Hvordan planlegge en time?

Eksempler på hvordan du kan planlegge en time

Her er et eksempel på hvordan du kan gjøre planleggingen av en time. Husk at det er mange måter å gjøre det på, og du må finne den undervisningsformen som passer deg, klasserommet og studentenes øvrige situasjon (f.eks. hvilke oppgaver de jobber med i tidsrommet).

Før timen starter

Det starter kanskje med at du blir ringt opp eller får en e-post. En underviser vil ha deg inn i kurset sitt. Så hva gjør du da?

Ofte er ikke bestillerne klar over hva bibliotekarene kan gi opplæring i, så bestillingen blir nokså ullent: «Bare kjør på, du». Da er det fare for at du vil snakke forbi studentene og at de opplever timen din som lite relevant.

Prøv å ha en dialog med emneansvarlig om hva som kan passe for hans studenter. Skal de skrive en oppgave nå? Hva handler denne om? Hvor i studieløpet er studentene, er de ferske eller kan de allerede en del om informasjonskompetanse? Skal du holde en kort intro eller et grundig kurs i søk? Sitering og referering? Hvor mye tid skal du få til rådighet? Kommer han til å være der sammen med deg (noe som ofte fungerer veldig bra) eller gjør du alt alene?

Eller det starter kanskje med at dere i biblioteket bestemmer dere for å holde kurs med påmelding som er åpne for alle. Studentene er gjennomgående ikke gode nok i søk ser dere, og det ønsker dere å gjøre noe med.

Læringsmål

Når du har funnet ut så mye som mulig om rammene for timen, kan du starte med å sette opp læringsmål. Hva skal studentene kunne når de har hatt kurs med deg?

Vi anbefaler virkelig å sette opp timer ut fra læringsmålene. Uten læringsmål har undervisning en tendens til å bli rotete og utydelig for studentene, og mest sannsynlig også for fullstappet med innhold. Da blir læringseffekten heller dårlig. Bruk gjerne metoden baklengs planlegging.

Timens faser

Som en forskningsartikkel har også en undervisningstime et fast oppsett som man typisk kan kjenne igjen og støtte seg på.
Jeg pleier å dele timene mine inn i en oppstartsfase, en arbeidsfase og en avslutning, og gjerne en buffer i tilfelle jeg skulle ha tid til overs.

1)      Oppstart

Ta fem minutter i starten av timen for å «varme opp» deg selv og studentene, ikke gå rett på sak. Hvorfor? På denne måten hjelper du studentene med å innstille seg på timen og fokusere på det som skal komme. Du ønsker å skape interesse og motivere til timen.

Dette kan gjøres på mange måter, og her er noen eksempler: En aktuell avisartikkel om plagiering kan skape nysgjerrighet. Studentene kan bes om å skrive opp det de vet om et tema (alternativt: det de ønsker å vite om et tema) på gule lapper som kan danne grunnlag for en diskusjon. Studentene kan bes om å sette sammen et puslespill som gir den grunnleggende oppskriften for søketeknikk.

På engelsk kalles grepene man gjør i denne fasen for «icebreaker», et søk på nettet vil gi deg mange flere tips.

2)     Arbeidsfase – lære og øve

Arbeidsfasen er «hoveddelen» av timen. Her skal studentene tilegne seg den kunnskapen de trenger for å nå læringsmålene som er satt.

Nå gjelder det å finne rett arbeidsform til innholdet du ønsker å formidle. Skal du holde et foredrag eller vise frem?  Skal du kun gi oppgaver? Skal studentene jobbe alene, to og to, eller i gruppe? Denne oversikten viser de forskjellige undervisningsformene:

Vi anbefaler også å lese artikkelen fra Black og Allen, der de reflekterer rundt «Worked example effect» og «problem based, discovery and inquiry learning”. «Worked example effect» betyr at læreren f. eks. viser frem et databasesøk mens studentene følger med. Oppdagelsesbasert læring vil ikke gi føringer, og studenten skal ha mulighet til å styre læringsprosessen selv.

Black, S., & Allen, J. D. (2019). Part 9: Planning Instruction. The Reference Librarian, 60(2), 93-108. doi:10.1080/02763877.2019.1571469

3)     Buffer

Noen ganger blir man ferdig med det man ville gjøre raskere enn man hadde trodd. Derfor kan det være lurt å legge inn en liten ekstraoppgave på slutten som strengt tatt ikke er nødvendig, men som gir studentene en ekstra sjanse for øving eller fordypning.

4) Avrunding – evaluering
Evaluering på slutten av timen er en god ting å gjøre, både for å sjekke ut om studentene har nådd læringsmålene, men også for videreutvikling av innhold og opplegg. Vi ha laget en egen innførsel om evaluering i den digitale verktøykassa i kurset her.

Selv pleier jeg ofte å runde av ved å la studentene se på de gule lappene de jobbet med i starten av timen. Har de lært noe nytti forhold til det de skrev da? Har de lært det de hadde behov for?

Hjelpemidler

Hjelpemidler er alt du trenger for å kunne gjennomføre timen. Kan være Powerpint,  internett, gule lapper, legoklosser, puslespill, tavle og kritt, ark med arbeidsoppgaver, flip over, …  Listen er utømmelig.