Ta plass i egen organisasjon

En del av helheten

Mange folkebibliotek er plassert langt unna rådhus og andre deler av administrasjonen. De kan være plassert på skoler, i kjellere, tilfeldig ledige lokaler eller helt egne bygg i et bysentrum. Selv om plasseringen kan være optimal med tanke på å nå innbyggerne vil mange bibliotek oppleve å stå litt på utsiden av egen organisasjon.

I spørreundersøkelsen fra 2023/2024 var det stor variasjon i hvordan bibliotekene opplever å bli satset på i kommunen, og hvor enkelt det oppleves å synliggjøre biblioteket politisk.

Som nevnt i første leksjon er det du som biblioteksjef som må informere administrasjonen og politikere om situasjonen ved biblioteket. Dette bør skje som en del av kommunens øvrige rapporteringssystem og internkontroll. I tillegg til dette kan det være nyttig å ha ulike strategier for hvordan man ønsker å løfte biblioteket internt. Noen av disse strategiene skal vi se nærmere på i denne leksjonen. Felles for alle er at de bør være basert på planverk (folkebibliotekloven/nasjonal bibliotekstrategi/kommuneplaner/bærekraftsmål) og funnene fra statistikkverktøyene i leksjon 3.

Folkebiblioteket som et tiltak

I den totale kommuneøkonomien er potten som brukes på folkebibliotek stort sett minimal. Hvis kommunen ønsker å spare store pengesummer er det altså lite å hente ved å kutte i bibliotekdriften. Derimot kan det være store gevinster å hente ved å investere en mindre sum. Presentert som et konkret tiltak for å løse overordnede samfunnsutfordringer kan det å satse på biblioteket være svært gunstig. I en kommune hvor økonomien ikke er altfor presset, vil en slik strategi kunne treffe politikerne godt. De dårligst stilte kommunene må paradoksalt nok ofte velge bort de tjenestene som er lønnsomme på sikt for å prioritere umiddelbare innsparingstiltak.  

For å selge inn ideen om folkebibliotek som forebygging må politikere og administrasjon forstå hva biblioteket egentlig handler om, og de må se sammenhengen mellom samfunnsutfordringene og tjenestene biblioteket tilbyr. Her blir statistikken, arbeidet med plandokumenter og innbyggerundersøkelser viktig. Inviter politikerne til å besøke biblioteket eller be om å få tid i kommunestyret.

En presentasjon bør inneholde følgende punkter:

• Hva er folkebiblioteket?
  • Folkebibliotekloven
  • Tjenester som tilbys ved biblioteket
  • Statistikk på bruken av biblioteket
• Hvilke samfunnsutfordringer kan biblioteket bidra til å løse?
  • Pek på kjente utfordringer i kommunen
  • Forklar hvorfor biblioteket er godt egnet til å håndtere disse
  • Eksempler på at det fungerer
• Hva skal til for at biblioteket kan bidra?
  • Ressurssituasjonen ved biblioteket
  • Hva vil en økning i midler kunne føre til?

Faktaark om folkebiblioteket

Å utarbeide et faktaark om folkebiblioteket (hvor man kobler utfordringer og tjenester), kan være en effektiv måte å presentere status og mål på. I faktaarket under kursmateriell øverst i leksjonen har overordnede utfordringer i Sel kommune blitt koblet direkte mot allerede igangsatte tiltak på biblioteket, i tillegg til utfordringer knyttet til videre satsing. Alt plassert inn i rammen av tre mål fra FN’s bærekraftsmål.

I dette tilfellet var inngående kjennskap til bibliotekets tilbud og utfordringer helt nødvendig for å lage en ryddig oversikt. Biblioteksjefen i Sel brukte faktaarket som utgangspunkt da hun senere skrev en kronikk om biblioteket i lokalavisa.

Lesebrev : Lokale samfunnsutfordringer og bibliotekets verdi – Biblioteksjef May Britt Josten.

Ha en plan for ferske midler

Kommuneøkonomien inneholde en rekke uforutsette elementer; noe blir dyrere enn antatt, noen utgifter dukker opp plutselig eller midler kan bli til overs. Ofte vil ekstra midler måtte brukes raskt og effektivt. Å ha en plan klar for disse midlene er derfor viktig. Hvis politikerne vet at biblioteket på kort varsel kan omsette 200 000,- til innkjøp av barnebøker og en arrangementsrekke med mål om å styrke lokaldemokratiet, er det enkelt å tildele biblioteket pengene.

En fin øvelse kan derfor være å studere egen statistikk på Bibstat med dette i bakhodet. Hvordan skiller biblioteket seg fra tilsvarende bibliotek? Hva er våre styrker/svakheter? Hvordan er fjernlånet og omløpstiden? Ved å granske dette blir det ofte åpenbart hva eventuelle ekstra midler bør brukes på.

Å bruke utestemme

Mange av metodene og verktøyene som beskrives i dette nettkurset krever forholdsvis lav innsats og kan tas i bruk sporadisk. Å holde seg oppdatert på planer og statistikk, involvere brukere, informere politikere om tilbudet på biblioteket; alt kan skje i ledige øyeblikk og når det passer seg. Perspektivet kan være langt og arbeidet strekkes ut over en lengre periode.

Som en kontrast til dette analytiske og informative arbeidet, kan man stille opp et akutt perspektiv; det som betyr noe her og nå. Det kan være de avsluttende diskusjonene i en budsjettprosess eller utarbeidelsen av nye plandokumenter. Her vil mange ledere fra kommunen (skole, helse, NAV osv.) være til stede og peke på helt konkrete konsekvenser hvis man ikke får pengene man trenger, og da gjerne helt bestemte summer. Da nytter det ikke for biblioteksjefen å vise til et generelt ønske om en vag økt satsing.

En ordfører i Innlandet som ble utfordret på akkurat dette i en panelsamtale, hadde et tydelig råd til biblioteksjefene: bruk utestemme! Kommunestyret kjenner ikke nødvendigvis til bibliotekets oppdrag eller rolle i lokalsamfunnet, og de forstår ikke konsekvensene av kutt. Vær helt tydelig på hva situasjonen er her og nå og hva som behøves av ressurser for at kommunen skal ha et tilbud i tråd med kravene i loven og behovene i kommunen. Det kan oppleves ubehagelig å stille krav, men det er et språk politikere kjenner til og respekterer. Selv om kravet ikke blir oppfylt i første omgang har man fått etablert en kunnskap om at biblioteket er underfinansiert.

Visjoner for fremtiden

I den nasjonale kartleggingen om bemanning og kvalitet ved folkebibliotekene, måtte biblioteksjefene svare på følgende spørsmål:

• Hvordan ville det påvirket driften ved ditt bibliotek hvis dere hadde 70% flere årsverk?

Svarene fra de 303 kommunene illustrerer godt hvilke visjoner og drømmer bibliotekene har for en fremtid med mer ressurser. De viste også noe annet, nemlig at det er forskjell på hva store og små bibliotek drømmer om. Mens biblioteksjefene på små bibliotek drømmer om å ha en kollega, lengre åpningstider, flere arrangement, mer formidling og å kunne jobbe med prosjekter, har biblioteksjefene i de større kommunene gjerne mer omfattende visjoner. Her drømmer man om å inngå partnerskapsavtaler med eksterne aktører, arrangere festivaler, drive nettverksbygging, ha et tilpasset tilbud for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykiatri osv.   

Det er ikke unaturlig at det er slike forskjeller, men den bakenforliggende trenden – at det blir stadig større forskjell mellom bibliotekene i store og små kommuner er bekymringsverdig.

Siste oppfordring i dette minikurset er derfor følgende: drøm stort! Bruk bibliotek- og kommunestatistikk for å fortelle en historie om hva biblioteket er og kan være. Tegn et bilde av biblioteket som den viktigste arenaen i lokalsamfunnet for demokratiske samtaler, kultur, lesing og samhold.