Ting 12 Teori del 3: Relevans

Av førsteamanuensis Gerd Berget, OsloMet

Ting 12 handler om relevans. Temaet henger nært sammen med informasjonssøkeatferd og informasjonsbehov, som ble diskutert i Ting 10 og 11. En av bibliotekarenes viktigste oppgaver er å hjelpe brukere med å løse informasjonsbehov. De skal med andre ord frembringe informasjon som ansees som relevant av dem som har informasjonsbehovet. Det er derfor viktig at bibliotekarer har forståelse for dette sammensatte begrepet. De må også være bevisste på hvordan relevans kan oppfattes ulikt for forskjellige brukere.  

Uansett om man er innenfor «den smale» eller «brede» informasjonssøkingen beskrevet i Ting 10 er relevans et viktig begrep. Innenfor «den smale informasjonssøkingen» vil relevans være nært knyttet til hvorvidt det som kommer opp i trefflisten samsvarer med brukernes forventninger til hva slags informasjon som er nødvendig for å dekke et informasjonsbehov. Relevans er også vesentlig i mer generell informasjonsatferd. Eksempel på dette er dersom man spør en kollega om noe i forbindelse med en arbeidsoppgave (work task) eller om man tilfeldigvis kommer over relevant informasjon på en plakat på en oppslagstavle (også kalt serendipitet).

Ifølge Saracevic (1975) har relevans vært et nøkkelbegrep i utviklingen av informasjonsvitenskapen. Det har blitt diskutert i mange kontekster og perspektiver, og kan deles inn på ulike måter. Saracevic (1996) omtaler fem typer relevans: i) systemorientert eller algoritmisk relevans, ii) emnerelatert (topical) relevans, iii) kognitiv relevans (pertinence), iv) situasjonsbetinget relevans og v) motivasjonsbetinget relevans. Borlund (2003) deler inn relevans i to klasser; objektiv og subjektiv. Saracevic sine to første kategorier kan plasseres innenfor objektiv relevans.

De andre er mer subjektive. Objektiv relevans er nært knyttet til søkesystemer og algoritmer. Slik relevans handler om hvorvidt treffene i resultatlisten samsvarer med et sett med søkekriterier. Kriterier kan for eksempel være hvor ofte en term forekommer, termlikhet eller rekkefølgen på søkeord (Saracevic’ første kategori). I dette perspektivet antar man at relevans er et objektivt mål. En gitt søkestreng skal dermed alltid resultere i den samme trefflisten. Man kan også bruke et emneorientert perspektiv (Saracevic’ kategori 2). Der ser man på om det er samsvar mellom emnet som behandles i dokumentene og søkestrengen til brukeren. I begge disse kategoriene til Saracevic ser man på koblingen mellom søket og resultatet. Det tas ikke hensyn til at personene som formulerer søkestrengene kan være svært forskjellige og ha ulike oppfatninger om hva som vil være relevant for deres informasjonsbehov.

Den objektive relevansen har tradisjonelt blitt brukt til å evaluere søkesystemers prestasjonsevne. I denne forbindelse snakker man ofte om fullstendighet (hvor mange av de relevante dokumentene i samlingen som er inkludert i trefflisten) og presisjon (hvor mange av dokumentene i trefflisten som faktisk er relevante). Disse målene ble introdusert i Ting 1. På 1950- og 60-tallet var det objektive relevansmålet dominerende (Case & Given, 2016). Dette ble imidlertid kritisert av mange. Samtidig som man i andre kontekster fikk en mer brukerorientert vinkling på informasjonssøking (som beskrevet i Ting 10) så man i stedet på relevans som nært relatert til brukeres faktiske informasjonsbehov og kontekst. Schamber, Eisenberg og Nilan (1990), for eksempel, argumenterte med at relevans ikke kan bestemmes av algoritmer. De er istedet «based on a dynamic human judgment process; and that is a complex but systematic and measurable phenomenon». Et slikt perspektiv har også gitt oss mulighet til å stille spørsmål ved betydningen av relevans, og hvilken rolle den spiller i informasjonsatferd (Schamber, Eisenberg, & Nilan, 1990). En mer detaljert fremstilling av diskusjonene rundt relevansbegrepet finnes i Borlund (2003) og Case and Given (2016).

Saracevic (1996) sine tre siste kategorier er knyttet til subjektiv relevans. I kategori 3 tar man utgangspunkt i relasjonen mellom brukerens kunnskapsnivå og informasjonsbehov. Disse settes så i sammenheng med informasjonen som frembringes. Her blir det med andre ord et langt mer individuelt fokus. Man tar for eksempel med i betrakning at hva en person vet om et gitt tema vil ha stor betydning for hva som oppfattes som relevant. Dersom en student og en professor søker opp informasjon om det samme temaet, vil de mest sannsynlig ha svært ulike oppfatninger om hva som er relevant. Dette skyldes blant annet forskjeller i faglig nivå. I kategori 4 ser Saracevic (1996) på situasjonen eller oppgaven som skal løses, og ser på hvor nyttig informasjonen man får er for å løse den. Den siste kategorien til Saracevic (1996) inkluderer aspekter som motivasjon og målsettinger.

I tillegg til ulike typer relevans, har man diskutert begrepet i andre kontekster. Borlund (2003) trekker frem at relevans er både multidimensjonalt og dynamisk. At relevans er multidimensjonalt refererer til hvordan relevans kan oppfattes ulikt av forskjellige personer, selv om de har det samme informasjonsbehovet. Dette er det viktig for bibliotekarer å være klar over. Man kan ikke gå ut fra at informasjon som er relevant for en bruker nødvendigvis er det for en annen, selv om informasjonsbehovene fremstår som like. At relevans er dynamisk, betyr at det kan endres over tid. Noe som kan være relevant i dag er ikke nødvendigvis relevant i morgen, for eksempel fordi man ikke lenger har det samme informasjonsbehovet eller at informasjonsbehovet har endret karakter. Dette ser man for eksempel i Bates (1989) berrypickingmodell, som ble beskrevet i Ting 10.

Når en bruker vurderer relevans, er det mange ting som kan være aktuelle å ta hensyn til. Noen eksempler er tilgang til informasjonen, omfang og språk. Et dokument kan tematisk være akkurat det man leter etter, men fulltekst er ikke tilgjengelig før dagen etter. Dersom man trenger kilden til en oppgave som skal leveres samme dag, vil det dermed ikke ansees som relevant i den konteksten. Det samme gjelder dersom man finner dokumenter på språk man ikke behersker, at man finner en tykk bok når man trenger en kort oppsummerende tekst for å få en rask oversikt el.l. Slike aspekter kalles også for relevanskriterier (Borlund, 2003). Kriteriene for relevans kan endres med de ulike fasene i informasjonssøkingen. For eksempel kan man trenge oversiktslitteratur i innledende faser, mens man trenger mer omfattende informasjon på senere stadier. Et eksempel er Kuhlthaus modell, som ble omtalt i Ting 10. Kuhlthau (1993) fant for eksempel at personer leter etter ulike typer informasjon på ulike stadier. Man får også et klarere bilde av hva som er relevant etter hvert som man kommer ut i søkeprosessen.

Relevans kan også ha ulike grader (Borlund, 2003). Det gir ikke alltid mening å snakke om relevans som noe binært (relevant eller ikke relevant). Derimot kan dokumentene ofte variere fra litt til veldig relevant. Spink, Greisdorf, and Bateman (1998) har argumentert for at «delvis relevant» er særlig vesentlig i tidlige stadier av informasjonsgjenfinningen Disse gradene kan også ha betydning for hvordan en bruker ønsker at trefflister skal presenteres, der de mest relevante dokumentene er øverst, samtidig som de litt mindre relevant er med, men lenger ned i listen.

For brukere vil relevans være viktig når de bestemmer seg for hvilken informasjonskilde de skal anvende. Noen vil kanskje ha erfart at å spørre kollegaer kan være det mest nyttige, mens andre bruker bibliografiske databaser eller søkemotorer som Google. De siste årene har man sett at Google har blitt svært dominerende på søkemotormarkedet. Det kan skyldes at de har lagt ned et betydelig arbeid i å basere trefflistene på mer subjektiv relevans enn tradisjonelle søkesystemer har gjort. I dag prøver mange søkesystemer å kombinere objektiv (algoritmisk) og subjektiv relevans, ved å forsøke å forutsi hva brukeren vil anse som relevant. Her bruker systemene gjerne tidligere søkehistorikk, skanner innhold i e-poster osv. for å forsøke å gjette seg til brukerens behov. Dette kalles også personifisering eller filterbobler, les mer i ting 8.

Systemenes forsøk på å forutsi den subjektive relevansen kan ha både fordeler og ulemper. En treffliste kan være ganske forskjellig selv om to brukere sender nøyaktig den samme søkestrengen til et søkesystem. Systemene tar dermed høyde for det multidimensjonale aspektet ved relevans. Det ser også ut til at de forsøker å ta hensyn til den dynamiske relevansen, ved at en bruker for eksempel kan få ulike trefflister på et søk på italienske restauranter om de gjør et søk i Norge eller på ferie i utlandet. Resultatet er ofte at brukerne får trefflister de oppfatter som mer relevante, noe som kan gjøre informasjonssøkingen enklere og mer effektiv. Samtidig kan resultatet bli trefflister som er lite nyanserte. Et annet aspekt er personvern, fordi systemene må innhente svært mye personlig informasjon om brukerne for å kunne forutse deres behov. Dette er temaer som ble diskutert i tingene 7, 8 og 9 som tar for seg søkemotorer og personvern.  

• Borlund, P. (2003). The concept of relevance in IR. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 54(10), 913-925.  

• Finnes det tilfeller der det vil være riktig å snakke om ren objektiv relevans?
• Hvilke konsekvenser har det for brukeren at søkesystemer i økende grad forsøker å gi brukeren trefflister basert på antatt subjektiv relevans?
• Kan du tenke deg noen eksempler der to personer kan ha det samme informasjonsbehovet med helt ulike relevanskriterier?  

Bates, M. J. (1989). The design of browsing and berrypicking techniques for the online search interface. Online Review, 13(5), 407-424.

Borlund, P. (2003). The concept of relevance in IR. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 54(10), 913-925. https://doi.org/10.1002/asi.10286

Case, D. O., & Given, L. M. (2016). Looking for information : a survey of research on information seeking, needs, and behavior. Emerald.

Kuhlthau, C. C. (1993). A principle of uncertainty for information seeking. Journal of Documentation, 49(4), 339-355. https://doi.org/10.1108/eb026918

Saracevic, T. (1975). Relevance: A review of and a framework for the thinking on the notion in information science. Journal of the American Society for Information Science, 26(6), 321-343. https://doi.org/10.1002/asi.4630260604

Saracevic, T. (1996). Relevance reconsidered. Paper presented at the Information science: Integration in perspectives. Proceedings of the Second Conference on Conceptions of Library and Information Science (CoLIS 2), 14-17 Oct.1996, Copenhagen, Denmark.

Schamber, L., Eisenberg, M. B., & Nilan, M. S. (1990). A re-examination of relevance: toward a dynamic, situational definition∗. Information Processing & Management, 26(6), 755-776. https://doi.org/10.1016/0306-4573(90)90050-C

Spink, A., Greisdorf, H., & Bateman, J. (1998). From highly relevant to not relevant: examining different regions of relevance1.  Information Processing & Management, 34(5), 599-621. https://doi.org/10.1016/S0306-4573(98)00025-9 (Bearbeidet utgave av Spink, A. and Greisdorf, H. (1997). Partial relevance judgments during interactive information retrieval: An exploratory study. Proceedings of the 60th Annual Meeting of the American Society for Information Science, November 1–6, Washington, DC, pp. 323–334)