6.1 Spill og møtested

Det står beskrevet i formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek, at bibliotekene skal være et møtested. Rundt 2019, da fokuset på fysiske spilltilbud begynte å øke for alvor, hadde mangelen på møtesteder vært en gjenganger i undersøkelser blant spillere. En av de første rapportene på feltet fra Ungdom og fritid m.fl het da også «Dataspill, møtested».

Siden har det blitt gjort en formidabel innsats på feltet. I dag finnes et stort mangfold av fritidsklubber, kulturskoler, e-sport klubber og lignende som tilbyr spillaktiviteter. Felles for de fleste er likevel at de retter seg mot ungdom. Det finnes langt færre tilbud for barn, barn i følge av voksne, og tilbudet for voksne og seniorer er omtrent fraværende.

Biblioteket er fortsatt det viktigste møtestedet for kulturelle aktiviteter som favner alle aldersgrupper, interesser, og økonomi. De bibliotekene som har etablert spilltilbud kan gjerne vise til høy bruk og god kontakt med lokalsamfunnet. Dette gjelder spesielt de som har et fast klubbtilbud, men snakker man med publikum på åpne spilldager og turneringer vil også de ofte fortelle at dette var veldig gode opplevelser for dem.

I det følgende kapittelet vil vi se på hva de får ut av disse møtestedene, og hvordan man organiserer tilbudene rent praktisk.

Spillklubb

En spillklubb kan høres veldig omfattende ut. Selv om det er en større forpliktelse enn frittstående arrangement, trenger det ikke være så ressurskrevende. Dersom det ikke er aktuelt med et eget spillrom, kan man nøye seg med å gi aktiviteten et navn og noen faste rammer. Med et etablert møtested, klokkeslett, og nøkkelpersoner, kan man i utgangspunktet skape en spillklubb hvor som helst. 

En spillklubb kan være at de som vil spille Minecraft møtes ved bibliotekets pc’er klokka 17 på hverdager, eller at en formidler setter opp Mario Kart-turnering og håndverksaktiviteter med spilltema hver torsdag. 

Det viktigste med spillklubben fra et møtested-perspektiv er å skape noe man kan føle tilhørighet til. Dette kan man også oppnå på flere måter, men igjen er medvirkning et nøkkelord. Hvis deltakerne får være med å bestemme hvordan ting skal se ut, hva de skal gjøre, og hvordan det skal foregå, øker sjansen for at de føler tilhørighet. 

Når spillere føler seg hjemme øker oppmøtet, og du får ivrige medhjelpere som kommer med idéer og bidrar til å holde tilbudet i live.

Denne formen for utstrakt medvirkning har vært grunnlaget for de fleste spillklubbene som har blitt suksesser de siste årene: Spillhuset på Bærum, Bitfix i Trondheim, Spillerom 37 i Horten, Gaming akademiet med Bibliogames og Deichman i Oslo og Stormen Digital kveld i Bodø. 

Gaming akademiet i Oslo er et godt eksempel på at man ikke trenger store lokaler for å ha et godt spilltilbud. Her bodde all maskinvare i en koffert mellom klubbtidene på søndager. Likevel var rammer som faste tidspunkt, faste spillverter, og et fast design på markedsføringsmateriellet, nok til at de unge brukte det som et klubbtilbud. Det at tilbudet var begrenset til en dag i uka bygget nok også opp forventning hos deltakerne. Det ga ikke minst Bibliogames tid til å planlegge og tilpasse innholdet mellom møtedagene.

Det skal også nevnes at de som har egne lokaler til spillklubben, som Spillerom 37 og Spillhuset på Bærum, heller ikke har åpent hele dagen hver dag. Som regel begrenser det seg til én til to dager i uka. Årsaken kan være bemanningshensyn, men det kan også være et ønske om å ha mer fokuserte treff som samler flere på samme dag. 

Eksempler på spillklubber og deres tilbud

Horten: Spillerom 37
Bodø: Stormen bibliotek: digital kveld

Spilldag

En vanlig modell for spillformidling i bibliotekarenes hektiske hverdag er å ha et passivt spilltilbud bestående av konsoller og spill som lånerne kan bruke på egen hånd – kombinert med en eller flere spilldager fylt med aktiv formidling i løpet av året.

En spilldag er kort sagt en blanding av aktiviteter som publikum kan delta i. Vanligvis innebærer det flere stasjoner med ulike spill og konsoller, én eller flere styrte aktiviteter, og kanskje også besøk av en kjent person eller organisasjon – for det lille ekstra.

Spilldagen er en sjanse til å utforske nye sjangre og oppleve bredden i spillkulturen. Mange unge spiller stort sett bare en håndfull titler. Her kan du utfordre både smak og kunnskapsnivå. Kombiner gjerne retro-konsoller med det nyeste, slik at flest mulig får oppleve noe de ikke har tilgang til hjemme. Med en innramming som for eksempel et foredrag om spillhistorie eller besøk av spillutviklere får dagen også en dimensjon av læring og opplysning.

Å stille forskjellig utstyr til disposisjon kan bidra til at publikum får prøve ting de vanligvis ikke ville hatt råd til. Variasjonen oppmuntrer også naturlig til at deltakerne vandrer mellom stasjonene og prøver spill sammen med nye likesinnede. Resultatet er en «lavintensiv møteplass» der alle har en legitim grunn til å være, men selv kan velge hvor mye de vil engasjere seg. Noen kommer kanskje ikke først og fremst for å spille, men for å lære mer om hva spillkultur innebærer. Dette kan skape rom for samtaler og økt forståelse.

Spilldager er også en god anledning til å bygge nettverk ved å invitere ulike aktører og uttrykksformer inn i biblioteket. Du kan sette søkelys på spillrelatert litteratur, eller kombinere med brett- og rollespill, for å nevne noe. Når det gjelder retro-utstyr, finnes det ofte noen i lokalmiljøet som gjerne vil vise frem samlingen sin. Ellers har Bibliogames et godt utvalg.

Kombiner gjerne frispill med aktiviteter man kan samle seg rundt. En Minecraft-byggekonkurranse eller en EA Sport FC-turnering for eksempel. Mer om turneringer i neste kapittel. 

Du kan også knytte diverse makerspace-aktiviteter til spill. Perling, broderi, maling, tegning, lego-bygging og lignende med spilltematikk pleier å være populære innslag som avlaster kø og bryter opp dagen.

Populære tidspunkt for spilldager er på høsten under International Game Week og i skoleferiene. Dette er gjerne arrangementer de lokale spillerne ser frem til – særlig hvis man etablerer dem som tradisjon, slik Bamble folkebibliotek i Telemark har gjort.

Ting å tenke på

Spillutvalg og bytte av spill

Ikke alle kommer til å ønske å spille de spillene du har satt frem. Noen vil i utgangspunktet bare spille det de er vant til hjemme – hvert fall frem til de får prøve noe nytt. Har du spillene ferdig installert vet de fort å gå ut til menyen for å finne noe nytt. Dette kan være fint, men om det ikke er ønskelig kan du også sette sammen egne låste samlinger basert på aldersgrense og antall spillere.

Kø

Vanligvis er unge bibliotekbrukere flinke til å styre køen selv, og ved å ha flere stasjoner tilgjengelig øker du sjansen for at de går mellom stasjonene for å prøve noe nytt. Det er likevel lurt å ha ark klart for et køsystem om behovet skulle oppstå, og ikke minst – å alliere seg med spillverter som kan gå rundt og følge med på slike ting. Her er det flott å tilknytte seg lokale spillere som frivillige.

Kontrollere og lading

Avhengig av hvor lenge spilldagen din skal vare, bør du ha en plan for lading av kontrollere. Selv om en Playstation 5 kontroller skal vare i 6-12 timer og en Nintendo Switch (1&2) Joy-Con i opp til 20 timer, så varierer dette stort. Sørg derfor for å ha ekstra kontrollere ferdig ladet i bakhånd.

Ønsker du å slippe å tenke på lading er det mulig å ha kontrollene tilkoblet til enhver tid. For å få plass til fire av gangen kan du bruke såkalte «ubs-hubs». Kjøper du tre meter lange ladekabler rekker disse bort til sitteplassene, og du har ett problem mindre å tenke på.

Konsoller og oppdatering

Sørg for at konsoller og spill er oppdatert. Dette lønner det seg å sjekke dagen før, da noen oppdateringer er svært store og kan ta flere timer avhengig av hva slags linje du har.

For offline-spill som EA Sports FC og Rocket league er oppdateringer strengt tatt ikke nødvendig for å starte spillet, men de kan av og til bringe ny funksjonalitet som spillerne etterspør. For online-spill som Fortnite kan kun en eller to spille på samme konsoll samtidig, og det kan være like greit å ikke tilby slike spill denne dagen.