Formål, grunnlag og risiko (Ill.: Rakhshan Abbasi)
Avvik
Sørg for at du veit kommunen sine rutiner og system for avvik. Då er du klar når uhellet er ute.
Avvik skal meldast straks. Vit kven du skal melda til.
Frist for å melda til Datatilsynet er 72 timar
Ta kontakt med dei som er berørt (den registrerte, databehandlaren, samarbeidspartnaren)
Dersom ein ikkje har avvik når det gjeld behandling av personopplysingar, er det sjølvsagt bra, men i dei fleste organisasjonar skjer det avvik. Det er berre det at dei ikkje blir melde inn. Det kan vera mange grunnar til det. Ein er redd for at det får konsekvensar for den som gjer feil, det er travelt når det skjer, det er eit tungvint system for avviksmeldingar eller den einskilde medarbeidaren manglar kunnskap om kva som er avvik.
Tvert imot kan ein tenka seg at ein organisasjon som rapporterer mange avvik, er ein som har orden i eige hus og som er opptatt av personvern. Alle avvik skal meldast i et system og etter rutinar som kommunen har bestemt. Hovudregelen er at avvik som gjeld personopplysingar skal meldast vidare til Datatilsynet, og då innan 72 timar etter at avviket skjedde. I praksis er det berre alvorlege avvik som blir melde inn. Ansvaret for å melda inn avvik til datatilsynet, ligg hos leiinga i kommunen. Men den korte tida ein har på seg før fristen går ut, gjer at du bør senda melding direkte til den ansvarlege (og personvernombod) i tillegg til at du legg avviket inn i systemet.
Det blir i tillegg ofte kravd at du skal leggja inn forslag til tiltak slik at dette avviket ikkje skjer fleire gonger. Det kan vera litt vanskeleg å komma på tiltak der og då, så eg vil råda dykk til å fyrst melda avviket så snart som råd og så leggja til tiltak etterpå.
Etter at avviket har skjedd, er det viktig å sjekka rutinar og system som er ramma og sørga for at nye tryggingstiltak blir sette i verk og at dokumentasjonen blir oppdatert. Dersom databehandlar er involvert, er det lurt å ha ein ny runde der ein går gjennom deira tryggingstiltak. Sjå meir nedanfor om internkontroll.
Eksempel på avvik (slett ikkje utfyllande)
Uvedkommande får tak i personopplysingar
Personopplysingar er komme på avveg slik at uvedkommande kan få tilgang
SkrankePC er forlatt utan at han er stengd ned
Papirdokument med personopplysingar er kasta utan at dei har blitt arkivert
Databehandlar blir hacket eller utsett for ransomware
Tilsette som har slutta, har framleis tilgang til ulike system
System er nede p.g.a. feil og ein har ikkje tilgang til personopplysingane
Tilsette som skulle hatt tilgang til personopplysingar for å gjera oppgåvene sine, har ikkje denne tilgangen
Innebygd personvern
Kravet til innebygd personvern inkluderer å implementere tilstrekkelige tekniske og organisatoriske tiltak, samt nødvendige garantier i behandlingen for å sikre at personvernprinsippene og de registrertes rettigheter og friheter ivaretas på en effektiv måte i behandlingen. Kjelde: Datatilsynet
Er du ferdig med all dokumentasjon for alle behandlingane du har i eit bibliotek, har du lagt et godt grunnlag. Men for å kunna seia at du har innebygd personvern for biblioteket, må du i tillegg gå gjennom dokumentasjon og rutiner minst ein gong i året og elles om det er nødvendig. Her skisserer eg nokre av stega på vegen mot innebygd personvern, men du vil sjå meir i siste del av denne leksjonen om internkontroll:
Ta utgangspunkt i behandlingane du har identifisert. For kvar behandling (system/rutine) går du gjennom dei 7 prinsippa for personvern
Internkontroll gjer deg trygg på at du har «orden i eige hus». Å ha ein systematisk internkontroll er ein føresetnad for at du skal kunna seia at du har innebygd personvern eller personvern som standard. Internkontrollen skal gjerast jamnleg og nye vurderingar skal alltid gjerast etter avvik. I tillegg skal ein ha ein ny gjennomgang dersom det er endringar i system eller rutinar som påverkar behandlinga av personopplysingar. Jamfør med gjennomgangen av Sommarles våren 2023. Databehandlar er pliktig til å melda frå om endringar som påverkar personvernet, men ver likevel merksam på at uforutsette ting kan skje når systemleverandøren gjer oppdateringar. Det er ikkje alltid at databehandlaren sjølv skjønar at endringar dei gjer, vil ha ein slik innverknad. Be om dokumentasjon på endringane slik at du kan endra dokumenta dine (behandlingsprotokoll/DPIA).
Ill.: Rakhshan Abbasi
Etterlys gjerne kommunen sine retningsliner for internkontroll dersom du ikkje kjenner til dei. Avtal gjerne halvårleg gjennomgang med personvernombod eller andre i kommunen som kan bistå.
Når skal ein ha internkontroll?
Ved avvik (små eller store)
Endring av rutinar
Endring av programvare
Endring av vilkår hos databehandlar
Ved revidering av dokument som lånereglement, personvernerklæring, kontrakt for meirope
Kvart halvår uansett om det har vore endringar eller ikkje.
Korleis gjennomføre ein internkontroll
I forslaget her, tar eg utgangspunkt i Demings sirkel (se lenke under)
Har biblioteket tatt i bruk nye tekniske løysingar/ny programvare?
Har det vore lovendringar eller avgjersler i rettvesenet som har innverknad på biblioteket si behandling av personopplysingar? Jfr. informasjonskapslar/cookies
Er det nokre behandlingar som ikkje er dokumentert i behandlingsprotokollen?
Har du databehandlaravtale med alle leverandører av tenester og teknisk utstyr som inneber handsaming av personopplysingar?
Planleggja
Ta utgangspunkt i behandlingsprotokollen og innførslane som gjeld bibliotek. For kvar behandling (system/rutine) går du gjennom dei 7 prinsippa for personvern
Lovleg, rettferdig og gjennomsiktig
Avgrensa formål
Dataminimering
Riktige opplysingar
Avgrensa lagringstid
Integritet og konfidensialitet
Ansvarlig handsaming
Ta utgangspunkt i dei same behandlingane. For kvar behandling går du gjennom den registrerte sine rettar (Er den registrerte sine rettar tatt vare på når det gjeld lovleg, rettferdig og gjennomsiktig? Er den registrerte sine rettar tatt vare på når det gjeld å avgrensa formålet? O.s.b.
Rett til innsyn
Rett til sletting
Avgrensing
Rett til å protestera
Dataportabilitet
Rett til informasjon
Sjekk for feil eller uheldige rutinar
Plukk ut nokre behandlingar som skaper engasjement hos dei tilsette og lag ei lita idé-utveksling: (Døma under skulle ta ca. 15 min. kvar)
Døme I: MEIROPE – Kva er rutinane dersom det er tjuveri i biblioteket? Kven skal sjå videoopptak? Skal opptak leverast politiet dersom ein melder saka? Er dette kjent for brukarane/for dei tilsette? Kan informasjon frå alarmportane koplast saman med innloggingsinformasjon får meirope-systemet? Kva inneber det for brukaren?
Døme II: SKRANKE – Kva er risikoen dersom ein går frå PC-en utan å låse?
Døme III: PERSONVERNERKLÆRINGA – Les gjennom og sjå etter feil, uforståelege eller tunge setningar, overdrivne tekniske forklaringer, noko som manglar…
Utføra
Lag ein handlingsplan for det de kom fram til i idé-dugnaden
Rett opp feil i dokumenta
Lag nye rutinar
Gjer endringane kjende for alle medarbeidarar
Evaluera
Er handlingsplanen i rute?
Er dokumenta retta opp?
Følgjer alle medarbeidarar dei nye rutinane?
Er endringane som er gjort, nok?
Følgja opp
Er det noko frå evalueringa, eller frå fasar tidlegare i prosessen, som det ikkje er gjort noko med?