Planlegg baklengs: backcasting

Backcasting er en måte å lage konkrete mål og handlinger for den ideen dere vil utvikle. Dere foretar en «tidsreise» til en tenkt framtid der målet er nådd, og ser tilbake på hvordan dere kom dit. Framtiden er «nåtid» og nåtiden er «fortid».

Illustrasjon backcasting

DU TRENGER

  • En konkret idé som du ønsker å samskape om
  • En samskapingsgruppe (3-7 deltakere)
  • Post-it-lapper i fire farger (grønne, rosa, oransje og gule)
  • Tusjer
  • Tavle eller vegg

Inviter gjerne lederen din med. Selv om hen ikke skal delta i utviklingen av ideen, vil ledere kunne bidra med informasjon som det er nyttig å kjenne til tidlig i prosessen, for eksempel om mulige finansieringskilder. Det er også en effektiv måte å holde en leder oppdatert og engasjert på.

METODE

1. Overskrift: ideen dere ønsker å samskape om

Ideen må være klart definert og bli forstått av alle som deltar i prosessen.

Er du usikker på selve ideen? Da er det kanskje for tidlig med en backcasting. En backcasting benyttes etter dere har identifisert en utfordring og jobbet fram en idé som dere ønsker å gå videre med.

2. Nåtid: endringer

Se for dere at dere befinner dere i framtiden. Dere har realisert idéen. Hvilke konkrete, positive endringer har det ført til?

Du kan for eksempel si: «Vi er nå i framtiden, og sammen har vi klart å løse de utfordringene vi gikk løs på. Kjenn på stoltheten og den gode følelsen over hva vi har fått til. Nå skal vi hver for oss sette ord på de tre viktigste endringene som vi har oppnådd! Formuler dem i nåtid.»

Alle i gruppa bruker noen minutter på å tenke gjennom og notere ned egne forslag.

I fellesskap: Forslagene luftes og diskuteres til dere blir enige om hvilke tre endringer som er mest ønskelige. Skriv de tre ENDRINGENE på oransje lapper, og sett lappene under «Nåtid».

Vær så konkrete som mulig! Uklare endringer er vanskelige å følge opp med handlinger.

Ikke stress i denne fasen. Prøv å få til gode diskusjoner og gode beskrivelser på de endringene som ideen har gitt. Kanskje kommer dere ikke lenger i løpet av tiden dere har satt av? Det er helt greit.

Tre oransje lapper

En kulturarbeider inviterte innbyggere til å være med å løse utfordringen: Hvordan kan vi få delt all den praktiske kompetansen som finnes i lokalsamfunnet vårt? Sammen ble de enige om å lage et fikseverksted.

For å tydeliggjøre de ulike tidene, kan møteleder stille seg fysisk i «nåtiden» når det er den det snakkes om, og flytte seg til fortiden når dere etterpå drøfter handlinger.

3. Fortid: handlinger

Tenk at de tre ENDRINGENE er en realitet. Dere ser bakover og spør dere selv: Hvordan fikk vi til dette? Beskriv de HANDLINGENE som har ført fram til disse ENDRINGENE. Snakk hele tiden i fortid!

  • Hvilke handlinger har vært med på å skape hver av de endringene vi har oppnådd?
  • Start med: Hva var den siste handlingen vi gjorde før vi nådde målene?
  • Hva skjedde før det? Og før det? Og før det? …

Disse handlingene vil til slutt bli oppgaver i en handlingsplan, så vær konkret og spesifikk. Det er ingen grense for hvor mange handlinger dere kan ha!

Alle i gruppa bruker noen minutter på å tenke gjennom og notere egne forslag på grønne lapper.

I fellesskap: De grønne lappene med HANDLINGER klistres opp på linje med den ENDRINGEN de har vært relevante for. Overlappende eller like handlinger klistres sammen/inntil hverandre.

Backcasting

4. Fortid: utfordringer

Se tilbake og beskriv utfordringer/barrierer som du støtte på underveis.

  • Hvilke interne utfordringer møtte dere underveis?
  • Hvilke eksterne utfordringer møtte dere underveis?
  • Hva gjorde dere for å håndtere eller løse dem?

Alle i gruppa bruker noen minutter på å tenke gjennom og notere egne forslag på rosa lapper.

I fellesskap: De rosa lappene med UTFORDRINGER kobles til HANDLINGER de har vært relevante for.

5. Fortid: hjelp

Se tilbake og beskriv den hjelpen du fikk underveis for å overkomme utfordringene.

  • Hvilken intern hjelp fikk dere underveis?
  • Hvilken ekstern hjelp fikk dere underveis?
  • Hva gjorde dere for å få denne hjelpen?

Alle i gruppa bruker noen minutter på å tenke gjennom og notere egne forslag på gule lapper.

I fellesskap: De gule lappene med HJELP kobles til UTFORDRINGER den var relevant for.

Illustrasjon av post-it-lapper

6. Tidsplan

I hvilken rekkefølge skjedde HANDLINGENE (med påkoblede UTFORDRINGER, BARRIERER OG HJELP)? Angi datoer/tidsspenn på toppen.

Illustrasjon av tavle

Gratulerer! Dere har laget en plan for hvordan dere skal realisere prosjektideen.

Det er på tide å reise tilbake til den virkelige nåtiden og bli enige om:  

  • Hva er neste skritt for prosessen?
  • Fordel roller. Hvem skal ta initiativ til hva?
  • Er oppgavefordelingen klar? Vet alle hva de har ansvar for innen dere møtes neste gang?

REFLEKSJON

  • Tilførte denne metoden noe nytt til ditt prosjekt?
  • Hvordan var det å arbeide med planlegging på denne måten?

NESTE SKRITT

  • Dere vet hvem som skal gjøre hva, og er klare til å gå i gang med de første aktivitetene i handlingsplanen. Husk at planen er dynamisk. Planen skal brukes, og den kan endres og justeres underveis.
  • Trenger dere flere folk med i arbeidet? Bruk nettverkskartet, og pitch ideen til noen du tror har lyst til å delta.
  • Kanskje noen av handlingene er komplekse? Da kan det være lurt å starte med å lage en enkel prototyp.