Hopp til innhold

Språkkafe med tematiske samtaler

Tematiske samtaler er den formen som har vært mest utbredt i språkkaféer frem til nå. Det fungerer utmerket for nybegynnere, og temaet er i seg selv en ramme for samtalen.

Velg temaer som interesserer deltakerne. Fokuser på samtale fremfor informasjon. Konkrete temaer fungerer bedre enn teoretiske. 

Mat og matlaging

Å samtale om mat, matlaging og matkultur er både interessant og relevant uansett hvor man kommer ifra. De fleste har en rett de forbinder med noe godt. Man kan ta utgangspunkt i en kokebok eller bok om matkultur, snakke om ingredienser, spørre deltagerne hvilke retter de lager til hverdag og til fest. Hva heter forskjellige ingredienser? Hvordan tilbereder de maten? 

For eksempel er fisk noe man spiser mye av i Norge, mens fisk og sjømat ansees som mer eksklusive produkter i Midtøsten fordi man ikke har noen kyst i umiddelbar nærhet. Hvilke andre slike motsetninger kan man finne? Kanel er noe vi forbinder med grøt og bakst, mens det i somaliske retter benyttes som krydder for å gi en søtlig smak til middagsretter.

Dette er noe man kan gå videre med og spørre: Hva tenker dere om søte matretter? Eller om søte oster som brunost gjerne er? Kan banan spises med ris og kjøttgryte? Hvordan smaker stekte rosiner med ris?

Det flerspråklige bibliotek har en rekke bøker om matlaging og matkultur i forskjellige land til utlån.  

Berg bibliotek arrangerte vaffelsteking og vaffelspising som en del av sin språkkafévirksomhet. Det var et sosialt arrangement der alle deltagere deltok i både å lage røra og steke vaflene. Da fikk man snakket om hva vafler betyr for nordmenn flest, matkultur i Norge, matkultur i deltagernes land og ikke minst begrepet «dugnadsmat».

Møbler og innredning

Nærbilde av sofaAkkurat som vafler åpner opp for samtale om dugnadsmat, er det å snakke om møbler og innredning en inngang til å snakke om det særnorske begrepet «koselig», innredningsstiler og bruk av levende lys. Et bibliotek brukte IKEA-katalogen til å lære navn på møbler, og beskrive hvordan møblene så ut, farger og fasonger. Samtalen gikk etter til å fortelle om hvordan man hadde innredet hjemmet sitt i hjemlandet, naboskap osv.

Nasjonale temadager

Nasjonale temadager som FN-dagen eller Morsmålsdagen, åpner for at man forteller om sitt hjemland, sin kultur, mattradisjoner og språk. Slike temadager virker samlende og det kan lett bygges noe arrangement rundt, som språkkaféen kan være del av.

Folkeeventyr

Folkeeventyr er også et godt utgangspunkt som tema til språkkafé. Alle land har folkeeventyr som utspiller seg ulikt. Men det de har til felles er at det som regel ender med at de gode får sin lønn og de onde straffes. Man kan for eksempel bruke norske eventyr, som «Prinsessen som ingen kunne målbinde», der Askeladden, en karakter ingen forventer noe av, ender opp med å vinne «prinsessen og halve kongeriket». Ikke bare kan man se nærmere på de verdiene som trekkes frem som eventyrlyst, mot, hjelpsomhet og idealisme, men også om framstillingen av Askeladden kanskje er representativ for den norske væremåten? 

Man kan også ta som utgangspunkt helter og heltinner fra folkeeventyr fra andre land, som for eksempel Sheherazade i «Tusen og en natt» og snakke om hennes betydning for deltagerne. Hva representerer hun? Hva kan man si om hennes skjebne? Hva betyr Sheherazade for de ulike deltagerne? Føler noen av deltagerne seg som Sheherazade?

Tradisjoner

Tradisjoner, som for eksempel julefeiring, eid-feiring, dåp og bryllup er gode temaer å bygge språkkaféer rundt. Det er gjerne noe som er forbundet med glede og tradisjoner man ønsker å videreføre i et nytt land. Deltagere kan også oppfordres til å ha med ting hjemmefra, som for eksempel egne bryllupsbilder eller eid-pynt, for å vise frem og snakke om.

Været

Været er et tema som også egner seg godt siden man i Norge snakker mye om været både i sosiale sammenhenger og av rent praktiske hensyn. Man kan velge å snakke om været som en del av de mange kulturelle kodene man har i Norge, og kanskje stimulere deltagerne å finne lignende temaer som utgjør de kulturelle kodene de kjenner fra sitt hjemland. Eller så kan man spinne videre til klesplagg og vær, hvilke materialer brukes til de forskjellige årstidene, hva er forskjell mellom ull-undertøy og superundertøy, hva betyr kuling eller frisk bris i værmeldingen? Hva er forskjellen på sludd og snø?

Å snakke om vær og årstider åpner opp for å snakke om de mange utendørsaktivitetene man kan gjøre både alene og sammen med familien sommer som høst , vinter eller vår. Hvorfor ikke kombinere en språkkafé med skikurs for nyankomne, kurs i fiske eller en skogstur, som vi vet mange frivillighetssentraler i samarbeid med friluftslivsorganisasjoner ofte arrangerer?

Nasjonaldager

Alle har et forhold, på godt og vondt, til sitt lands nasjonaldag. Man kan snakke om hva det betyr å vise frem militær makt i parader, begrep som folkefest og barnetog, betydningen av bunader og korps på 17. mai og alle skikkene rundt selve dagen. Å lese gjennom første vers av «Ja vi elsker» og snakke om det som trekkes frem av tematikk har mange bibliotek gjort på språkkafé, til stor begeistring for høytidsstemte deltagere.

Se også Idehefte fra Tøyen bibliotek for flere konkrete tips om blant annet kjent-øvelser, tankekart, ord-skattejakt.

Tematiske samtaler må ikke nødvendigvis foregå på biblioteket. Tema kan også være omgivelser, natur eller fritidsaktiviteter. Et bibliotek i Danmark brukte sitt nærområde som tema og tok med deltagerne i grupper på tur, der målet var å bli kjent med byen man bor i og kunne konversere rundt det. Gruppen ble delt opp i mindre grupper på fem deltagere med én frivillig, slik at alle fikk anledning til å snakke. De besøkte muséer og parker, og samtalene dreide seg rundt det de så den dagen. Det var også en måte å komme seg ut, forklare viktigheten av turgåing for dansker og lære mer om hvilke aktiviteter man kan foreta seg alene, med venner eller med sin familie på fritiden. 

Bibliotekaren som fulgte med gruppene på ekskursjon kunne melde om motiverte deltagere som ble bedre kjent med hverandre og de frivillige, og der samtalen var lystbetont og fløt bedre og bedre etter hvert besøk. Å få praktisk erfaring av å være sammen i daglige omgivelser gjorde at ikke bare språkkunnskap ble utvekslet, men man fikk bedre innsikt i landets koder og normer. 

Videre lesning