Bli kjent med egen kommune

Overordnede strategidokumenter

En kommune vil til enhver tid ha flere overordnede strategidokumenter. Den mest aktuelle for folkebiblioteket vil være kommuneplanens samfunnsdel, som gjerne gjelder for 10-12 år av gangen. Her vil kommunen beskrive langsiktige utfordringer, mål og strategier. Som biblioteksjef vil det være nyttig å stille seg følgende spørsmål i møtet med dennne planen:

  • Hva er kommunens visjon og hovedmål for strategiperioden?
  • Hvordan definerer kommunen egne utfordringer/muligheter?
  • På hvilken måte blir kultur integrert i den overordnede satsingen?
  • Hvordan beskrives bibliotekets rolle i planverket?

En typisk samfunnsdel vil ha fokus på å utvikle egen kommune som et attraktivt boområde, med gode oppvekstvilkår (barnehageplasser, skoler), sterkt næringsliv og et aktivt kultur- idretts- og friluftsliv. Innbyggerne skal ha tilgang til god digitalt infrastruktur, oppleve trygghet og mestring, ha gode møteplasser og bidra inn i lokaldemokratiet. Det kan også bli lagt vekt på samarbeid på tvers av fagområder og klimavennlige løsninger.

Folkehelsebegrepet blir ofte brukt samlende om et utvalg av eller helheten av de ulike satsingsområdene. God folkehelse omfatter ikke bare fraværet av fysiske sykdommer, men inkluderer også god mental helse, opplevelse av mening og sosial tilhørighet. Å bekjempe utenforskap (frafall i skolen, arbeidsledighet, fattigdom, mangelende integrering, rusmisbruk osv.) er viktig for å oppnå god folkehelse.  

Les mer : folkehelseloven!

FNs bærekraftsmål

Nyere plandokumenter vil gjerne inkludere en side eller to om FNs bærekraftsmål, eller hele planen kan være strukturert rundt bærekraftsmålene. Hvilke mål som blir prioritert er derfor nyttig å notere seg.

Mye av det som skjer på biblioteket svarer direkte eller indirekte på bærekraftsmålene:

1. Utrydde fattigdom  – Biblioteket har et gratis tilbud til individer fra lavinntektsfamilier. Tilgang på bøker og økt lesekompetanse styrker sjansene til høyere utdanning og dermed høyere inntekt.

3. God helse og livskvalitet – Biblioteket gir et tilbud til eldre, ensomme og mennesker med ulike mentale utfordringer. Som møteplass og oppholdsrom gir biblioteket innbyggerne et sted å omgås og bli kjent med hverandre. Gratis arrangement, formidling og samarbeidsprosjekter med eksterne kan heve livskvaliteten for en del stor andel av innbyggerne.

4. God utdanning – Et godt bibliotek – med gode åpningstider, en relevant samling og nok ansatte – er helt essensielt for å kunne styrke leseferdighetene og utdanningsnivået til innbyggerne.

10. Mindre ulikhet – Biblioteket utjevner økonomiske og sosiale forskjeller gjennom gratis tilgang til kultur og dannelse. Som uavhengig kunnskapsformidler er biblioteket en lokal motkraft til polarisering, falske nyheter og fordommer blant innbyggerne.

11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn – Biblioteket er lovpålagt å være en møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt. Disse funksjonen bidrar til inkludering, integrering og å styrke lokaldemokratiet. Som kulturarena og sosial arena styrker biblioteket følelsen av tilhørighet og fellesskap.

12. Ansvarlig forbruk og produksjon – Biblioteket bidrar til å spre kunnskap om bærekraft og ansvarlig forbruk (12.8).

16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner – Biblioteket er en åpen institusjon som legger til rette for at innbyggere skal få ta del i lokaldemokratiet, både gjennom egne arrangementer og ved å jobbe for øke den digitale kompetansen blant innbyggerne. (16.7) Biblioteket bidrar til å sikre tilgangen til informasjon. (16.10)

17. Samarbeid for å nå målene – Biblioteket er en uavhengig institusjon som kan være en arena for utvidet samarbeid og kontakt mellom ulike instanser. 

Samskaping

Biblioteket i kommunen

Hele 40% av folkebibliotekene forteller at de opplevde kutt i stillinger eller ressurser de siste fem årene, mens 41% ikke hadde endringer. Kun 19% fikk mer ressurser (XXX). En slik utvikling er dårlig nytt med tanke på å styrke bibliotekenes egne tjenester, øke samarbeidet internt i kommunen og å bidra ytterligere til å håndtere lokale utfordringer.

Les mer! Eksempel på satsing!

Som biblioteksjef kan det være vanskelig å vite hvordan man best bør håndtere budsjettkutt eller diskusjoner omkring nedskjæringer. Skal man forsøke å gjøre like mye med mindre ressurser, skal man redusere åpningstid og aktivitetsnivå? I hvor stor grad skal man protestere eller komme med innvendinger? Mange vil oppleve at helse og skole krever økte rammer på en helt annen måte enn det kultur kan gjøre; her er kommunen lovpålagt å holde et visst nivå på tjenestene. Å henvise til Folkebibliotekloven i en slik diskusjon kan være nyttig, selv om det ikke alltid vil være tilstrekkelig. Biblioteksjefen er alene om å vite hva det lokale biblioteket bør tilby i forhold til regelverket, vær tydelig på hva du mener!