Sikkerhet
En grundig risiko- og sårbarhetsanalyse i forkant vil gjøre dere bedre i stand til å håndtere eventuelle uønskede hendelser hvis de oppstår. I tillegg til håndfaste tiltak som rømningsveier, egenevakuering og tilgang for helsepersonell ved akutt sykdom, bør en risikoanalyse ta høyde for konflikter i nærmiljøet, for eksempel hærverk, mobbing, rus. Hvordan kan biblioteket forebygge at slike problemer forplanter seg til biblioteklokalet i meråpen tid?
Det er få rapporter om hærverk og bråk knyttet til meråpne bibliotek.
Noen negative erfaringer med meråpent? – Svært få. Vi har hatt noen utfordringer med dørlåsesystemet slik at brukere har hatt vansker med å komme seg ut. I tillegg har vi hatt utfordringer med «snikere» – dvs. personer som sniker seg inn når meråpentbrukere låser seg inn.
Marianne Tollefsen Bakken, biblioteksjef Ringerike (Bibliotekaren,3/2018)
Innimellom oppstår det imidlertid mer alvorlige hendelser. I mars 2022 besluttet for eksempel Holmestrand bibliotek å redusere sitt meråpne tilbud som følge av drikking, rusbruk og trusler.
Er meråpent en dårlig idé dersom risikoen for bråk og hærverk er stor?
Kongsberg er en kommune som gjennom flere år har hatt utfordringer med hærverk, rus, forsøpling og utagerende adferd knyttet til ungdomsgjenger i sentrum. Det har vært flere alvorlige hendelser, også på biblioteket, blant annet ble det i 2017 begått et grovt seksuelt overgrep i bibliotekets betjente åpningstid. Biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen er likevel klar i sin vurdering:
Fordelene med meråpent er mange flere enn ulempene. Vi har hatt meråpent siden 2015, og de mest alvorlige hendelsene hos oss har uansett skjedd i betjent åpningstid.
Det viktigste vi gjør for å møte disse problemene, er å ha oversikt og kontakt med de som lager bråk. Da kan vi være tidlig ute, komme dem i møte og gi klar beskjed om hvor grensene går. De må vite at vi vet hvem de er, og at vi bryr oss om hva de gjør.
Kommunen prøvde ut frivillige trivselsagenter en periode i 2018, men det rant fort ut i sanden. Den typen problemer vi har her, krever en profesjonell tilnærming. Risikoanalyse og en beredskap for å håndtere livstruende situasjoner har kommet høyt på agendaen hos oss etter angrepet i fjor høst [da Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker i Kongsberg 13. oktober 2021]. Vi har blitt veldig klar over hvor sårbare vi er.
Oda Cornelia Knudsen, biblioteksjef Kongsberg
Hva kan dere gjøre for å forebygge uønskede hendelser i meråpen tid
Det enkleste og mest opplagte tiltaket er oppslag i biblioteket som gir tydelig instruksjoner om hva brukere av meråpent skal gjøre hvis noe uforutsett skjer, tydelig merking av nødutganger, brannslukningsutstyr og førstehjelpsutstyr. En tydelig beskjed på døra om at det er forbudt å slippe inn andre enn egne barn, gjør det lettere for folk å si nei når noen vil «lure» seg inn.
I storbybibliotekene og i kommuner som Kongsberg, som har hatt alvorlige hendelser, er det ikke uvanlig å ha avtaler med vaktselskap som sjekker biblioteket med jevne mellomrom, og ved enkelte filialer i Oslo patruljerer politiet forbi biblioteket på kveldstid. I mindre kommuner må man gjerne finne enklere og rimeligere løsninger, og flere bibliotek har med vekslende hell prøvd ut ulike former for frivillige bibliotekverter.
Et bibliotek som har lyktes med å etablere en slik ordning, er Klepp i Rogaland. På Klepp har biblioteket knyttet til seg frivillige brukere, «VIP-lånere», som tar et ekstra ansvar når de er på biblioteket i meråpen tid.
Klepp bibliotek har per i dag 14 VIP-lånere på meråpent bibliotek. Vi har henvendt oss personlig til hver og en av dem ut fra at de besøker biblioteket ofte, er dyktige på å bruke bibliotekets selvbetjeningsløsninger og at de bruker det meråpne biblioteket minst en gang i uka. De har sagt ja til å bistå andre ved bruk av selvbetjeningsautomater for utlån og innlevering. I tillegg ber vi dem om å være oppmerksomme på om det skjer eller har skjedd uønska hendelser, selvfølgelig uten at de skal gripe inn, men at de kan fortelle i etterkant om at noe har skjedd. Noen av dem har fått innføring i tekniske, bakenforliggende ting som de enkelt kan ordne opp i (restart av innleveringshylle, f.eks.) og telefonnummeret til biblioteksjefen slik at hen kan kontaktes ved spørsmål/problemer. Ved nødstilfelle (brann, akutt sykdom, vold) har vi en nødplakat med telefonnumre og vi ber VIP-lånerne om å ta initiativ til å ringe dersom en nødssituasjon skulle oppstå.
VIP-lånere har ingen formell status overfor andre lånere, men det har vært svært vellykket å ha noen som av og til kan hjelpe i egenskap av «medlåner». Når det gjelder å rapportere om «uønska hendelser», har vi ikke fått brynt oss på dette, i og med at vi nesten ikke har hatt slike hendelser.
VIP-lånere får ingen godtgjørelse, men inviteres til en årlig julelunsj der vi også deler ut blomster og takker for innsatsen i året som gikk.
Aud Jorunn Hakestad, biblioteksjef Klepp