Kodekurs er en type formidling som på samme tid dekker teori og praksis. Avhengig av hvordan det gjøres, kan du også føye kreativitet og fysisk håndverk til listen.
Koding forstått i denne sammenhengen handler om å gi instrukser til en datamaskin som på mottakerens skjerm tar form av et spill. Det høres kanskje komplisert ut, men det finnes mange kodespråk, og det finnes heldigvis noen enkle verktøy som er designet for å lære bort koding.
Et slikt eksempel er Scratch. Scratch er et gratis verktøy hvor ved å sette sammen blokker med ferdig kode man lage spill, animasjoner og fortellinger på flere språk. Når lærere i dag bruker koding i grunnskolen er det ofte Scratch de bruker.
Lær kidsa koding har også brukt mye Scratch på kursene sine. Mange barn kjenner det derfor fra før, men de som har møtt det på skolen er dessverre ofte av den oppfatningen at Scratch er kjedelig. Det å presentere verktøyet på en engasjerende måte er altså like viktig her som med andre typer læring.
Her kan Makey Makey være en god støtte. Makey Makey er en pakke til rundt 500 kr, som består av et lite kort med koblingspunkter og nødvendige kabler. Koblingspunktene har mønsteret av en klassisk spillkontroller, og dette er også en av de vanligste oppgavene å gi deltakerne å lage. Senere kan du bruke Scratch og Makey Makey i kombinasjon til å programmere et piano der man spiller på bananer, eller lage en dansematte ved hjelp av vannbøtter.
God formidling er altså like viktig for å vekke interesse for koding, som det er for litteratur og lesing. Her kan bibliotekene spille en rolle. Da Bibliogames arrangerte sitt aller første kurs innen koding, var det ved hjelp av Scratch. Kurset varte i ca. 2 timer under en spilluke.
Deltakerne hoppet rett ut i det å lage spill, og fant selv ut hvordan de kunne forandre spillet etter sine ønsker. Ved å konsentrere de interessante aspektene på denne måten ble deltagerne raskt engasjert, og opplegget førte til veldig positive tilbakemeldinger fra foreldre som var til stede.
Cosplay er en type performance-kunst hvor deltagere kalt cosplayere bærer kostymer for å gjenskape en spesiell karakter. Ofte forandrer man oppførsel og kroppsholdning for å bli enda mer lik denne karakteren, litt som et levende rollespill.
Favorittkilder til cosplay inkluderer manga og anime, tegneserier, action filmer, TV-serier og ikke minst dataspill. Så kort fortalt kan man finne inspirasjon til cosplay overalt.
For noen er cosplay en hobby og for andre en livsstil. Cosplay utfordrer deg til å lære nye ferdigheter og utvikle deg som håndverker. Det er også en sosial hobby som bringer folk sammen.
Foredrag om cosplay:
Book en foredragsholder for å komme og snakke om cosplay. Her kommer det litt an på målgruppen, så tenk gjennom om du vil ha et foredrag for nybegynnere eller for viderekommende. Ved et foredrag trenger du kun det du pleier å bruke, som en scene og mikrofon. Prisen blir det foredragsholderen tar i honorar.
Cosplay klubb:
Et lavterskeltilbud hvor du tilrettelegger for at folk kan ha et møtested å jobbe med sine prosjekter, snakke om cosplay og sosialisere. Ha for eksempel cosplayklubb på kveldstid en gang i måneden. Her trenger du i utgangspunktet ikke mer enn bord og stoler. Deltakerne tar selv med sine egne prosjekter så dette er et arrangement som i utgangspunktet kan gjøres med lavt budsjett.
Workshop:
Et verksted hvor deltakerne lærer å lager ting til sitt kostyme. Her trenger du materialer samt noen som kan lede workshopen. Tidsmessig kan en workshop vare fra noen timer til flere dager, alt etter som hva som lages og hvilket budsjett biblioteket har.
Eksempler på workshops
Ang pris på en workshop vil dette variere ut fra hvilke materialer og hvordan type workshop du vil ha på ditt bibliotek. Ved en worbla workshop trenger du varmepistoler i tillegg til materiale, men med polymorph på sin side trenger ikke noe mer enn varmt vann for å kunne brukes. Workshops kan med andre ord koste litt, men de kan også gjøres med mindre budsjett. Hvis du er usikker på hvilken type workshop som kan passe på ditt bibliotek kan du ta kontakt med noen som kan holde workshop, så kan dere sammen finne ut av hva som kan passe best.
Tips: Melina Edvardsen er bibliotekar og har cosplayet i snart 20 år. Hun holder foredrag og workshop om cosplay og populærkultur. Facebook: www.facebook.com/SuperheroGirlCreations/
Streaming – eller «strømming», er et av de beste verktøyene for å formidle live-fremføringer over nett. Ikke bare får du sett innholdet, som med et tradisjonelt opptak, publikum kan engasjere seg, kjenne på følelsen av å være med i et fellesskap, og potensielt også bidra i arrangementet – uansett hvor de sitter i verden.
Vanlige ting å strømme er for eksempel konserter, veldedighetsinnsamlinger, foredrag, og ikke minst spilling og samtaler om dataspill.
Den mest populære plattformen å strømme gaming-innhold til er Twitch, men du kan også strømme til Facebook og YouTube for eksempel.
Alle tre alternativer er gratis for både sender og mottaker. Som regel gjøres kanalen og innholdet offentlig tilgjengelig for å nå ut så bredt som mulig. Kombinert med en algoritme som hjelper seere å få mer av det de liker, så er dette en effektiv oppskrift på vekst.
Seere med registrerte kontoer kan også delta ved å sende meldinger i kanalens egen chat, noe som gjør det enklere å få tilbakemeldinger og oppmuntring fra publikum.
Strømme-alternativer hvor kun inviterte deltakere kan se på sendingen din er for eksempel Microsoft Teams eller Zoom. Her må du sende ut en invitasjon med lenke eller gi de et bestemt meeting-navn og passord for å delta. Disse alternativene koster litt penger. De egner seg bedre til strømming av konferanser, møter, og kurs hvor man ønsker å begrense antall deltakere.
Vil du lære mer om streaming av bibliotekinnhold, så har Bergen offentlige og Gjøvik bibliotek regelmessige sendinger av den første timen av spill fra samlingen sin.