Vi som jobber i biblioteket vet at lesing er viktig, men hvor flinke er vi til å faktisk snakke om hvorfor det er viktig? Og hvor gode er vi til å vise til forsking som faktisk dokumenterer effekten av lesing?
Frank Hakemulder, professor ved Lesesenteret i Stavanger og Utrecht universitet i Nederland, vil her gi oss en oversikt over et veldig stort og omfattende felt. Som vi skal få høre er det å investere i lesing og promotering av lesing noe som kan lønne seg både for individet og for samfunnet.
Forskningen Hakemulder viser til sier at:
Som Hakemulder innleder gir det å bli lest høyt for en følelse av trygghet og kos. Det er noe mange av oss kan kjenne oss igjen i, enten fra opplevelser vi hadde som barn, eller fra å lese for egne barn eller barnebarn. Det er viktig å huske, selv om vi nå skal fokusere på hva forskning sier om det å lese.
Hakemulder gir en oversikt over fem områder og/eller menneskelige evner forsking har påvist at lesing har positiv virkning på, altså at lesing har carry-over-effects eller «overføringseffekter». Disse er: kognitive evner, fysisk helse, mental helse, emosjonell intelligens og moral.
Uavhengig av en rekke andre faktorer, viser en stor studie frå Storbritania at det er en sammenheng mellom foreldre sin evne til å skape trygge og gode læringsmiljø der høytlesning er en nøkkelfaktor, og gode resultater på skolen senere i livet. I tillegg viser andre studier at lesing bidrar til vår kritiske tenkning og at man er mer åpen for andre synspunkter (Koek et al. 2017 og Djikic et al. 2013).
En stor studie fra USA viser at å lese skjønnlitteratur har positiv virkning på den fysiske helsen. Studien viser ikkje bare at lesere lever lenger og bedre enn de som ikke leser, men også at de som leser skjønnlitteratur har bedre fysisk helse enn de som først og fremst leser aviser og tidsskrift. Dette knytter forskerne til dybdelesing. Dybdelesing er en sakte og oppslukende prosess der leseren finner relevans i det hen leser også i verden utenfor boka (Bavishi et al. 2016).
Det er mange studier som viser at lesesirkler som Shared reading påvirker den mentale helsen til de som deltar positivt. Det har blant annet innvirkning på følelsen av mening i livet, velbehag og livskvalitet. Studier gjort på mennesker som deltar i leseprogram i fengsel kan vise til liknende funn (Longden et al 2015; Waxler 2008; Billington 2011; Curry et al 2003; Schutt et al 2011).
>> Studier viser at økt selvrefleksjon er en effekt av lesing, og at å reflektere rundt egen eksistens (og hvem man er) kan være motivasjon for å lese (Maill, 1995; Kuiken et al. 2004; Koopman & Hakemulder 2015). >> Andre studier viser at å lese lange tekster krever selvregulering i form av konsentrasjon. Det er en evne som hjelper en å regulere eget humør og å redusere stress (Tellegen et al. 2002; Van der Bolt 2000; Lewis 2009; Car 2010). >> Et stort antall studier ser på relasjonen mellom lesing og empati. De viser at lesing kan hjelpe oss å forstå andre (Mar 2004; Kidd & Castano 2013; Samur, 2018; Mumper & Gerrig 2016).
Å lese skjønnlitteratur gjør leseren mindre abstrakt og bastant i spørsmål knyttet til moral, og hen blir mer konkret og personlig i refleksjoner rundt moralske spørsmål (Bakerhof et al. 2022).
Stopp og tenk