Lunsjbokprat er et tilbud der både yrkesaktive og hjemmeværende kan samles i biblioteket i lunsjtiden for å lytte til høytlesning og bokanbefalinger. Hensikten er også at deltakerne deler leseopplevelser og tips med hverandre, hvis de ønsker det. Innholdet i en lunsjbokprat forberedes ofte av de bibliotekansatte, men det kan også være i regi av frivillige. Her er eksempler fra Røros og Steinkjer.
Strikk og lytt er et lignende tilbud, der publikum inviteres til å lytte på høytlesning og bokanbefalinger mens de strikker. I koronatiden har det blitt mange avlysninger, men det er også noen som har prøvd seg på Strikk og lytt digitalt. Her eksempel fra Trondheim.
Litterære pusterom er et av navnene på lesestunder etter Shared Reading-metoden. Den går ut på å lese en skjønnlitterær tekst høyt i en gruppe, for så å ha en samtale om teksten etterpå. Det er en leseleder som styrer gruppen.
Først leser gruppen en novelle, så et dikt. Fokuset i samtalen er ikke på litterær analyse, men på opplevelsen av teksten. Vi undrer oss sammen. Målet er ikke å komme fram til en felles tolkning, men å bringe inn forskjellige perspektiv og opplevelser av teksten, slik at vi utvider opplevelsen for hverandre. Vi leser for å bli klokere på oss selv – og andre. Metoden kan brukes overfor ulike målgrupper, både barn og unge, voksne og eldre. Den kan passe i grupper med mennesker som leser mye, og for dem som ikke kan lese selv.
«Litterære pusterom – Shared Rading for større livskvalitet» er et prosjektsamarbeid mellom fylkesbibliotekene i Møre og Romsdal og Trøndelag. Prosjektet er støttet av Gjensidige-stiftelsen, og hensikten er å utdanne leseledere blant bibliotekansatte og frivillige for å kunne nå ut til enda flere. Målet er mer lesing, mer leseglede og mer livskvalitet. Arbeidet settes inn i en folkehelsesammenheng. I 2021 fikk Rogaland fylkesbibliotek støtte fra Sparebankstiftelsen SR-bank til et tilsvarende prosjekt, «Litterære pusterom i Rogaland».
Her er eksempel på invitasjon til litterært pusterom i Ålesund bibliotek.
Leksehjelp i biblioteket er et tilbud etter skoletid. Det er ofte i samarbeid med Røde kors som rekrutterer leksehjelpere blant frivillige. Tilbudet kan gå til både barne-, mellom- og ungdomsskoletrinn, til videregående og til voksenopplæring. Målgruppene deles inn slik at deltakerne som møtes er på omtrent på samme trinn. Det gir en viss forutsigbarhet for leksehjelperne, det betyr også at deltakerne kan hjelpe hverandre. De fleste som setter i gang med leksehjelp må gjøre en prioritering, gjerne i samarbeid med skolen. Kapasiteten hos både frivillige og i biblioteket setter en grense for hvor mange ulike grupper en kan åpne opp for.
Besteforeldre og hjemmeværende foreldre kan være aktuelle som frivillige. Det er en god del pensjonerte lærere som opplever det som meningsfylt å kunne fortsette litt av sin lærergjerning som frivillige.
Leksehjelpen annonseres innenfor et bestemt tidspunkt, og elevene som møter opp fordeles rundt på flere gruppebord. Noen innleder leksearbeidet med et lite måltid, med gratis frukt eller yoghurt til elevene. Leksehjelp i biblioteket er ofte et supplement til skolenes tilbud om leksehjelp, men det kan også være et samarbeid. Her er eksempler fra Stormen i Bodø og Deichman i Oslo.
Tilbudet om språkkafé i biblioteket har mange steder blitt et viktig supplement til voksenopplæringens tilbud til dem som skal lære seg norsk. Deltakerne fordeler seg rundt på småbord, med frivillige samtaleledere som er forberedt på å snakke om ulike hverdagslige tema, eller om noe som er aktuelt fra nyhetene. En metode går ut på å trekke kort med relevante begreper eller bilder for å sette i gang samtalen. Lesing av skjønnlitteratur kan være et annet godt utgangspunkt for samtale og undring rundt ord, se litterære pusterom og Leser søker bok. Røde kors, Saniteten og Frivillighetssentralen er eksempler på samarbeidspartnere.
Språkkafé i biblioteket er både viktig i språkopplæringen og i integreringsarbeidet. I noen tilfeller er det nødvendig å ha egne kvinnegrupper, slik det var i prosjektet «Minoritetskvinner blomstrer» i Steinkjer. Du kan lese om dette prosjektet og andre eksempler på integreringstiltak i bibliotek i heftet Kultur, inkludering og bibliotek fra Nasjonalbiblioteket.
Her er eksempler fra Trondheim og fra Ålesund.
Leser søker bok har utviklet en håndbok for både nye og erfarne arrangører av språkkaféer.
Det flerspråklige bibliotek har utviklet en egen ressursside som handler om språkkafé.
Det finnes flere lesekampanjer som biblioteket kan være med på. Noen direkte rettet mot barn og familier, og mange i samarbeid med skolene.
Mest kjent er Sommerles! Sommerles er en digital lesekampanje for 1.-7. klasse som varer fra 1. juni til 31. august. Sommerles er individuelt rettet, og baserer seg på en vekselvirkning mellom lesing og tilknyttede aktiviteter på et nettsted.
De fleste fylkesbibliotekene koordinerer Sommerles-aktivitetene i sine fylker, og trekker med alle folkebibliotekene.
Les mer om Sommerles hos Trondheim folkebibliotek. Sjekk også Nettstedet for Sommerles, og Facebookgruppe for Sommerles-bibliotekarer. Les også forskning om Sommerles (Møreforskning, 2019).
Alle de andre kampanjene som nevnes nedenfor her, foregår i regi av skolen. Det er sannsynlig at lærerne blir glade hvis biblioteket tar initiativ til samarbeid for å få ting til å skje.
Bokhandelkjeden Norli har en årlig høst-lesekonkurranse for barneskolen. Sjekk norlijunior.no. Les også om konkurransen hos bokbransje-nettavisen bok365.no.
Foreningen !Les arrangerer hvert år Bokslukerprisen for mellomtrinnet. Her er elever fra hele landet med i en jury for å kåre den beste barneboka. Se https://bokslukerprisen.no/laererveiledning
U-prisen er også i regi av Foreningen !Les. Dette er en kampanje i tre trinn. Alle ungdomsskole-klasser kan være med på å lese og skrive omtale av bøkene. Sju klasser fra ulike steder i landet utgjør juryen. Les mer her: https://uprisen.no/om-uprisen/
I Ungdommens kritikerpris leser elever fra sju klasser i videregående skole voksenbøker, og kårer en vinnerbok. Les mer her: https://ungdommenskritikerpris.no/
Foreningen !les har også mange andre lesekampanjer for skolen: blant annet Tid for 10 med nynorskbøker til sjuende trinn, og Leseskogen for første og andre trinn. Les mer her: https://foreningenles.no/barneskole og her: https://foreningenles.no/ungdom
Det finnes også mange ideer til helt lokale lesekampanjer som dere kan sette i gang på eget bibliotek. Mange bibliotek har lesebingo for å oppfordre lånerne til å låne og lese variert. Bingorutene kan handle om ulike land, ulike sjangre, «ei bok av en nobelprisvinner», «ei bok utgitt i år» osv. Her er ideer fra Askøy (for barn) og fra Aurskog-Høland (for voksne).
Bokstart – eller «Den første boka mi» er en tjeneste som finnes i stadig flere bibliotek. Vi snakker om systematisk innsats for å dele ut ei bok som gave til alle barn i kommunen. Det kan være i 1-årsalderen, 2-årsalderen eller senere.
Hensikten med tiltaket er å sørge for at alle nybakte foreldre blir minnet om at biblioteket finnes, og at biblioteket er mer relevant for dem – nå som de skal oppdra barn. For biblioteket er dette en storartet mulighet til å være med på å skape en ny generasjon lesende sambygdinger.
Det finnes mange forbilder som du kan hente inspirasjon fra når det gjelder materiell. Ordentlig, gjennomarbeidet materiell er en del av pakka.
Den beste effekten får du hvis bokgava blir del av et helhetlig tilbud til barn og barnefamilier, med flere kontaktpunkter og tiltak. Kanskje både en gave ved 2 år og en ved 4 år? Det er også viktig å gjennomføre tilbudet slik at det dekker flest mulig! Vi har erfart at det er forholdsvis lett å nå rundt 60 % av målgruppa med dette tilbudet. Men vi mistenker at dette er den delen av befolkningen som allerede har bøker hjemme. Størst effekt får du hvis du klarer å nå fram til 80-95 % av målgruppa, og lykkes med å beholde kontakten og skape lesende familier på sikt.
Gavebøkene trenger ikke være dyre. Morten på Trøndelag fylkesbibliotek har god erfaring med å handle direkte fra forlagenes «backlist». Hvis du kjøper bøker for å dekke 4-5 framtidige årskull i din kommune, kan du kanskje komme ned i 40 kr pr bok for gode, egnede bøker. Spør Morten om kontaktinfo i forlagene.
Les mer om bokstart i Oslo, bokstart i Bergen, og bokstart i Inderøy og i Flatanger
STIG SKRIVER 4-5 linjer
Lesekalenderen er laget av Sola folkebibliotek, og består av 21 luker som skal inspirere til å lese høyt for barn.