Synliggjøring på egne nettsider

Formidlingsløsninger på nett 

Bibliotekenes viktigste digitale verktøy for formidling av bibliotekets tilbud er egne nettsider. Mange kommuner har krav om at disse er en del av kommunens nettsted, mens de andre steder er fristilt fra kommunens hovedsider. Å ha et godt, strukturert og informativt nettsted er nødvendig. Nettsidene er bibliotekets ansikt utad og her bør det som et minimum være mulig å finne basisinformasjon som åpningstider, adresse, kontaktinformasjon samt inngang til søk i katalogen og de digitale tjenestene biblioteket tilbyr. Nettstedet kan være enkelt, men den må være oppdatert, brukervennlig og inneholde nødvendig informasjon. Vær klar over at de fleste bruker mobiltelefonen når de besøker bibliotekets nettsider, nettsidene må være tilpasset denne bruken.  

Gode, levende nettsider krever arbeid og oppfølging. Dersom du leder et lite bibliotek med begrenset kapasitet til synliggjøring og markedsføring kan det være formålstjenlig å bruke kommunens kommunikasjonsavdeling/ansvarlig til hjelp med egne sider, eller sjekke med fylkesbiblioteket om de kan bistå. Det finnes egne nettsideløsninger som er spesialutviklet for bibliotekene. Pr. 2024 har vi f.eks. Webløft – en open source-løsning som bygger på WordPress (lavkostløsing) og Libry content som leveres av Biblioteksentralen. Ulemper med å være en del av kommunens nettsted er at biblioteket kommer langt ned i hierarkiet og av den grunn blir lite synlig, og at bibliotekets ansatte da ofte ikke får tilgang til å redigere bibliotekets sider. 

Dersom dere har lite tid til digital formidling av samlingen, kan det være tidsbesparende å knytte dette til biblioteksystemet. Målet er å føre låneren fra nett og helt fram til boka i biblioteket. Det er allerede mulig i flere systemer, men det er ikke alltid like godt integrert med bibliotekets nettsider. Undersøk hvilke muligheter bibliotekets utlånssystemer gir for å opprette boklister eller dele andre biblioteks boklister på nettsider og i sosiale medier.  

I prosjektet Felles formidlingsløsning for folkebibliotek jobbes det med å utarbeide anbudsdokumenter, inkludert en kravspesifikasjon for en formidlingsløsning alle folkebibliotekene i Norge skal kunne ta i bruk. Løsningen skal legge til rette for helhetlig formidling på tvers av flater, og kunne tilpasses ulike behov og ulike kanaler. Samhandling mellom ulike system vil være en vesentlig del av kravspeken. Det er et mål at biblioteksystemene skal kunne kobles til formidlingsløsningen gjennom API’er (standardisert grensesnitt for utveksling av informasjon) slik at innhold kan vises, samlingen aktiviseres og utlånet økes.  

Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde, programvare, Nettsted

Automatisk generert beskrivelseIll.: Skjermdump fra presentasjon av Felles formidlingsløsning i Digitalt påfyll 11.04.2024.  

Formidlingsløsning – hva mener vi med det? 
Begrepet formidlingsløsning er tatt i bruk fordi det åpner opp for flere muligheter enn begrepet «nettsideløsning». En formidlingsløsning kan bestå av flere komponenter som til sammen utgjør løsningen som biblioteket skal ta i bruk for å formidle sine tilbud og tjenester. Slike komponenter kan være nettside, app og infoskjermløsning for å nevne noen (fra prosjektet på bibliotekutvikling.no). 

Litteraturformidling på nett  

En stor del av leserne får inspirasjon til sin neste leseopplevelse på nett. Her når også bibliotekene sine lånere. På bibliotekenes nettsider finner lånerne bokanbefalinger, temalister med bøker, arrangementsoversikter og mye mer. Flere biblioteksystem er tilrettelagt for formidling av samlingen gjennom systemet, boklister kan lages, deles på nettsider, kobles til arrangementer og deles videre i sosiale medier. Prosjektene Felles formidlingsløsning i folkebibliotek (se over) og Digin/Bibliotek24 jobber sammen for en bedre utnyttelse av mulighetene til formidling gjennom biblioteksystemer, nettsider og apper.  

I dag er det mange bibliotek som tilbyr litteraturformidling på ulike digitale plattformer. Det kan være alt fra ferdigproduserte boklister, podkast, bokblogger, videoboktips, bokanbefalinger i sosiale medier. Flere bibliotek arrangerer også litteraturgrupper i Teams, Zoom eller på lignende samhandlingsplattformer (se også Kapittel 3, Digital arena og digitale arrangement).  

I nettkurset 23 ting om å formidle på nett (2021) finner du gode oppskrifter og tips til hvordan du kan jobbe digitalt med formidling. Det ligger også kurs i videoboktips på bibliotekutvikling.no. Brosjyre om å lage podkast finnes her. 

Videoboktips finner du for eksempel i Youtubekanalen Videoboktips fra bibliotekene i Rogaland og på Sølvbergets Youtubekanal.  

Hvis du ikke har tid eller kompetanse til å produsere ditt eget stoff, så kan du dele det andre har laget. Alle vinner på det.  

Til refleksjon

Vet du hvilke kanaler dere skal bruke for å nå innbyggerne i egen kommune?  

Har dere kompetansen dere trenger for å formidle i disse kanalene?  

Har dere utstyret?  

Har dere satt av nok tid til dette arbeidet?