Å peke ut en retning

I denne delen skal vi se nærmere på hvordan biblioteket kan koble seg på utfordringene og utviklingen vi allerede har kartlagt. Et første skritt i dette arbeidet kan være å ta en prat med innbyggerne selv. Hvordan kjenner de seg igjen i tallene, og hva tenker de om bibliotekets rolle i lokalsamfunnet?

Bokbussen i Innlandet

Innbyggernes behov  

Som ansatt i biblioteket er det ingen som kjenner brukernes vaner og behov bedre enn deg. Du vet hvem som pleier å låne hva, hvem som kommer på de ulike arrangementene og hvem som vanligvis stikker innom i løpet av en vanlig dag. Kanskje blir du bekymret hvis en bestemt låner plutselig uteblir over en lengre periode.

At man nærmest er på fornavn med brukerne betyr allikevel ikke at man kjenner innbyggernes behov fullt ut. Innbyggerne har antagelig ikke en klar formening om det selv heller. De vet sånn omtrent hva biblioteket tilbyr her og nå, men aner ikke hva biblioteket kunne ha gjort. At det forholder seg sånn ser man hvis man sammenligner DFØ’s innbyggerundersøkelse med bibliotekenes vurderinger av egne tjenester. Mens innbyggerne generelt sett er svært fornøyd med bibliotekets tjenester mener de ansatte at tilbudet burde vært mye bedre.

Les mer: Kartlegging av bibliotekene

I 2023/2024 gjennomførte samtlige fylkesbibliotek en kartlegging av folkebibliotekene i Norge. Målet var å se nærmere på hvordan bemanningssituasjonen påvirket kvaliteten på tjenestene. 303 bibliotek svarte på undersøkelsen.

Innlandet fylkesbibliotek samlet det omfattende datamaterialet i rapporten Folkebibliotekene i Norge 2024 – Statusrapport om bemanning og kvalitet.

Svarene fra kartleggingen viste at en stor andel av bibliotekene har begrenset kapasitet til aktiv formidling, arrangement og prosjektarbeid på grunn av lav bemanning. Mange ansatte må være alene på jobb, de må prioritere vekk viktige oppgaver og de opplever at kommunen gir dem ekstraoppgaver i tillegg til bibliotekdriften. Det er også store forskjeller mellom bibliotek i store og små kommuner. Felles for alle er at potensialet til å bidra ytterligere for å løse felles utfordringer er stort.

Når man forsøker å kartlegge innbyggernes behov og ønsker er det derfor viktig å opplyse om hva et moderne folkebibliotek faktisk kan være. Trekk frem gode eksempler fra andre kommuner; samarbeidsprosjekter, vellykkede møteplasser, nyskapende formidlingsopplegg, digihjelp, språkkafé, kulturarrangement osv. For eksempel vet de færreste unger ute i distriktene hva Biblo Tøyen er, men de hadde helt sikkert hatt lyst til å besøke et sånt bibliotek hvis det lå i egen kommune.

Om man velger spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, improviserte samtaler i skranken eller andre måter å utforske innbyggernes behov på må være opp til den enkelte. Oppsøk ulike målgrupper ; eldre, voksne, familier, ungdom, lokale organisasjoner. Lytt til hva hver enkelt savner/behøver i egen hverdag:

  • Hva slags aktiviteter ønsker du å fylle fritiden med, og er dette noe biblioteket kunne hjulpet til med?
  • Hva gjør det enklere/vanskeligere for deg å ta i bruk biblioteket?
  • Hva slags informasjon/kompetanse synes du det er utfordrende å få tak i?
  • Hva slags arrangementer kunne du tenke deg å delta på?
  • Hva slags fellesskap opplever du mangler i vår kommune?
  • Hvilke arenaer synes du biblioteket burde vært synlige på?

Svarene fra innbyggerne kan være svært nyttige når man ønsker å visualisere eller konkretisere behovene man finner i statistikken. Konkrete sitater fra Gunvor (81), Lisa (12) eller Fredrik (29) gjør at politikere og andre opplever budskapet mer autentisk. Gjelder sitatene positive opplevelser kan man kjenne på stolthet over hva kommunen faktisk tilbyr, gjelder det mangler vil det vekke et ønske om å hjelpe. Å samle på gode historie og gode sitater kan derfor være smart.   

Ringebu

Har man kapasitet kan samskaping også være en spennende metode å ta i bruk.

Les mer: Samskaping

Samskaping er en metode hvor offentlige organisasjoner utvikler og produserer tjenester sammen med innbyggere og ikke for innbyggere. Her blir ikke innbyggerne involvert i kun deler av prosessen, men deltar i alt fra å definere behov, mål og å bestemme arbeidsprosess.

I Kompetansebanken kan du sette deg bedre inn i metodikken: Startpakke i samskaping

Å peke ut en retning

Når man kjenner kommuneplanene, den generelle utviklingen, lokalsamfunnets og bibliotekets styrker og svakheter; hva er da neste skritt? Biblioteket kan potensielt sett bidra på en lang rekke områder. I de fleste kommuner vil det allikevel ikke være realistisk at man får muligheten til det. På dette tidspunktet er det derfor viktig at man samler trådene og peker ut en tydelig retning for hva biblioteket ønsker å prioritere.

I noen tilfeller er det helt opplagt hva man bør vektlegge. I en kommune preget av fraflytting, nedadgående folkehelse og mangel på møteplasser, bør biblioteket presentere seg som en viktig kulturarena hvor innbyggere kan møtes, skape fellesskap og fylle livet med mening. I en kommune hvor gjennomføring i grunnskolen, lesing og andel yrkesaktive er store utfordringer, kan biblioteket fokusere på tiltak som er rettet mot dette.

Desto tydeligere mål man setter seg desto enklere er det å definere egne behov.

I kartleggingen av folkebibliotekene som ble gjennomført i 2023/2024 svarte bibliotekene at de kunne bidratt mer til å håndtere blant annet:

  • Sosial ulikhet/fattigdom
  • Digitalt utenforskap
  • Mangel på møteplasser
  • Ensomhet blant ungdom og eldre
  • Lavt utdanningsnivå/lav lesekompetanse
  • Fraflytting
  • Innvandrere med integreringsbehov
  • Psykiske lidelser i befolkningen
  • Mangel på fritidstilbud

Hvilke av disse passer best i din kommune?