Et folkebibliotek kan være så mangt. Det kan være et slitt kjellerlokale i en liten fjellbygd eller det kan være et moderne praktbygg i en større by. Det kan ha en enslig ansatt (i begrenset stilling) eller flere titalls ansatte med ulike kompetanseområder. Åpningstidene, antall arrangement og kvaliteten på samlingene varierer enormt.
Er du heldig og jobber i et bibliotek med flere ansatte og godt med ressurser kan du tillate deg å ha mange og ambisiøse mål. Du har tid til å samarbeide med ulike aktører, og du har tid til å jobbe systematisk overfor egen kommuneadministrasjon og politikere. Er du alene på biblioteket må du prioritere tidsbruken beinhardt. Skal du ha lesestund for barnehagen eller delta i kommunestyremøtet? Skal du ha åpent på lørdager for å nå barnefamilier eller prioritere ungdommene som vil henge i biblioteket på ettermiddagene?
Gode valg handler om å hele tiden veie ulike forhold mot hverandre. Hvilke krav stiller lover og strategier? Hva ønsker kommunen at biblioteket prioriterer? Hvilke behov ser man blant innbyggerne?
For at biblioteket skal oppleves relevant og bli inkludert i kommunens overordnede satsing må disse faktorene balanseres på rett måte.
I denne første delen ser vi nærmere på bibliotekenes grunnlagsdokumenter og bibliotekets plass i kommunen.
Den viktigste beskrivelsen av folkebibliotekene samfunnsoppdrag finner vi i Folkebibliotekloven. Lovteksten er både kort og presis, men allikevel omfattende og åpen for tolkning. Mange beskriver loven som myk, noe som vil si at det ikke finnes sanksjonsmuligheter overfor kommuner som på en eller annen måte bryter den. Konsekvensene av dette er store variasjoner i bibliotektilbudet mellom kommunene og utfordringer med å sette en standard for god bibliotekdrift.
Lovteksten lyder slik:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. (Folkebibliotekloven, 2013, § 1)
Vinteren 2023/24 gjennomførte fylkesbibliotekene en større spørreundersøkelse i samtlige norske folkebibliotek. Hensikten var å se nærmere på hvordan bemanningsnivået påvirket driften i henhold til kravene i Folkebibliotekloven.
Totalt 303 bibliotek deltok i undersøkelsen. Svarene ble samlet av Innlandet fylkesbibliotek i en felles rapport: Folkebibliotekene i Norge 2024 – Statusrapport om bemanning og kvalitet
Svarene fra kartleggingen viste at en stor andel av bibliotekene har begrenset kapasitet til aktiv formidling, arrangement og prosjektarbeid på grunn av lav bemanning. Mange ansatte må være alene på jobb, de må prioritere vekk viktige oppgaver og de opplever at kommunen gir dem ekstraoppgaver i tillegg til bibliotekdriften. Det er også store forskjeller mellom bibliotek i store og små kommuner. Felles for alle er at potensialet til å bidra ytterligere for å løse felles utfordringer er stort.
I tillegg til Folkebibliotekloven er den nasjonale bibliotekstrategien et viktig grunnlagsdokument. Den gjeldende bibliotekstrategien ble først lansert i 2019 og deretter vedtatt videreført til 2025. De tjue tiltakene i den videreførte strategien er rettet mot formidling, samarbeid/utvikling og infrastruktur. Selv om det er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for å følge opp de ulike tiltakene, forutsettes det at folkebibliotekene viser engasjement og deltakelse for at målene oppnås. Å søke om midler til formidlingstiltak eller utviklingsprosjekter er den mest konkrete måten å følge opp målene i strategien.
Folkebiblioteket er i følge loven underlagt kommunen. Det er kommunens ansvar å sørge for at biblioteket har lokaler, ansatte og ressurser nok til å oppfylle kravene i folkebibliotekloven. Som nevnt er det ikke fastsatt et bestemt nivå på tjenestene som leveres, men det betyr allikevel ikke at alt duger.
Kommunelovens §25-1 sier at «kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges.» Denne skal være systematisk og tilpasset virksomhetens egenart. Hva internkontroll egentlig innebærer tolkes ofte ulikt på forskjellige nivåer og i ulike seksjoner, men den skal finne sted.
I enkelte kommuner kan man oppleve at administrasjon og politikere ikke er klar over at Folkebibliotekloven stiller konkrete krav til kommunene. Dermed er det heller ikke etablert rutiner knyttet til internkontroll av denne loven. Biblioteksjefen bør i slike tilfeller forsøke å opplyse egen administrasjon om hva lovteksten innebærer og oppfordre til en diskusjon omkring hvordan denne kan følges opp internt.
Les mer om internkontroll i kommunene på regjeringens sider: Veileder om kommunelovens internkontrollbestemmelser
Det er biblioteksjefen som er den faglig ansvarlige for driften av biblioteket. Når ressursene ikke strekker til eller man opplever at kommunen gjør valg som påvirker bibliotekdriften negativt er det legitimt å opplyse om konsekvensene av dette.
Biblioteksjefplakaten kan være en nyttig oversikt over lederens oppgaver.
I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2023/24 svarte 31% av folkebibliotekene at de hadde egen bibliotekplan, mens 5% svarte at biblioteket var inkludert i andre planer. Resten svarte at de ikke hadde egen bibliotekplan (43%) eller holdt på å utarbeide plan (19%).
Hvorvidt det er hensiktsmessig å ha en egen plan for biblioteket må vurderes av biblioteksjefen selv i samråd med egne ledere. En plan vil kunne være en god anledning til å gi en konkret beskrivelse av bibliotekets situasjon, analysere behovene i lokalsamfunnet, formulere en retning for videre arbeid og peke på utvalgte satsingsområder.
Ha gjerne bibliotekets plan i bakhodet når du tar de neste leksjonene. Hvordan kan statistikken og utfordringene du oppdager påvirke arbeidet med egen plan?