Aktiv læring

Hva menes med aktiv læring?

Aktiv læring et begrep som gjennom mange år er blitt brukt innen undervisning og læring, og som har sine røtter i den konstruktivistiske tilnærmingen til læring (Pritchard, 2014). Tanken er at studentene selv skal spille en aktiv rolle i sin egen læring i stedet for å være passive mottakere. Dersom studentene selv må være aktive, krever det at de tar i bruk den kunnskapen og de ferdighetene de allerede har, og bruker disse erfaringene for å tilegne seg ny kunnskap. Det er mange former for aktiv læring, og samarbeidslæring, problembasert læring og studentsentrert læring er nært beslektet. 

Tradisjonelt har forelesningen vært, og er fortsatt, en av de vanligste undervisningsformene i høyere utdanning. Fordelene ved forelesninger er at man kan undervise mange studenter samtidig og det er ofte komfortabelt for foreleseren, for man kan ha et manus eller et klart definert innhold som man føler seg trygg på. Ulempene er at det er svært senderstyrt og oppmuntrer ikke til aktiv deltakelse blant studentene. Mange er ukomfortable med å stille spørsmål eller kommentere i forsamlinger, og en forelesning vil ofte kunne passivisere studentene. Dessuten legger en tradisjonell forelesning ikke opp til refleksjon hos studentene og mange mister konsentrasjonen etter en liten stund (Walsh og Inala, 2010). 

Aktiv læring har noen fellesnevnere, blant annet at studentene selv skal utforske et nytt område, de skal være aktive i diskusjoner, de kan gjerne skrive tekster eller ha andre aktiviteter, men det skal innebære noe annet enn å passivt lytte. 

I de kommende emnene finner du eksempler på aktiv læring, og hvordan du kan bruke dette i undervisningen.