Lokale utfordringer og tall
Gjennom Kommuneplanens samfunnsdel og andre interne planverk har du kanskje allerede dannet deg et bilde av hvilke utfordringer kommunen står i. I denne delen skal vi se nærmere på ulike statistikkverktøy som kan brukes aktivt for å formidle bibliotekets rolle opp mot disse utfordringene.
Bibstat/KOSTRA
Den offisielle bibliotekstatikken samles inn av Nasjonalbiblioteket hvert år og er den viktigste kilden til kunnskap vi har om folkebibliotek. Her får man den totale oversikten når det gjelder ressurser (ansatte/årsverk/mediebudsjett), samlingsutvikling, utlån, besøk, andel aktive lånere og en rekke andre forhold. Utfordringen med denne statistikken er at den er enormt omfattende og ikke tilrettelagt for å brukes strategisk. Heldigvis har vi to andre innganger til statikken, hvor særlig den siste er svært nyttig.
KOSTRA er en forkortelse for Kommune stat rapportering. Denne publiseres av Statistiske sentralbyrå hvert år og inkluderer en rekke nøkkeltall om kommunenes tjenester og økonomi. Kommunene i KOSTRA er fordelt i ulike grupper, basert på både innbyggertall og økonomi. For folkebibliotek kan man finne nøkkeltall om økonomi (årsverk, innbyggere per årsverk, medie- og lønnsutgifter), aktivitet (besøk, arrangement) og bestand/utlån/omløpshastighet.
Kunsten å kvalitetssikre Kostra
De fleste bibliotekledere vil oppdage at det totale budsjettet i bibliotekstatistikken og totale driftsutgifter i KOSTRA spriker. Årsaken er at KOSTRA-tallene også inkluderer enkelte utgifter som ikke rapporteres inn til Nasjonalbiblioteket. Hvis differansen er stor bør man allikevel undersøke hva som ligger bak tallene. I en gjennomgang av et lite utvalg kommuner ble det oppdaget at økonomiavdelingene ved flere tilfeller hadde ført kostnader knyttet til vedlikehold og drift av bibliotekbygget på feil konto. Kontoplanen er tydelig på at alle utgifter til kulturbygg skal føres på art 386, ikke art 370, som gjelder folkebibliotek.
Hvis KOSTRA-tallene er feilaktig høye kan man risikere at ansatte i kommunen eller konsulentfirmaer konkluderer at utgiftene til bibliotek er unaturlig høye sammenlignet med andre bibliotek, og at kutt er innafor.
Ved stort gap mellom KOSTRA og bibliotekets årsregnskap bør du kontakte økonomiansvarlig i kommunen.
Bibstat er en forholdsvis ny statistikktjeneste utviklet av Vestfold fylkesbibliotek. Her er den offisielle bibliotekstatistikken blitt visualisert og gjort søkbar på en mer effektiv måte. Ved å velge egen kommune vil man få presentert grafer for bibliotekbruk, utlån, bestand, fjernlån, medieregnskap, e-utlån, omløpshastighet, aktive lånere, aktivitetsnivå og utgifter de siste femten årene.
Når man velger egen (eller andres) kommune vil man også kunne sammenligne biblioteket med lignende bibliotek for enkeltår i perioden 2015 – 2023. Dette er en svært effektiv måte å sammenligne eget bibliotek med kommuner både i samme kostragruppe og kommuner med tilsvarende innbyggertall.
Les mer: Over eller under gjennomsnittet?
Både det å ligge over gjennomsnittet og under gjennomsnittet kan brukes som utgangspunkt for å fortelle en historie om biblioteket overfor kommunens politikere. Her er noen typiske observasjoner og spørsmål man kan stille seg:
- Biblioteket har færre årsverk og besøk enn tilsvarende bibliotek i andre kommuner. Hvor mye kunne vi forventet å øke besøket med en økning i antall årsverk?
- Vi har et areal over gjennomsnittet, men et medieregnskap under gjennomsnittet. Hva slags konsekvenser vil det ha på sikt at vi ikke får jobbet systematisk med samlingsutvikling?
- Vi ligger over gjennomsnittet på antall årsverk, men areal og besøkstall er lave. Kan biblioteklokalene være uegnet?
- Vi ligger under på medieregnskap og langt over på antall bøker mottatt på fjernlån. Bør mediebudsjettet økes?
- Vi ligger over gjennomsnittet på det meste. Å satse på bibliotek har gitt uttelling!
SSB – Kommunefakta
Statistisk sentralbyrå har en tjeneste som heter Kommunefakta. Her kan man gå inn på enkeltkommuner og få en visuell fremstilling av ulike forhold ved kommunen. Kommunefakta har informasjon om demografi, utdanning og arbeidsliv, barnehage og skole, bolig og bebyggelse, kulturtilbud, arealbruk og kommunens økonomi. Kommunefakta er en visuelt fin side, hvor det er enkelt å laste ned grafer og diagrammer som kan brukes i blant annet presentasjoner. For bibliotek kan det være interessant å se på kultur; her finner man en graf som viser hvor mye kommunen bruker på bibliotek i forhold til andre kulturtilbud i kommunen. (OBS! Feilførte utgifter i KOSTRA vil påvirke dette tallet, så dobbeltsjekk med samme tall i Bibstat!)
KS – Fremtidsverktøyet 2040
Fremtidsverktøyet 2040 er et verktøy utviklet av KS for å vise hvilke utfordringer vi må løse for å opprettholde velferden og skape gode lokalsamfunn. Verktøyet består av tre deler, hvor særlig Min kommune kan være relevant for bibliotek som ønske å se status for sin kommune. I Min kommune får man en enkel oversikt på graden av sysselsetting, demografi, utenforskap og økonomi.
Folkehelse i kommunene
Basert på statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelse samler Folkehelseinstituttet (FHI) inn en rekke data om den norske befolkningen. I folkehelseprofilene og oppvekstprofilene kan man lære mer om hvilke utfordringer egen kommune eller eget fylke sliter med.
Les mer: Folkehelsebarometeret
I folkehelsebarometeret (som er en del av folkehelseprofilen) finner man en rekke nøkkeltall angående folkehelsa. Her blir ulike forhold knyttet til befolkning, oppvekst/levekår, miljø/skader/ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand tallfestet på kommune-, fylkes- og landsnivå. I selve barometer blir kommunenivået vurdert opp mot et landsgjennomsnitt.
Hva kjennetegner din kommune?
- Hvor stor andel har VGS eller høyere utdanning?
- Lever mange av innbyggerne med vedvarende lavinntekt?
- Står mange unge utenfor?
- Hvordan er mestringsnivået i lesing på 5 trinn?
- Opplever ungdommer et trygt nærmiljø?
- Er ungdom aktive i fritidsorganisasjoner?
- Hvordan er skjermtiden blant ungdom?
- Sliter innbyggerne med psykiske lidelser?
Helhetsbildet
Gjennom å studere de ulike statistikkdatabasene vil det bli mulig å danne seg et helhetsbilde av kommunens situasjon. Kanskje bekrefter dette bildet antagelsene du hadde på forhånd, eller kanskje viser det seg at utfordringene er helt annerledes.
Når du har gjort deg kjent med tallene bør du kunne si noe om nivået på følgende punkter:
- Utdanning og lesing (gjennomføring VGS, lesemestring, andel aktive lånere, generelle utlånstall)
- Folkehelse (andel som er yrkesaktive/inntekstnivå, psykiske lidelser, møteplasser, fritidsorganisasjoner, utenforskap)
- Bibliotekets situasjon (økonomi, ansatte, aktivitetsnivå, lokaler, samling)
- Kommunens generelle situasjon (økonomi, demografisk utvikling, næringsliv, skole, helse)
Statistikken inneholder ingen fasit på hva biblioteket bør prioritere i tiden fremover, men som vi skal se nærmere på i neste del kan den brukes strategisk for å synliggjøre potensialet som ligger i biblioteket.