Ting 14 Åpen tilgang (Open access)

Åpen tilgang (open access, OA) betyr fri tilgang til publikasjoner som presenterer forskningsresultater. OA er en del av Åpen vitenskap (Open Science – se artikkel på Wikipedia), som i tillegg til fri tilgang til forskningsresultater også dreier seg om for eksempel åpen tilgang til forskningsdata. Andre sider av Åpen vitenskap enn publikasjonene er ikke behandlet videre i dette kurset.

Bakgrunnen for OA var et mål om at forskningsresultater fra offentlig finansiert forskning skal være fritt tilgjengelig. Forskningsresultater publiseres i bøker, konferansepublikasjoner eller tidsskrifter, i de fleste fag. I dag er akademiske tidsskrifter det vanligste stedet for slik publisering. De aller fleste akademiske tidsskrift utgis av store, internasjonale forlag, f.eks. Springer og Elsevier. Prisen på abonnement er ofte svært høy, og den har økt kraftig for mange tidsskrift de siste årene. Det har gjort at mange universitet og forskningsinstitusjoner ikke har råd til å gi forskere og studenter tilgang.

Peter Suber anses som en av de mest sentrale personene bak OA. Hans bok Open Access er selvsagt tilgjengelig OA i ulike formater, og tillegg og oppdateringer legges fortløpende på bokas nettsted.

Ulike former for praksis der forskningsartikler gjøres åpent tilgjengelig har eksistert i mange akademiske miljøer lenge. Men først på begynnelsen av 2000-tallet tok en  internasjonal gruppe forskere initiativ til å etablere begrepet Open Access. Gjennom tre felles “erklæringer” i 2002 og 2003 ble OA-begrepet etablert med definisjon (Budapest Open Access Initiative, Bethesda Statement on Open Access Publishing og Berlin Declaration on Open Access to Knowledge in the Sciences and Humanities).

OA har nå blitt et vel etablert begrep innen forskningspublisering. Både EU og mange andre institusjoner som finansierer forskning har engasjert seg i mer åpen tilgang til forskningsresultater som er finansiert av det offentlige. Det siste store prosjektet er Plan S,  der det europeiske forskningsrådet slår fast at “alle resultat av forsking finansiert av nasjonale og europeiske forskingsråd skal vere publisert i opne tidsskrift eller på opne plattformer”. Norges forskningrådet støtter Plan S, og for forskere som får støtte av NF vil disse reglene gjelde for utlysninger fra 2021.

Det er mange begreper som er vesentlige å kjenne til innen vitenskapelig publisering og OA. Her presenteres noen av de viktigste helt kort. Se for eksempel openaccess.no for mer inngående beskrivelser.

For publiseringskanaler er det fire hovedformer i forhold til tilgang:

• Gull OA: Publikasjonen er publisert i et tidsskrift eller av et forlag som gir full åpen tilgang til publikasjonen for alle som har internettilgang.
• Hybrid OA: En publikasjonskanal som både har betalingsinnhold og OA. Mulighet for OA er ofte løst ved at forfattere (oftest forfatterens arbeidsgiver) kan betale APC til tidsskriftet (se nedenfor).
• Toll Access (TA): Den tradisjonelle modellen, der man kan abonnere på tidsskrift og få tilgang f.eks. gjennom biblioteket.
• Grønn OA:  Publikasjonen er tilgjengelig åpent via et åpent vitenarkiv. Det er vesentlig at det kan være ulike versjoner av publikasjonen som er gjort tilgjengelig på denne måten.

Gull og hybrid OA fungerer på samme måte som TA-tidsskrifter med hensyn til fagfellevurdering, copyright og regler for sitering.

En artikkel som er publisert i et tidsskrift kan ofte i tillegg lagres i et institusjonelt arkiv (eller et annet tilgjengelig sted på internett ved egenarkivering). Publiseringskanalen (f.eks. tidsskriftet) vil som regel ha regler for hvilken versjon av artikkelen som kan publiseres andre steder. Forfatteren overlater disse rettighetene til publiseringskanalen.

Forfatterbetaling (Article Processing Charge, APC): En avgift som forfatteren, eller forfatterens arbeidsgiver, betaler til tidsskriftet for at artikkelen skal blir tilgjengelig OA. APC brukes både i hybrid- og  gull tidsskrifter. De aller fleste forskningsinstitusjoner gir støtte til APC for publisering i Gull OA tidsskrift.

Institusjonelt arkiv (vitenarkiv): en database der dokumenter produsert av ansatte (og ofte studenter) på en undervisnings- eller forskningsinstitusjon er lagret. Alle institusjoner i UH-sektoren i Norge har institusjonelle arkiv. Eksempler på slike er Munin (UiT Norges arktiske universitet) og DUO (Universitetet i Oslo).  Alle institusjonelle arkiv i Norge høstes til databasen NORA, som dermed blir en samledatabase for alle institusjonelle arkiv. Publisering i vitenarkiv kalles ofte Grønn OA.

I institusjonelle arkiv lagres også ofte foreløpige versjoner av en publikasjon, som post- eller preprint-versjoner (se mer i ordlisten til openaccess.no). På nettstedet Sherpa/RoMEO finnes en oversikt  over den retningslinjer for OA tilgang for de fleste publiseringskanalene.

I diskusjonen rundt OA trekker en del debattanter inn negative sider av vitenskapelig publisering som har økt i omfang de siste årene.  Et slikt fenomen er Røvertidsskrift (Predatory Journals), som er useriøse tidsskrift som utgir seg for å være vitenskapelig, og som er skapt for å tjene penger på APC. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har et register over publiseringskanaler og er et eksempel på et virkemiddel for å motvirke disse.

Et annet fenomen som har blitt mer utbredt de siste årene er black OA. På internett gjøres en del publikasjoner allment tilgjengelig på nettet ulovlig, enten ved at de er lagt ut på forfatterens hjemmeside, spredd ved hjelp av forskere eller andre som har tilgang til publikasjonen, eller er lagt ut i databaser med ulovlige kopier av publiserte artikler som er åpne tilgjengelige. Forsvarerne av denne praksisen hevder som regel at alle bør ha tilgang på publisert forskning uavhengig av økonomiske rammebetingelser.

Begrepene Gratis og Libre OA brukes som betegnelser for å skille mellom hvilke rettigheter som er koblet til publisering i Gull OA. Gratis betyr kostnadsfri lesetilgang, mens Libre i tillegg til rett til å kopiere, dele osv. Et tidsskrift som bruker Creative Commonslisensen CC-BY (som gir tillatelser til både gjenbruk og endringer) er Libre OA.

Det finner mange måter å søke etter OA-publikasjoner på, i oppgavene nedenfor har vi valgt ut noen av dem.

• Se filmen Open Access Explained
• DOAJ  er  et register  over OA-tidsskrifter, som administreres av Universitetet i Lund. Pr 23.1.20 er det ca 14.200 tidsskrifter i registeret, i over 10.000 av dem er innholdet søkbart på artikkelnivå. Se hva du finner om bibliotekarers referanseintervju (library reference interview), og sorter trefflisten med det nyeste først
• Gjør det samme søket i Oria, og avgrens til bare OA-publikasjoner
• Gå til Nora, se hva hvilke bokkapitler er høstet til denne databasen om bibliotek
• Flere norske forlag publiserer OA bøker og tidsskrifter. Se på utvalget hos Cappelen Damm Akademisk (gjennom NOASP) og Universitetsforlagets bøker  og tidsskrifter (Idunn).
• I registeret DOAB finnes lenke til akademiske bøker som er OA. Utforsk databasen i forhold til bøker innen library science.

• I nettidsskriftet Khrono har det vært mye debatt fom Plan S. Finne artikler for og mot, og diskuter argumentene.

Suber, P. (2012). Open access. MIT Press. Retrieved from https://mitpress.mit.edu/books/open-access.