Å innrede for ulike behov
Det er en klar forventning om at bibliotekene skal tilrettelegge for ulike former for møter mellom mennesker, og mellom mennesker og kultur. Men hvordan skal vi løse dette?
Det er viktig å tenke gjennom hva slags arrangement dere skal ha i ditt bibliotek i framtida. Dette er både et spørsmål om type arrangement, og et spørsmål om hvor mange deltagere du forventer.
Eksempler på ulike typer arrangementer, og hva du trenger av utstyr til disse:
- Rundt bordet. En lunsjbok-prat, eller språkcafe, litterært pusterom eller lesesirkel. Vi trenger gode stoler som er likeverdige og mange nok. Kanskje et bord å sitte rundt.
- Kåseri og opplesning. Vi trenger en talerstol, eller et høyt bord, til manus, vannglass og lydteknikk. Og vi trenger stoler til publikum.
- Faglig foredrag. Som over; men vi trenger også en en pc, storskjerm eller projektor/lerret.
- Bokprat/eventyrstund for barnegruppe. Sitteplasser for barn. Lenestol til oppleseren.
- Debatt. To eller tre talerstoler/podier. Lydteknikk for flere mikrofoner.
- Lørdagsverksted, folkeverksted eller leksehjelp. Arbeidsbord med stoler.
Noen ganger er romløsningen helt låst uten mulighet til endring, andre steder kan man skape små rom i biblioteklokalet ved å omorganisere reolene og andre halvstore innredningsgrep. Da er det smart å ha reoler med hjul.
Det er mange ulike rom-løsninger i bibliotekene:
- Noen har egne rom (adskilt med vegg og dører) for arrangement,
- Noen har plass til arrangement inne blant bøkene, eller i myldreareal
- Noen må flytte på reoler for å kunne gjennomføre arrangement.
- Noen har tilgang til møtelokaler i samme bygning
- Noen bruker andre lokaler andre steder når de har arrangement.
- Noen har plass til f.eks. 30 gjester i eget lokale, og bruker andre rom i bygget/nærmiljøet hvis de skal ha større arrangement.
De vanligste typene møbler og teknisk utstyr er nevnt ovenfor, i gjennomgangen av arrangementstypene.
En storskjerm eller en projektor med lerret må regnes som standard utstyr, og har mange bruksområder.
Talerstol og lydteknikk er også anvendelig i mange situasjoner. Bruk utstyret for å gjøre det lettere for alle deltagere å høre hva som sies. Teleslynge er et hjelpemiddel for hørselshemmede.
Klappstoler eller stablestoler som er lette å lagre og frakte er standard. Uansett stoltype, så er det viktig å ha tralle eller redskap for frakt av mange stoler på én gang. Da sparer du både tid og rygg.
Barn kan sitte på puter, eller i faste små amfi, eller på flyttbare sittetrapper.
Hvilke typer teknikk bør finnes fast i biblioteket og hva kan lånes inn ved behov? Dette er fra en side sett et spørsmål om hvor mye det koster, og hvor ofte du bruker det.
Men du kan også se det fra en annen side: når utstyret finnes på stedet, er det lettere å bruke det. Biblioteket går fra å være en “nyter” som låner utstyr til bli yter og tilbyder. Og dermed blir biblioteket mer relevant som arrangør, arena og samarbeidspartner, og blir mer brukt.
PC-er for publikum og trådløst nett
Alle folkebibliotek bør tilby et trådløst nett / WiFi som brukerne kan koble seg til med egne digitale enheter på biblioteket. Kontakt kommunens IKT-ansvarlige for å finne ut hvordan dette kan løses hvis tilbudet ikke finnes fra før.
Det er et vanlig servicetilbud til befolkningen at biblioteket har en eller flere publikums-pc-er. Slike pc-er er en viktig del av bibliotekets arbeid med å utjevne sosiale forskjeller, og er spesielt viktig for lavinntektsfamilier som kanskje mangler pc hjemme.
PC-ene bør plasseres slik at man kan få utført private ærend (nettbank, jobbsøknader, epost-kontakt med familie) usjenert. Det bør være god plass til to personer ved noen av maskinene. Da kan maskinen samtidig være en del av bibliotekets tilbud om 1-til-1-opplæring i Digihjelp.
Noen bibliotek erstatter pc med nettbrett.
Utskriftsmuligheter
Det er relevant for biblioteket å ha en skriverløsning der brukerne kan å få tatt utskrifter. En skriver er ikke standard utstyr i alle hjem, men innbyggerne i enhver kommune bør ha mulighet til få skrevet ut viktige dokumenter og annet de har behov for. Her finnes det ulike løsninger. Det er vanlig at brukerne må betale for utskrifter da det er kostnader knyttet til å ha en utskriftsløsning.
Utlån av møterom
Renhold, rydding, teknisk utstyr og servering er problemstillinger som kan komme opp når dere låner ut møterom. Vi anbefaler at rutinene er nedskrevet i låneavtalen for rommet. Det er viktig å ikke binde opp arbeidskraft til møteromsutleie.
Du må også tenke sikkerhet for møterom, for eksempel rømningsveier og brannrutiner.
Refleksjonsspørsmål
Hvilke møteplasser har biblioteket ditt, og hva mangler enda? Kan noe utformes bedre?
Hvordan kan du involvere brukerne i å utvikle et bedre bibliotek for lokalsamfunnet?