentene sliter med i denne prosessen og har fått gode tilbakemeldinger på opplegget.
Til undervisningen lager jeg ikke powerpoint, men en oversikt i Word over hva de skulle lære, som vi tar opp og ser på underveis. Denne oversikten blir utvidet med en oppsummering av diskusjonene våre og lagt i Canvas etter at vi er ferdige. Vi utvikler denne oppsummeringen delvis sammen, samtidig som «vi» lærer det vi går gjennom.
Vi begynner første time med å repetere hva studentene forstår med litteraturstudier, hvor de vil søke, og hva slags kilder de trenger. På grunn av Covid19-pandemien måtte vi dette semesteret ha undervisningen på Zoom. Jeg fikk studentene til å skru på kamera. Ellers er det å få involvert alle studentene en utfordring, men er nok lettere fysisk enn på Zoom. Jeg prøver å være personlig ved å fortelle litt om meg selv, og trygge studentene slik at de ikke synes det er skummelt å delta.
Metainfo: (Når det ikke er så mange studenter i Zoom opplever jeg at det er enklere å få dem til å prate enn når det er mange. Hvis det er mange studenter (kanskje mer enn 10-15) er det enklere å få studentene til å skrive i chat. Når det er mange studenter er det også lurt å være flere lærere eller ha hjelpere, eller du kan si at du tar opp spørsmål og tilbakemeldinger fra chatten i tildelte deler av undervisningen.)
Hvis diskusjonen går trått er det greit å ha forberedt noen spørsmål som er relevante for en søkeprosess for å finne vitenskapelig litteratur. Hvis ingen svarer muntlig kan de skrive i chatten (eller i Mentimeter som jeg bruker i fysisk undervisning).
Fordi jeg har merket at studentene ikke tenker på at det nettopp er vitenskapelig litteratur de skal finne, snakker vi om hva de har lest av vitenskapelig litteratur tidligere, og hvordan de har funnet denne. Videre hva de forbinder med vitenskapelig litteratur og hvilke former den kommer i innen deres fag. Igjen – hvis det er mange studenter – kan diskusjoner og innspill gjøres i chat, Mentimeter, Padlet eller andre verktøy.
Mens studentene definerer hva litteraturoversikter er og hvordan vi utfører søk for å utvikle dem jobber vi sammen om å lage noen søk i forskjellige databaser. Det vi lærer av søkene diskuterer vi og går gjennom prinsipper for søk samtidig. Boolske søk blir demonstrert via video som jeg har funnet på nettet.
Jeg forbereder alltid noen aktuelle søkeord som vi leker oss med sammen og studentene diskuterer og prøver ut i små grupper. De skal forklare med egne ord hva boolske operatorer gjør.
Vi har så en kjapp konkurranse om hvem som vet navnet på flest databaser og nettsider det er relevant å søke i eller slå opp på, for å finne litteratur og kilder i fagene som inngår i forvaltningsinformatikk.
Første time planlegges slik:
Andre time
Basert på det «vi» lærer i den første timen skal hver og en lage en søkestrategi for sin egen prosjektoppgave. Jeg har erfart at denne øvelsen kan være vanskelig å engasjere studentene i, derfor gir jeg dem kort tid, og så gir jeg noen kjappe råd i etterkant. Du tenker kanskje på hvorfor jeg beholder øvelsen når den ikke fungerer optimalt. Grunnen er at studentene får repetert det de gikk gjennom forrige time, samtidig som de kan bruke dette som en begynnelse til prosjektoppgaven. Fordi studenten ikke er så mange (10-15) pleier jeg å si at de kan sende strategien til meg i etterkant, i bearbeidet utgave, og så kan vi snakke med hverandre og diskutere hva som eventuelt kan gjøres annerledes.
Hvis det er mange studenter kan det for eksempel utarbeides noen eksempler på søkestrategier på forhånd, som kan diskuteres i plenum, eventuelt at studentene diskuterer to og to. Lag gjerne noen eksempler som ikke er så gode og sammenlikn med noen gode. Jeg samler slike eksempler når jeg hjelper studenter i søk gjennom året.
Vi går så over til å snakke om valg av litteratur og kilder til litteraturstudien og «repeterer» kildekritikk. Jeg opplever at kildekritikk alltid er litt vanskelig å dra studentene i gang med, fordi de tror at de kan det. Derfor har jeg funnet ut at de kan svare på påstander om kildekritikk i Mentimeter, og så kan vi sammenlikne i forhold til om de har svart likt eller ulikt. Studentene svarer som regel ganske ulikt, noe som er et godt utgangspunkt for diskusjon.
Til slutt snakker vi om kildebruk. Dette er også noe disse studentene tror de er gode på. Jeg gir dem i oppgave å lage fotnoter og litteraturlisteinnførsler på enkelte kilder som jeg vet er litt vanskelige og da blir de som regel litt i stuss. Jeg gir dem for eksempel tre eksempler på rapporter de skal vise til (fordi disse studentene bruker en del rapporter) og sørger for at en er med forfatter på tittelbladet, mens en er uten forfatter og utgitt av en organisasjon, og en er utgitt av en organisasjon hvor forfatteren står i et forord eller i innledningen. Eller et eksempel hvor et kapittel i en bok har forfatter. Samtidig med at vi holder på med dette snakker vi om hvilke kilder som brukes i en litteraturstudie. Bruker vi rapporter? Hva med forarbeider til lover?
Andre time planlegges slik
- 10 min søkestrategi til eget prosjekt – 5 minutter av dette er egenarbeid
- 10 min kildekritikk og Mentimeter
- 25 min kildebruk
Baklengs planlegging (Backwards planning)
Baklengs planlegging er en mye brukt planleggingsmetode for undervisning utviklet av G. P. Wiggings og J. McTighe i boka «Understanding by design» (Wiggins & McTighe, 2005).
Metoden går, som navnet sier, ut fra å planlegge undervisning omvendt, altså fra resultatet man ønsker å oppnå, og ikke fra innholdet man ønsker å undervise i.
Enkelt forklart skjer det i tre steg: Man starter alltid med å sette opp læringsmålene, kompetansen man ønsker at studentene skal ha fått på slutten av timen. Deretter velger man den vurderingsformen som best kan måle om læringsmålene er oppnådd. Først i et tredje steg blir undervisningen fylt med innhold og aktiviteter som skal passe til læringsmålene man har satt (Black & Allen, 2019).
Hva betyr dette for undervisning i informasjonskompetanse? Hvis jeg bestemmer meg for læringsmål først, vil det igjen ha konsekvenser for innholdet i timen og hvordan den blir bygget opp. Jeg vil unngå den klassiske fellen å stappe timen full med alt jeg tror studentene trenger å vite. Siden det er en fast del i metoden å planlegge hvordan kompetansen skal måles, fokuserer jeg på læringsutbytte før formidling. Metoden vil dermed gi bedre struktur og flyt i timen.
Samtidig peker Black & Allen på utfordringer for bibliotekarer: God samarbeid med faglærerne er nødvendig for å kunne sette relevante læringsmål, og noen ganger vanskelig (Black & Allen, 2019). Vi går inn på samarbeid med faglærere flere steder i dette kurset. De mener også at det ikke alltid er mulig å gjøre undervisningen så lett forståelig som metoden legger opp til, f. eks. hvis en database har et komplisert grensesnitt som er vanskelig å forstå for studentene (Black & Allen, 2019).
Jeg anbefaler å se på denne videoen der professor Henning Fjørtoft fra lærerutdanningen ved NTNU forklarer hva baklengs planlegging er og hvordan det fungerer. Spesielt starten er relevant.
Black, S., & Allen, J. D. (2019). Part 9: Planning Instruction. The Reference Librarian, 60(2), 93-108. doi:10.1080/02763877.2019.1571469
Wiggins, G. P., & McTighe, J. (2005). Understanding by design (Expanded 2nd ed.). Alexandria, Virginia: Association for Supervision and Curriculum Development.