Hopp til innhold

Språkafé med samtaler basert på litteratur

Språkkafe på Kristiandsand bibliotek Fotograf: Helge Dyrholm

På språkkafé kan alt være et samtaleemne. Men for mange er det en utfordring å skape en ramme rundt samtalen, slik at samtalen er både meningsfull og stimulerende. Vårt råd er at det først og fremst brukes litteratur. Litteratur kan være den perfekte rammen til å samtale på en trygg og god måte.

Samtaler basert på litteratur

Bibliotek som språkkafé-arrangører har et verdifullt innhold, litteraturen i hyllene. Men hvordan få litteraturen ut av hyllene og inn i samtalen? All litteratur kan brukes på språkkafé: billedbøker, tospråklige bøker, ordløse bøker, romaner, tegneserier og dikt. Det handler om å lage en ramme til både lesing og samtale rundt boka.

Veronica Salinas fra Leser Søker bok forteller om sin erfaring med å bruke en billedbok som ramme:

-Jeg kommer på besøk med boka «Sulten». Deltagerne er voksne mennesker. Jeg sier jeg har lyst til å lese boka og etter at jeg har lest, kan vi snakke sammen om hva hvert dyr i fortellingen representerer. Og om vi kan se hvem som er hvert dyr? Hvilket menneske i samfunnet hvert dyr er. Jeg leser sakte. Vi ser på bildene. Jeg spør om de kan lese med meg. Vi leser sammen.
Så samtaler vi. «Ja, har dere tenkt hvem anda er, og maurene?» spør jeg. «Maurene er de fattige land, anda er et land som er veldig rik», sier en deltager. «Anda representerer for meg, de mest egoistiske i dette samfunnet» sier en annen deltager. Så ser jeg en russiske dame reiser seg, slår kanten av bordet hvor vi sitter «Nei, du tar feil! Anda er Jesus!» ropte hun. Så lo jeg, så lo de. Vi lo. Plutselig snakket vi masse om politikk og religion. Vi berørte store temaer uten at det ble for personlig, og uten at det ble komplisert som politikk og religion kan være.

Bruk av lettleste bøker

For nybegynnere og deltagere med begrenset ordforråd, har Leser Søker Bok en egen seksjon med lettleste bøker

Boksøk/Norsk som andrespråk 

Her er det enkelt å finne lettleste bøker på forskjellige nivåer, oppdelt etter tematikk. Det finnes en egen lenke til bøker som egner seg til språkkaféer, men alle lettleste bøker er i utgangspunktet kandidater. Ordløse bøker kan fungere like mye som språktrening som til å utløse refleksjoner.

Bruk av romaner

For mange deltagere som har deltatt på språkkafé over lengre tid blir mestringsfølelse et viktig element. Det å kunne lese samtidslitteratur eller en klassiker er noe som nettopp gir en slik mestringsfølelse. Det flerspråklige bibliotek har flere titler av norske forfattere oversatt til en rekke språk som egner seg for de mer viderekomne i språket.

Klassikere

​Samtidslitteratur

Det handler ikke om å kunne lese hele boken men å kunne diskutere et utdrag. Velg et kapittel eller et utdrag, fortell litt om boken, diskuter tematikken den berører, få deltagerne til å lese noen setninger hver. Er de sultne på mer kan de enten lese boken på norsk eller låne den på sitt morsmål.

Som et illustrerende eksempel hadde en språkkafé på Vestlandet «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen som tema. Deltagerne hadde middels nivå i norsk. Arrangøren begynte med å fortelle kort om boken og forfatteren, så ble det lest to sider av boken med den mest dramatiske handlingen der Nora forlater hjemmet. Dette avsnittet ble diskutert i plenum og så lest av alle. Mange dro fra språkkaféen den dagen meget stolte over å ha lest noe fra en av bautaene i norsk litteratur, og flere lånte boken på de språkene den var tilgjengelig på.

Bruk av dikt

Alle typer dikt egner seg i utgangspunktet til bruk i språkkafé, gjerne dikt man vet tar opp noe universelt som kjærlighet, livet, skjebnen eller døden. Man kan gjerne bruke dikt av sin favoritt-lyriker, eller kanskje bor det en lyriker i en av de frivillige? Norske dikt som for eksempel André Bjerke sitt «Amor Fati»» og Tarjei Vesaas sitt «Innbying» er svært treffende og egner seg svært godt både som tematikk og tekst som helhet.

Det britiske nettstedet Poetry Translation Centre, som driftes blant annet av det britiske kulturrådet har samlet dikt fra de ulike minoritetsspråkene i Storbritannia, blant annet amharisk, arabisk, somali, hausa og har dem tilgjengelig både på originalspråket og i oversatt versjon. Her kan man be deltagerne om å hente et dikt på sitt språk som man kan bruke for å samtale om i felleskap. 

Dette er et eksempel som Leser Søker bok delte med oss:

-Jeg har med meg Sherko Bekas sin bok i «Stormens øye». Boka er en tospråklig bok på norsk og kurdisk med flotte illustrasjoner og utrolig sterke dikt. Gruppen blir positiv overasket over at boka er både på norsk og kurdisk. Jeg ser det lyser i ansiktet deres. Jeg ber dem først lage en linje under de ordene de kjenner fra før. Jeg ser de fleste lager linjer under: fugl, elv, regn, piano. Jeg ber dem skrive de ordene på morsmålet sitt på arket. Jeg leser sakte det første diktet. Når jeg er ferdig, sier jeg at jeg skal telle til tre og de skal lese høyt med meg. Jeg teller til tre. Vi leser høyt sammen. 

«Kan vi lese det en gang til?» spør en deltaker. Vi leser sammen en gang til. Sakte og høyt. Jeg ser at flere av dem blir rørte. Jeg kjenner jeg blir rørt.  Dikt har en kraft i seg. Det skjer noe når vi gjentar ordene flere ganger. Når vi lar ordene komme ut i rommet. Noe skjer med oss i denne kollektive lesingen. De leser høyt en og en. Jeg ser at flere får tårer i øynene. Det er en stilhet i rommet. Det blir et utrolig kraftig møte mellom oss og diktene til Sherko Bekas.

Videre lesning