Innkjøpsordningen for litteratur er en statlig støtteordning for norske bokutgivelser. Ordningen administreres av Kulturdirektoratet som kjøper inn nye bøker (kulturfondbøker) og sender dem videre til norske folke- og skolebibliotek.
Mediebudsjettene i kommunene har i stor grad stått på stedet hvil mens prisene har økt og medietypene har blitt flere. Kulturfondet har derimot blitt indeksregulert, og kulturfondordningene har dermed relativt sett blitt viktigere for innholdet i norske folkebibliotek. I 2023 utgjorde disse ordningene mer enn halvparten av boktilveksten i norske folkebibliotek.
Den første av ordningene ble opprettet i 1965, den omfattet voksen skjønnlitteratur, og var en viktig del av grunnlaget for å etablere Norsk kulturfond og Norsk kulturråd samme år. Formålet var å øke salget av norske bøker, og skape bedre inntekter for forfatterne. I tillegg får alle tilgang til de nye bøkene gjennom folkebibliotekene. Innkjøpsordningen for barnelitteratur kom i 1978, og sakprosaordningen kom i 2005.
Siden desember 2014 har også e-bøker vært en del av innkjøpsordningen. Det betyr at en andel av de bokeksemplarene som kjøpes inn, leveres til bibliotekene og lånerne/leserne gjennom bibliotekenes e-bok-apper. (Mer om e-bøker i et senere avsnitt). Det betyr at e-bok-appen blir en enda viktigere del av det samlede tilbudet til lånerne dine.
Biblioteksentralen er Kulturrådets distributør, og de pakker og sender ut bøkene puljevis til alle landets folkebibliotek utover året. Biblioteksentralen har oversikt over puljene på sine nettsider, slik at man kan se hvilke titler som kommer. En fordelingsnøkkel basert på kommunenes innbyggertall bestemmer hvor mange sett av hver pulje folkebibliotekene får tilbud om å motta.
Innkjøpsordningene er viktige for både forfatterne, forlagene. bibliotekene og leserne. De sikrer leserne tilgang til en variert samling bøker i folkebibliotek i hele landet.
Bøkene tas imot og behandles på samme måte som bøker du selv har kjøpt inn. Noen titler vil du kjøpe inn flere av, for at ikke ventelistene skal være for lange. Folkebibliotekene plikter å beholde og formidle kulturfondbøker de mottar i minst fem år. Utgivelsesåret regnes som første år.
Kulturfondbøkene leveres til folkebibliotekets adresse, og det er kommunene som er mottakere av kulturfondsett. Kommunene kan bestemme om de ønsker å dele, bytte eller gi bort sett til skolebibliotek, andre institusjoner eller kommuner. Kommunene kan også samarbeide med fylkesbiblioteket om en eventuell omfordeling av sett. Bibliotekene får flere eksemplarer av barnebøkene, og dere bør tenke gjennom hvordan disse best skal fordeles mellom filialer og skolebibliotek i kommunen.
Bibliotekene kan selv velge om de vil motta kulturfondbøkene ferdig plastet eller ubehandlet. Dere betaler Biblioteksentralen for plasting av kulturfondbøker jf. diskusjon over om plasting.
For at bøkene i innkjøpsordningene skal finne sine lesere må vi jobbe aktivt med formidling. Det står mer om formidling av kulturfondbøkene i kapittel 4 om formidling.