Strukturen på øktene

Strukturen på øktene

Ingen læringssirkler er like! Til sjuende og sist er det opp til gruppa å bestemme hvordan man skal arbeide med læringsmaterialet. Nedenfor har vi tatt med noen vanlige aktiviteter som bidrar til læring i fellesskap og hindrer at tilretteleggeren glir inn i lærerrollen.

Skrive noe mer om struktur? Innsjekk – læring – pause – refleksjon/avrunding.

Innsjekk

Det å begynne og avslutte hver økt som en gruppe er noe av kjernen i en læringssirkel. En innsjekk varmer opp gruppa og er en god metode for å bygge fellesskap, oppsummere hva som skjedde sist, og etablere forventninger til dagens økt.

En god innsjekk kan

  • gi rom for at alle kan uttrykke seg og føle seg hørt
  • oppfordre til kreativitet og lekenhet
  • kaste lys over felles interesser og opplevelser
  • gi hver enkelt deltaker mulighet til å introdusere seg på den måten de selv ønsker
  • vise fram hvordan man bidrar i gruppa
  • gi innføring i verktøy, temaer eller spørsmål som kan være knyttet til økta, eller som dere kan reflektere over på et senere tidspunkt

I begynnelsen av læringssirkelen bør du bruke litt tid sammen med gruppa for å bestemme hvordan den skal styre seg selv. Dette vil avlaste tilretteleggeren, som da vil slippe å tenke på alle detaljer, og det gjør at man unngår at vedkommende settes over deltakerne i hierarkiet. (Se «Gruppas forventninger».)

Innsjekkaktiviteter dere kan prøve

❓Åpne spørsmål (fysisk/digitalt)

Still et spørsmål til gruppa og be hver enkelt deltaker om å svare. Et godt spørsmål kan besvares med én enkelt setning og gi mulighet til å dele personlig (men ikke for personlig) informasjon med gruppa.

Noen av våre favorittspørsmål:

  • Hva har du lært nylig?
  • Er det noe artig ingen av de andre vet om deg?
  • Hva er din superkraft?

Du kan også stille målorienterte spørsmål:

  • Hvorfor er du her i dag?
  • Er det noe du tror kan bli en utfordring for deg?
  • Hva har du lyst til å lære i dag?

📦 Skattejakt (digitalt)

Be folk om å finne eller dele noe lite over webkamera. Dette kan være helt enkle ting («Finn noe blått!»), personlige ting («Finn noe som betyr noe for deg!») eller spesifikke ting («Finn en kjøleskapsmagnet!»).

👪 Gruppebilde (fysisk/digitalt)

Be hver deltaker om å tegne et selvportrett med navn på en Post-it-lapp eller en samarbeidstavle som AwwApp.

📺 Mediedeling (digitalt)

Når man har digitale økter, er det enkelt å dele mediefiler med hverandre. Dette kan være en fin lavterskelaktivitet for å hjelpe deltakerne til å bli tryggere på å bruke samskrivingsdokumenter og kopiere filer fra nettet.

Her er noen eksempler:

  • Lim inn et bilde av din favoritt_________ i et felles notatdokument.
  • Søk etter en GIF eller en emoji som stemmer med humøret ditt.
  • Del ditt favorittmeme.

📔 Oppsummering (fysisk/digitalt)

Be noen om å oppsummere hva dere diskuterte i forrige økt eller de forrige øktene. Dette minner gruppa om hva dere allerede har snakket om, og det kan være nyttig for de som har gått glipp av én eller flere økter.

Læringsformer

Det finnes mange måter læringssirkelen kan gå gjennom læringsmaterialet på, og dette kan dere variere basert på både deltakere og innhold: Les en artikkel eller et kapittel i en bok, se en forelesning eller en veiledningsvideo, prøv ut interaktivt innhold, og så videre.

For å støtte opp om forskjellige læringsstiler kan det være nyttig å utforske forskjellige læringsformater. Noen ganger er det lett å få slike ideer (hvis temaet for eksempel er strikking, kan deltakerne få prøve seg i praksis), og andre ganger kreves det mer kreativitet for å finne fram til noe som bygger opp under formålet med økta. Vår erfaring er at en blanding av passive og aktive aktiviteter som kombinerer individuell læring og utforskning i gruppe bidrar til dypere forståelse av læringsmateriellet. Det blir også mer interessant.

Læringsformer dere kan prøve

👀 Les og se i gruppe (fysisk/digitalt)

E-læringskurs er ofte utviklet for å bli lest og brukt av enkeltpersoner. Avhengig av gruppas interesser og behov kan dere lese og bruke tekster på nettet, videoer og quizer i gruppa.

Et eksempel:

  • La noen lese teksten høyt, eller bytt på å lese.
  • Vis en video på projektoren eller del skjerm, og se den sammen.
  • Vis en video på projektoren eller del skjerm, og se den sammen.

👥Mindre grupper (fysisk/digitalt)

Lag rom for mindre gruppediskusjoner for å reflektere over et spørsmål eller samarbeide om en oppgave. Prøv ut arbeid i mindre grupper når dere er åtte eller flere deltakere i læringssirkelen. De fleste møteverktøy (Teams, Zoom, Google Meet osv.) har funksjoner for å lage mindre grupperom i møtet. Fysisk kan dere lage mindre grupper basert på felles interesser og erfaringer, eller dere kan fordele folk tilfeldig hvis det er ønskelig at deltakerne blir mer kjent med hverandre.

🐝 Summing – én–to–alle (fysisk)

Etter at gruppa har fått presentert ny informasjon, ber du alle snu seg til den ved siden av for å «summe» litt om hva dere så, hørte eller forsto. Dere kan summe i 30 sekunder eller opptil noen minutter. Vil dere gjøre det litt mer avansert, ber du først alle om å tenke for seg selv, deretter snakke med en læringspartner og til slutt dele med alle.

🏖 Kaste ball / snakkepinne (fysisk/digitalt)

Få alle med i diskusjonen samtidig som dere unngår at tilretteleggeren må lede alle samtaler. Begynn med å stille et spørsmål til gruppa og be noen om å svare. Når den første personen er ferdig, sender vedkommende spørsmålet videre til noen andre ved å si personens navn, eller ved å sende for eksempel en ball eller en snakkepinne videre.

🐟 Akvariet (fysisk/digitalt)

Akvariet er en diskusjon i små grupper som finner sted i en større gjeng av deltakere som lytter. Da kan en større gruppe lytte til forskjellige meninger samtidig som ikke alle føler press om å snakke samtidig. For å gjøre dette digitalt velger du bare ut en mindre gruppe personer (fire fungerer fint) som skal svare på et spørsmål. Hvis noen ønsker å delta i diskusjonen, kan de rekke opp hånda og erstatte noen som allerede har snakket.

⌨️ Skriftlig svar (digitalt)

Be alle om å dele skriftlige svar på et bestemt spørsmål eller et åpent spørsmål. Dette kan gjøres i en chat på nettet eller ved å bruke et samskrivingsdokument som et Google-dokument eller Etherpad. Det vil gjøre at alle kan delta – særlig de som ikke snakker høyest i gruppa, eller de som ikke kan delta av andre grunner. Oppfordre alle til å skrive et plusstegn ved siden av utsagn de er enige eller liker. Dette fungerer som en tommel opp. For å sørge for at alle svar blir tatt på alvor, kan det være nyttig at en av deltakerne leser svarene for de andre.

🎓 Ekspertise fra utsiden (fysisk/digitalt)

Ta gruppa med på ekskursjon eller hent inn en ekspert enten fysisk eller digitalt som kan svare på spørsmål eller gi tilbakemeldinger. Læringssirkler er basert på gruppas ekspertise, men det er likevel mulig å lete på utsiden for å finne svar på gruppas spørsmål.

🔁 Kritikk og tilbakemeldinger (fysisk/digitalt)

Eksempler på gode tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk kan gjøre deltakerne mer komfortable med å dele med hverandre. Læringssirkler der formålet er et håndfast utbytte – for eksempel en nettside eller et skriftlig arbeid – kan ha nytte av at deltakerne deler arbeidet sitt og får tilbakemeldinger.

Når dere skal gi tilbakemeldinger, anbefaler vi å ha noen retningslinjer, som disse:

  • Den som gir tilbakemeldinger, skal alltid begynne med det positive.
  • Sørg for at anbefalinger er spesifikke og mulige å gjennomføre.
  • Den som får tilbakemeldinger, skal lytte godt og huske at vi er opptatt av hverandres beste.

🧠 Tøm hjernen (fysisk/digitalt)

Deltakerne kan være verdifulle bidragsytere når de svarer på hverandres spørsmål. For å få mest mulig utbytte av diskusjonen kan du gi alle noen minutter på å skrive ned alle mulige måter å løse et problem eller ta opp et spørsmål på. Understrek at det er viktig å skrive ned alle ideer de kommer på, uten selvsensur, og at deltakerne skal dele tankene sine med hverandre. Under slike idémyldringer kan det oppstå nye og kreative muligheter.

❔ Finn tre ressurser og gå videre (fysisk/digitalt)

Noen ganger vil deltakerne ha spørsmål som ingen av de andre kan svare på. I slike tilfeller kan du oppfordre dem til å nevne tre ressurser, personer eller problemløsningsstrategier som kan bidra til at man finner svaret. Utfordre deltakerne til å tenke gjennom hvem de kjenner av aktuelle personer utenfor læringssirkelen, eller til å nevne nettsider, bøker, veiledningsvideoer eller nye måter å se problemstillingen på. Før dere fortsetter, kan du oppfordre deltakerne til å prøve ut noen av disse ressursene.

🗺 Tankekart (fysisk/digitalt)

Tankekart kan være veldig nyttige for de som lærer visuelt. Et tankekart er et flerfarget strålediagram som tar utgangspunkt i et tema på midten av arket og trekker linjer til tilknyttede ord og formuleringer. Det er et verktøy som brukes for å oppsummere tanker visuelt. Se på denne videoen for å lære å lage et tankekart. Du kan for eksempel bruke tankekart for å hjelpe deltakerne til å oppsummere økter, skissere løsninger på utfordringer eller sette seg læringsmål. Hvis økta er digital, kan dere bruke programmer som Google Slides eller Jamboard for at deltakerne enkelt skal kunne dele tegningene sine.

🕐 Tanker på minuttet (fysisk/digitalt)

Be deltakerne om å skrive ned tankene sine i løpet av 60 sekunder i denne aktiviteten. Du kan stille et spørsmål eller bare be dem om å skrive ned reaksjoner på noe dere har lest, sett eller diskutert. Denne øvelsen er særlig nyttig for deltakere som er litt stille av seg og trenger tid til å tenke før de deltar i diskusjoner. Den kan også være nyttig i tilfeller der de mer aktive deltakerne dominerer samtalen.

😿Snakk om det som er vanskelig (fysisk/digitalt)

Lag rom for at læringssirkelen kan dele feil eller vanskeligheter blant deltakerne. Slik kan deltakerne føle mindre press på at de alltid må vite hva som er riktig svar, og det blir kanskje lettere å spørre andre deltakere om hjelp. For eksempel kan du spørre om noen syntes læringsmaterialet var vanskelig på noen måte, hva de lærte av å arbeide med det som var vanskelig, og hvordan de tror de kan bruke dette i de neste øktene.

Pauseaktiviteter

Særlig under økter som varer i mer enn en time, kan det være fint å legge inn en pause eller en aktivitet for å nullstille seg og kvikne til litt. Vurder å bruke fem minutter på en pauseaktivitet når du merker at energinivået begynner å bli lavt.

En god pauseaktivitet kan:

  • få kroppen i gang
  • oppfordre til kreativitet og lekenhet
  • invitere til deltakelse i gruppa
  • danne en overgang
  • være tilgjengelig og komfortabel for alle i gruppa

Pauseaktiviteter

⏰ Ta en pause (fysisk/digitalt)

Hvis dere føler behov for en pause, kan det allerede være for sent! Så ta pause allerede nå. Strekk litt på kroppen, spis kjeks, gjør noen yogaøvelser, ta en liten spasertur, se en musikkvideo, fortell om en god oppskrift eller spill et spill på nettet, for eksempel Pictionary eller Codenames.

💥 Frisk luft (fysisk)

Rør litt på dere eller ta en tur ut i frisk luft!

👂 Historiefortelling (fysisk/digitalt)

Del en historie fra eget liv, en historie du har hørt, eller en historie om et emne, tema eller spørsmål dere har tatt for dere nylig. Hvis du ber andre om å dele en historie, så husk å gjøre det på forhånd, slik at de kan forberede seg.

🏡 Omvisning (digitalt)

Gi alle 30 sekunder til å dele hva de ser utenfor vinduet (eller vise fram rommet de sitter i). Dette kan gjøre at deltakerne forstår hverandre (og hverandres kontekst) bedre. Vi anbefaler bare dette etter at gruppa har møttes noen ganger og er trygge på hverandre.

Refleksjon

Et planlagt lukket rom hjelper gruppa til å vurdere hva dere snakket om i løpet av økta, og å gi tilbakemeldinger med tanke på den videre prosessen. Generelt anbefaler vi ofte tilnærmingen tre positive og en utfordring (pluss/delta). Da deler hver deltaker tre positive ting og noe som kan gjøres annerledes neste økt. Slike bidrag kan sette i gang en kort samtale om hvordan dere kan forbedre neste økt.

En god refleksjonsøkt kan:

  • gi rom for at alle kan gi tilbakemeldinger
  • oppfordre deltakerne til å anerkjenne og klappe seg på skulderen for det de har lært
  • være en fin overgang til arbeidet og livet utenfor læringssirkelen
  • avslutte økta på en positiv måte

Refleksjonsaktiviteter

➕ Pluss/delta (fysisk/digitalt, 3–20 min)

En rask og enkel refleksjonsaktivitet er å spørre alle om tre ting som gikk bra (pluss), og en ting som kan bli bedre neste gang (delta). Disse bidragene er nyttige for å gi tilretteleggeren tilbakemeldinger mens alle har økta friskt i minne, og dere kan få til en samtale om hva som kan forbedres. Deltakerne kan svare høyt eller i en chat eller et samskrivingsdokument hvis dere har kort tid.

💬 Ett ord (fysisk/digitalt, <2 min)

En rask metode for å avslutte en økt samtidig som du får tilbakemelding fra alle, er å be deltakerne om å si eller skrive ned ett ord om hvordan de føler seg. For eksempel: «Hvordan vil dere beskrive dagens økt med ett ord?»

❓ Åpent spørsmål (fysisk/digitalt, 1–3 min per deltaker)

I grupper på ti eller mindre kan du stille et spørsmål som oppsummering. Tommelfingerregelen er å bare spørre om ting du faktisk er interessert i å høre svaret på.

Noen av våre favorittspørsmål:

  • Hva ble du overrasket over denne uka?
  • Hva kan vi gjøre annerledes neste uke for at økta skal bli enda bedre?
  • Hva er det første du må ta tak i nå?

📓 Dagbok (fysisk/digitalt)

Det å føre dagbok kan hjelpe deltakerne til å lage seg konkrete, små, oppnåelige og målbare oppgaver og mål. Disse målene, som må være spesifikke og tydelige, bør lages i løpet av tiden i læringssirkelen. Etter at alle har definert mål for seg selv, kan deltakerne dele dem med gruppa, slik at de andre deltakerne kan tilby støtte og motivasjon til å nå dem.