Ta plass i egen organisasjon

En del av helheten

Mange folkebibliotek er plassert langt unna rådhus og andre deler av administrasjonen. De kan være plassert på skoler, i kjellere, tilfeldig ledige lokaler eller helt egne bygg i et bysentrum. Selv om plasseringen kan være optimal med tanke på å nå innbyggerne vil mange bibliotek oppleve å stå litt på utsiden av egen organisasjon.

I spørreundersøkelsen fra 2023/2024 var det stor variasjon i hvordan bibliotekene opplever å bli satset på i kommunen, og hvor enkelt det oppleves å synliggjøre biblioteket politisk.

Som nevnt i første leksjon er det du som biblioteksjef som må informere administrasjonen og politikere om situasjonen ved biblioteket. Dette bør skje som en del av kommunens øvrige rapporteringssystem og internkontroll. I tillegg til dette kan det være nyttig å ha ulike strategier for hvordan man ønsker å løfte biblioteket internt. Noen av disse strategiene skal vi se nærmere på i denne leksjonen. Felles for alle er at de bør være basert på planverk (folkebibliotekloven/nasjonal bibliotekstrategi/kommuneplaner/bærekraftsmål) og funnene fra statistikkverktøyene i leksjon 3.

Folkebiblioteket som et tiltak

I den totale kommuneøkonomien er potten som brukes på folkebibliotek stort sett minimal. Hvis kommunen ønsker å spare store pengesummer er det altså lite å hente ved å kutte i bibliotekdriften. Derimot kan det være store gevinster å hente ved å investere en mindre sum. Presentert som et konkret tiltak for å løse overordnede samfunnsutfordringer kan det å satse på biblioteket være svært gunstig. I en kommune hvor økonomien ikke er altfor presset, vil en slik strategi kunne treffe politikerne godt. De dårligst stilte kommunene må paradoksalt nok ofte velge bort de tjenestene som er lønnsomme på sikt for å prioritere umiddelbare innsparingstiltak.  

Biblioteket i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Å sette folkebibliotekene inn i et samfunnsøkonomisk regnestykke er en vanskelig – kanskje umulig – øvelse. Hvis man aksepterer at bibliotekene spiller en vesentlig rolle i å utvikle dannede borgere og å opprettholde demokratiske praksiser, er verdien altomfattende. Allikevel kan det være en viktig øvelse for å synliggjøre bibliotekets potensial.

Utenfor-regnskapet (utviklet av KS) er et verktøy som skal vise hvor mye kommunen kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og da rettet særlig mot tiltak overfor barn og unge. Selv om dette verktøyet ikke tilpasset ordinær bibliotekdrift, kan det være et spennende og øyeåpnende eksperiment. Hvor mye vil kommunen spare de neste tiårene hvis biblioteket klarer å forhindre at bare en liten andel barn havner i utenforskap? Det er nok av kjente personer som har fortalt hvordan biblioteket «reddet» dem. Summene er enorme!

Av forskning som handler direkte om folkebibliotek og samfunnsøkonomi kan disse være nyttige å se nærmere på:

  • Aabø: Aabø, Svanhild. The value of public libraries in Norway. Bibliotekforum. Vol. 30. I (2005)
  • Danmark:  Jeverlund C. at al. Folkebibliotekernes samfundsøkonomiske værdi. Copenhagen Economics (2015)
  • Suffolk: More Kingston Smith. Suffolk Libraries – An impact analysis of services of Suffolk Libraries. More Kingston Smith (2023)

For å selge inn ideen om folkebibliotek som forebygging må politikere og administrasjon forstå hva biblioteket egentlig handler om, og de må se sammenhengen mellom samfunnsutfordringene og tjenestene biblioteket tilbyr. Her blir statistikken, arbeidet med plandokumenter og innbyggerundersøkelser viktig. Inviter politikerne til å besøke biblioteket eller be om å få tid i kommunestyret.

En presentasjon bør inneholde følgende punkter:

  • Hva er folkebiblioteket?
    • Folkebibliotekloven
    • Tjenester som tilbys ved biblioteket
    • Statistikk på bruken av biblioteket
  • Hvilke samfunnsutfordringer kan biblioteket bidra til å løse?
    • Pek på kjente utfordringer i kommunen
    • Forklar hvorfor biblioteket er godt egnet til å håndtere disse
    • Eksempler på at det fungerer
  • Hva skal til for at biblioteket kan bidra?
    • Ressurssituasjonen ved biblioteket
    • Hva vil en økning i midler kunne føre til?

Faktaark om folkebiblioteket

Å utarbeide et faktaark om folkebiblioteket (hvor man kobler utfordringer og tjenester), kan være en effektiv måte å presentere status og mål på. I faktaarket under kursmateriell øverst i leksjonen har overordnede utfordringer i Sel kommunen blitt koblet direkte mot allerede igangsatte tiltak på biblioteket, i tillegg til utfordringer knyttet til videre satsing. Alt plassert inn i rammen av tre mål fra FN’s bærekraftsmål.

I dette tilfellet var inngående kjennskap til bibliotekets tilbud og utfordringer helt nødvendig for å lage en ryddig oversikt. Biblioteksjefen i Sel brukte senere faktaarket som utgangspunkt da hun skrev en kronikk om biblioteket i lokalavisa.

Lesebrev : Lokale samfunnsutfordringer og bibliotekets verdi – Biblioteksjef May Britt Josten.

Ha en plan for ferske midler

Kommuneøkonomien inneholde en rekke uforutsette elementer; noe blir dyrere enn antatt, noen utgifter dukker opp plutselig eller midler kan bli til overs. Ofte vil ekstra midler måtte brukes raskt og effektivt. Å ha en plan klar for disse midlene er derfor viktig. Hvis politikerne vet at biblioteket på kort varsel kan omsette 200 000,- til innkjøp av barnebøker og en arrangementsrekke med mål om å styrke lokaldemokratiet, er det enkelt å tildele biblioteket pengene.

En fin øvelse kan derfor være å studere egen statistikk på Bibstat med dette i bakhodet. Hvordan skiller biblioteket seg fra tilsvarende bibliotek? Hva er våre styrker/svakheter? Hvordan er fjernlånet og omløpstiden? Ved å granske dette blir det ofte åpenbart hva eventuelle ekstra midler bør brukes på.

Ringsaker : lørdagsarrangement for barn

Valuta for pengene

For politikere handler det ikke bare om å planlegge fremover og håndtere utfordringer her og nå; det handler også om å være stolt over det man har fått til. Det å kunne vise til gode resultater er helt essensielt hvis et ledende parti skal forvente å få mange stemmer ved neste kommunevalg. Selv om situasjonen ved biblioteket er krevende bør man allikevel trekke frem noe det er mulig å skryte av. Vis at biblioteket betyr noe i lokalsamfunnet!

Gjennom egne innlegg på sosiale medier, artikler på hjemmesiden, oppslag i lokalavisa eller i andre sammenhenger kan man presentere egne (og helst litt oppsiktsvekkende) resultater. Det kan være besøkstall, antall arrangement, alle foreningene man samarbeider med, utlån, skolebesøk eller lignende.

Hvis biblioteket fremstilles på en god måte – og særlig hvis kommunen og politikerne tar eierskapet til resultatene – vil man som biblioteksjef sitte med gode kort på hendene også i krevende perioder. Skulle det i tiden etterpå bli aktuelt å kutte i ressursene, overlate ekstraoppgaver til biblioteket eller gjøre andre endringer som påvirker biblioteket negativt, kan tiden være inne for å peke på nettopp tidligere resultater. Gjør politikerne (og hvis dette ikke har noen effekt; innbyggerne) oppmerksomme på at kuttene eller endringene vil føre til svakere resultater eller dramatiske kutt i tilbudet. Ingen politikere ønsker å ha skylda for å sabotere viktige og populære tjenester.

Visjoner for fremtiden

I den nasjonale kartleggingen om bemanning og kvalitet ved folkebibliotekene, måtte biblioteksjefene svare på følgende spørsmål:

  • Hvordan ville det påvirket driften ved ditt bibliotek hvis dere hadde 70% flere årsverk?

Svarene fra de 303 kommunene illustrerer godt hvilke visjoner og drømmer bibliotekene har for en fremtid med mer ressurser. De viste også noe annet, nemlig at det er forskjell på hva store og små bibliotek drømmer om. Mens biblioteksjefene på små bibliotek drømmer om å ha en kollega, lengre åpningstider, flere arrangement, mer formidling og å kunne jobbe med prosjekter, har biblioteksjefene i de større kommunene gjerne mer omfattende visjoner. Her drømmer man om å inngå partnerskapsavtaler med eksterne aktører, arrangere festivaler, drive nettverksbygging, ha et tilpasset tilbud for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykiatri osv.   

Det er ikke unaturlig at det er slike forskjeller, men den bakenforliggende trenden – at det blir stadig større forskjell mellom bibliotekene i store og små kommuner er bekymringsverdig.

Siste oppfordring i dette minikurset er derfor følgende: drøm stort! Bruk bibliotek- og kommunestatistikk for å fortelle en historie om hva biblioteket er og kan være. Tegn et bilde av biblioteket som den viktigste arenaen i lokalsamfunnet for demokratiske samtaler, kultur, lesing og samhold.

Det finnes mange eksempler på at det som tidligere var en utopi plutselig har blitt virkelighet!

Eksempler på biblioteksatsing: