Tverrfaglighet

Eksempler på tverrfagligehet

Tverrfaglegheit er løfta fram som eit middel for å stimulere til innovasjon og kunnskapsutvikling i både styringsdokument og festtalar. Program og kurs blir kalla tverrfaglege for å framheve dette poenget. Får dette konsekvensar for bibliotekarens undervisning?

Integrasjon i faglege kontekstar er ein føresetnad for god læring og har vore ein av grunnane til at bibliotekarar jobbar utretteleg for å få undervisning inn i ein sterkare fagleg samanheng [LENKE: sjå x,y,z ]. I mange undervisningsinstitusjonar er bibliotekets undervisninga knytt til fag der til dømes oppgåveskriving er målet. Då får undervisning ein kontekst, eller ramme som kjennes relevant ut for både bibliotekar og student. I arbeid med å knytte undervisninga til faglege kontekstar støttar bibliotekaren seg ofte på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring – som jo er svært fagspesifikk. Mange bibliotekarar har spesialkompetanse innan eit gitt fagområde anten ved å ha ein formell bakgrunn,  eller at ein har opparbeider seg kompetanse gjennom å vere knytt til visse fagområde over tid og med det vere medlem i eit praksisfellesskap.

Når undervisninga er meir tverrfagleg kan dette bli utfordra. Då skal det fagspesifikke erstattast med tverrfaglege problemstillingar. Sterke fagspesifikke praksisar må tilpassast kvarandre (Gullbekk, 2016) og med det vert praksis endra.

 Det finnes ingen streng og allment akseptert definisjon på kva tverrfaglegheit er og i mange strategiske dokument blir dette framstilt nok så vagt og implisitt. I Bøyum et al. (2017) vert ulike forståingar for kva som ligg i dette omgrepet presentert. Desse er illustrert ved hjelp den vertikale aksen i modellen (lenke?). I det eine ytterpunktet ser vi at når fag vert handsama som likestilte, fagspesifikke kurs er undervisninga fleirfagleg. Her vil både student, bibliotekar og undervisar opptre som ekspertar frå ulike fagområde. I det andre ytterpunktet  er det full integrasjon mellom faga som inngår i undervisninga. I praksis vil det vere ulike gradar av integrasjon og samspel mellom dei fag som inngår og difor vil tverrfaglegheit variere mellom ytterpunkta noko vi finn støtte på i Apostels definisjon (sitert i Madsen, 2012, s. 3);

[…] an adjective describing the interaction among two or more different disciplines. This interaction may range from simple communication of ideas to the mutual integration of organizing concepts, methodology, procedures, epistemology, terminology, data, and organization of research and education in a fairly large field ({Citation}, 1972, s. 25–26).

Er målet total integrasjon mellom fag, altså tverrfaglegheit krev dette ein stor grad av openheit mot andre sine praksisar og verdsetjing av deira metodar, strategiar og teoriar. Dette vert av B. Wenger-Trayner og E. Wenger-Trayner (2014) kalla å krysse grenser mellom praksislandsskap. På denne måten vert nye praksisar danna, det vil seie, nye normer og delte forståingar for kva som er gyldig kunnskap innan dette nye tverrfaglege emnet.

I modellen ser vi altså at målet med tverrfaglegheit får følger for bibliotekets undervisning. Om undervisninga legg til rette for fleirfagleg innsats frå lærar og bibliotekar er det enkelt. Ein kan bidra med sin ekspertise inn til grenser mot andre fagområde og då overlate det til ein annan ekspert. Fagreferenten i biologi kan bidra med sin spesifikke kunnskap om informasjonsressursar og diskutere informasjonsbehov ut frå denne konteksten. Så kan sosiologen overta og presentere kjelder innan sine område. I ein tverrfagleg kontekst vil ein i større grad kjenne til fleire fagområde og med det terminologi, informasjonsressursar mm og i tillegg bidra inn i ein diskusjon om kva som er mest relevant i ein gitt tverrfagleg kontekst.

Bibliotekarens rettleiings- og undervisningspraksis vert utfordra på ein ny måte, då «evnen til å tenke tverrfaglig er et helt nytt mindset […] både for dem som studerer, dem som forsker, og dem som jobber i biblioteket» (Bøyum et al, 2017, s. 135). I artikkelen vert realismen i det idealet som ligg i tverrfaglegheit diskutert.  Dei konkludere med at i den meir ekstreme forma er dette noko urimeleg. Det er likevel viktig å minne om at forfattarane ikkje peiker på at dette er bibliotekarens ansvar åleine, men at det å gje god undervisning og rettleiing når faggrenser opnast må vere eit kollektivt ansvar.