One-shot undervisning

One shot undervisning – Hva er det?

One-shot undervisning er et fast begrep i faglitteraturen som spiller på at bibliotekarer ofte bare får den ene muligheten til å undervise studentene. Saunders, Wong & Hinchliffe gir denne definisjonen: “Most other librarians rely on the “one-shot” instruction session, or workshop model, in which they meet with the specific audience as a group only once and often for a relatively short time period. Typically, we will not have an opportunity to communicate with the audience prior to the session, giving us little time to learn about our students.» (2020, kap. 7).
Bestillingen fra faglærer kan være diffus og utydelig og gå ut på å ta opp de vanlige «bibliotektingene» uten nærmere spesifisering (Belzowski & Robison, 2019).  Ett eksempel på one-shot undervisning er at man blir invitert i starten av semesteret for å holde en generell introduksjon om bibliotektilbudet, helt løsrevet fra faget studentene har valgt.

Undervisning bare en gang, og ofte uten å ha nok informasjon om konteksten rundt: Ikke så rart at one-shot har blitt uglesett i en periode. Det finnes mye litteratur som problematiserer og beskriver «the dreaded one-shot» (Belzowski & Robison, 2019).

Hvordan kan vi da sørge for best mulig læring til tross for utfordringene med one-shot? Realiteten er nå en gang slik at det ofte er den ene gangen man blir invitert i et emne. Flere bøker og artikler undersøker derfor også hvordan one-shot undervisning kan utføres på en god måte (f. eks. Buchanan & McDonough, 2017).

Vårt tips for en mest vellykket one-shot undervisning er å komme i kontakt med faglærer. Hva handler emnet om? Hvorfor ønsker han undervisning akkurat nå? Skal studentene skrive en oppgave, og hvis ja, når? Det virker som om god timing på undervisning, gjerne samtidig som studentene skal skrive en konkret oppgave, gir bedre effekt på studentenes læring (Daland, 2015). Så kanskje undervisningen fra biblioteket blir best om den flyttes litt i tid? Kan jeg få tilsendt oppgaveteksten? Er det mulig at faglærer blir med i undervisningen og bidrar?
Etter hvert blir da undervisningsoppdraget tydeligere, og man kan lande på hva det skal handle om denne gangen. Kanskje er det viktig med søketeknikk akkurat nå, og hvor mye i dybden skal man gå i så tilfelle? Kan jeg få tilsendt viktige nøkkelord, slik at jeg kan lage et opplegg som passer mest mulig til faget? Kanskje det passer best med en økt om sitering og referering? Har faglærer gode tips for referanser som kan brukes som eksempel?

Noe annet som ofte blir diskutert er hvordan studentene kan aktiveres når man har lite tid til rådighet (f. eks. Walker & Pearce, 2014). Sjekk ut kapittelet «Didaktisk verktøykasse» i dette kurset for å finne metoder for å aktivere studenter i undervisning.