Hopp til innhold

Hva må til for å starte en språkkafé?

Språkkaféer er en annerledes måte å lære språk på, og ikke minst møte nye mennesker på. Språkkaféer er til for personer som ønsker å lære seg mer norsk ved å prate med andre i en gruppe om et visst tema og få praktisert de språkferdighetene man har tilegnet seg. Språkkaféer skiller seg sånn sett ut fra den vanlige språkundervisningen, da det er samtale og evne til å uttrykke seg om forskjellige temaer som er i fokus. Arrangørene av språkkafé har stort sett vært bibliotek, Røde Kors, frivilligsentraler, organisasjoner og menigheter.

Det finnes forskjellige typer språkkaféer, men en fellesnevner for alle er at de krever noen faste elementer:

Lokaler

Språkkaféer foregår på mange forskjellige steder, blant annet på bibliotek, frivilligsentraler, ledige lokaler i bydelen, guds- og menighetshus, kulturhus og andre utdanningssentre.

I Alta har de tre forskjellige språkkaféer, tre ganger i uken: en på biblioteket der de snakker om litteratur, en i kirken der de lager mat og samtaler rundt det, og en som foregår i samfunnshuset der samtalen er organisert tematisk

Man må også se an hvem som er deltagerne på språkkaféen, er det enslige eller familier med barn? Dette er viktig med tanke på å ha språkkaféen på et tidspunkt som passer best for deltagerne. På et bibliotek i Nordland hadde flere av deltagerne problemer med å delta fordi de ikke hadde noen til å passe barna mens språkkaféen pågikk. Løsningen ble at biblioteket inngikk et samarbeide med en barnehage om å låne deres lokaler på ettermiddagstid, slik at barna ble satt i aktivitet med leker og puslespill mens foreldrene var på språkkaféen.Et annet eksempel er Grünerløkka helsestasjon som bruker sine lokaler til «Mor og barn språkkafé». 

En språkkafé der man bruker språkspill kan man ha både på biblioteket og på den lokale kaféen. Det viktigste er å ha deltagere i en setting som passer både for stemningen og behovene. 

Frivillige

De frivillige er grunnsteinen i språkkaféene. De fungerer som ordstyrere i samtalegruppene og sørger for driven i samtalen. 

Man kan velge å ha egne ansatte til å organisere og holde språkkafé men erfaringene så langt viser at det er ressurskrevende og vanskelig å oppreholde ved siden av daglig drift. Man er mindre sårbar for driftsforstyrrelser og har en mye større sjanse for å oppnå et godt resultat ved å ta i bruk frivillige.

Hvordan rekruttere frivillige?

Frivillige kommer gjerne med mye entusiasme og pågangsmot, men det er viktig å huske at de trenger veiledning, både når det kommer til å velge samtaleemner, fallgruver å passe seg for, og ikke minst i å definere hvilken rolle de har på en språkkafé. Språkkafé skal være et gjensidig likeverdig møte mellom frivillige og deltagere, og det er viktig at den frivillige forstår sin rolle. Man er verken lærer, offentlig tjenestemann eller sjelesørger; på språkkafe er man først og fremst samtalepartner.

Frivillig.no er en nasjonal oppslagstavle for både frivillige og organisasjoner, drevet av Frivillig Norge. Organisasjoner, frivilligsentraler, menigheter og kulturfestivaler kan legge ut oppdrag de ønsker frivillige til som frivillige enkeltpersoner registrert på samme portal kan søke seg til ut ifra bosted, interesse og omfang. Denne tjenesten bygges og drives av Frivillighet Norge, som er samarbeidsforum for over 300 frivillige organisasjoner og eies av disse. Frivillig.no, som støttes av Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Kulturdepartementet, Helsedepartementet og Oslo kommune, er svært relevant for bibliotek som ønsker å rekruttere frivillige utenom sine vanlige kanaler.

Hvordan beholde frivillige?

Det kan være stort gjennomtrekk av frivillige, men flere bibliotek har fortalt om måter å inkludere de frivillige i deres organisasjon slik at de får en tilhørighet og blir mer eller mindre faste frivillige. Biblioteket på Tøyen har for eksempel et system der alle frivillige som har deltatt jevnlig et antall ganger, kan få biblioteket som referanse ved jobbsøk. Dette mener de har fungert godt som pådriver til å delta regelmessig, og ikke minst for å få et større aldersspenn blant de frivillige.

Et annet eksempel er Horten bibliotek som hver måned organiserer et faglig opplegg med lett servering for sine frivillige, der en bibliotekar eller ekstern foredragsholder inviteres til å presentere et tema eller litteratur. På den måten opplever de frivillige å bli sett på som gruppe som biblioteket bruker tid og ressurser på.

Fra et bibliotek i Danmark fortelles det at man inviterer de frivillige til jevnlige ettermiddagstreff sammen med personalet på biblioteket. De utveksler erfaringer og blir rett og slett bedre kjent, noe som gjør at de frivillige knytter seg tettere til dem.

Språkkafe på Bergen Offentlige Bibliotek

Veiledning av frivillige

Det er viktig å være klar over at de frivillige trenger veiledning for å definere hvilken rolle de har på språkkafé. Har man frivillige gjennom frivillige organisasjoner vil disse i utgangspunktet har gått gjennom en utvelgelsesprosess, og da er man sikker på at vedkommende passer til oppgaven.

Røde Kors har for eksempel intervjuer og opplæring for samtlige frivillige – derav til språkkafé. Ved å gi god opplæring blir de frivillige trygge på sin rolle, og dette kan bibliotek som har brukt Røde Kors sine frivillige bekrefte. Dersom biblioteket skal gjøre utvelgelsen på egen hånd er det viktig å ha noen faste punkter man går igjennom sammen med den frivillige kandidaten, for å være sikker på at man har en felles forståelse av oppdraget og rollen som er forventet.

Biblioteket i Trondheim velger å ta imot alle som ønsker å være frivillige og observerer dem under språkkaféen, og kommer med tilbakemelding ved behov – ikke som form av kritikk, men som veiledning for å bli bedre i rollen.

Deltagere

Deltagere på språkkaféer kan være mangfoldig. Det de har til felles er et ønske om å utvikle sine språkferdigheter.

Deltagere kan rekrutteres via:

Biblioteket
Språkopplæringssentre
Voksenopplæring
Frivilligsentraler
Asylmottak
Kulturhus
Skole og barnehage
NAV
Lokalmiljøet
Sosiale medier

Bruk av sosiale medier, egne nettverk og annonsering er ofte nyttig for at budskapet når ut. Et aktivt samarbeide med utdanningsinstitusjoner som voksenopplæringen eller barnehager er nyttig for å finne hvilke tidspunkt som er mest gunstig for deltagerne. Noen språkopplæringssentre har valgt å ha språkkafé som en naturlig del av norskopplæringen sin. De setter av en dag i uken for å dra på språkkafé på sitt nærmeste bibliotek. Slik sikrer biblioteket språkkafé-deltagere og språkopplæringssentret får elevene sine til å praktisere språket i en uformell setting.

Uansett hvilken type språkkafé man velger, er det viktig å skape et «trygt rom» som rådgiver i Leser Søker Bok, Veronica Salinas, kaller det:
«Jeg liker å vente på gruppen ved døren. Jeg håndhilser. Jeg ser dem i øynene og etter at de har fått kaffe og satt seg ned, liker jeg å starte med å si «Så flott at dere er her». Jeg liker å ha fokus på at akkurat det er DE som er her og ingen andre. Jeg vil gjerne gi dem en følelse av de er veldig velkommen.»