Når du har kommet så langt at du har funnet læringsmateriell du skal bruke til læringssirkelen, og vurdert at det kan passe, kan det være at materiellet må tilpasses til læringssirkelformatet.
Mange nettkurs er utviklet for bruk av enkeltpersoner, og dette passer ikke nødvendigvis så godt i læringssirkelstrukturen.
Lag deg en kjøreplan!/kursdisposisjon
Som tilrettelegger bør du ha en kjøreplan; den kan være enkel eller detaljert. Kjøreplanen er en ukentlig tidsplan som du som tilrettelegger kan bruke til å tilpasse nettinnhold til læringssirkelformatet. Her er noen eksempler på gode kjøreplaner vi liker:
Lag struktur i kjøreplanen
- Legg til innsjekk, gruppeaktiviteter og refleksjon for å gjøre deltakerne mer engasjert i kursinnholdet.
- Endre på hvor lang tid dere bruker på én modul i kurset.
- Eksempel: Et gratis nettkurs er delt inn i fire uker med totimersøkter, men læringssirkelen kan bare møtes i 60 minutter om gangen. Bruk kjøreplanen for å dele inn innholdet i timelange økter over åtte uker.
Bruk kjøreplanen til å holde rede på spørsmål
Tilretteleggerne er også deltakere, ikke eksperter på emnet, og deltakerne vil ofte stille spørsmål som ikke har noe klart svar. Bruk refleksjonsdelen i veiledningen til å holde oversikt over disse spørsmålene, og gå gjennom dem i starten av øktene ved å spørre deltakerne om de har funnet svar på noen av dem.
Lagre nyttige ressurser
I løpet av øktene i læringssirkelen vil deltakerne bruke videoer, artikler, bøker og andre ressurser som supplement til læringen. Bruk tilretteleggerveiledningen til å ta vare på disse ressursene, slik at dere finner dem igjen senere.
Ta notater sammen
Del gjerne en redigerbar versjon av veiledningen med deltakerne i læringssirkelen, slik at dere sammen kan holde orden på den kunnskapen deltakerne bidrar med.
Mal for kjøreplan
P2PU har utformet en standardmal for kjøreplaner. Malen er delt under CC BY-SA 4.0-lisens og kan fritt kopieres, endres, omorganiseres eller hva som måtte trenges for å planlegge læringssirkelen. Du kan ta en kopi av den her. (LAGE EN NORSK VERSJON???)
Disponering i kjøreplanen
Ta deg tid til å etablere en god disposisjon. Still deg selv disse tre spørsmålene før du begynner:
- Hvem skal du tilrettelegge denne læringssirkelen for? Du bør ha en forståelse av hvem du lager læringssirkelen for, og hvorfor. Det kan være nyttig å skrive ned minimumskvalifikasjonene du ønsker hos en deltaker som blir med i læringssirkelen. Er det noen ferdigheter (språkferdigheter, digitale ferdigheter, tilgang til materiell) som vil begrense hvem som får noe meningsfylt ut av kurset?
- Hvilke forventninger tar deltakerne med seg inn i læringssirkelen? Uansett hvor tydelig du tror du har gjort formålet med læringssirkelen, vil folk dukke opp med sine egne forventninger om hva emnet er. Ved å forstå hvilke resultater deltakerne håper å oppnå, og hvilke forutfattede oppfatninger de tar med seg inn i læringssirkelen, vil du kunne utforme en læringssirkel som både er givende, og som passer til formatet og den tiden dere har tilgjengelig.
- Hvordan måler du om deltakerne har lykkes? Når du skal tilrettelegge for en læringssirkel, er det viktig å vurdere hvordan du forventer at deltakerne viser at de behersker emnet. I noen tilfeller vil læringssirkelen resultere i et helt tydelig produkt (for eksempel en oppdatert CV, en ny nettside, eller et ferdigsydd lappeteppe), og i andre vil deltakerne måtte uttrykke fremgang innenfor et mer abstrakt emne (for eksempel økt selvtillit ved bruk av PC eller en dypere forståelse for Nordens historie).
Tidsbruk
Når du har definert målene for kurset, kan du begynne å organisere materiellet i ukentlige moduler. Sett opp 2–3 læringsmål for hver økt i læringssirkelen.[1] Når du skal sette opp læringsmålene, bør du ha lengden på 6–8 uker i mente. Læringsinnholdet skal være mer omfattende enn på et enkeltstående seminar, men mindre omfattende enn i et semesterlangt emne.
Det finnes noen prinsipper for læringsdesign som fungerer godt for læringssirkler uavhengig av emne:
- Prosjektbasert er bedre enn teoretisk: Læringssirkler fungerer godt når deltakerne arbeider for å nå et felles mål. Bruk heller «Lær å skrive skjønnlitteratur» som tittel enn «Skrivekunnskap for nybegynnere» og heller «Lag en nettside» enn «Introduksjon til HTML og CSS».
- Personlig er bedre enn «objektivt»: Du er et menneske! Vær tydelig på ditt perspektiv og din motivasjon i dette kurset som tilrettelegger.
- Gruppediskusjon er viktigere enn interaktivitet: Ta utgangspunkt i relasjonene som dannes i læringssirkelen, istedenfor å overdrive bruken av interaktivitet i kurset. Personlig utforskning oppstår gjennom diskusjonsspørsmål, ikke gjennom quizer.
- Tydelig er bedre enn komplisert: Unngå sjargong eller vanskelig språk når det kan gjøres enklere.
- Kvalitet er viktigere enn kvantitet: Prøv å legge til rette for et mangfold av måter å engasjere på hvis det er mulig. Vi liker å blande tekst, video, oppgaveark og lenker.
- Videre undersøkelser er bedre enn hjemmearbeid Deltakerne kan få en vellykket læringssirkelopplevelse uten å måtte gjøre noe hjemmearbeid mellom øktene. Når det er sagt, trenger ikke kurset være alt. Gi gjerne deltakerne mulighet til videre fordypning.
- Egenevaluering/makkerevaluering er bedre enn eksamen: Tenk på vurdering som noe som gir mulighet for individuell refleksjon og refleksjon i gruppe, og ikke som en prøve som må bestås.
- Åpenhet er bedre enn hierarki: Når du tenker på hvordan du skal snakke som tilrettelegger, skal du se for deg at du er en del av en gruppe som skal arbeide seg gjennom materiellet, ikke en lærer som skal overføre kunnskap til elevene sine.