Del 6: Formidling

Innhold

Spill og møtested

Det står beskrevet i formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek, at bibliotekene skal være et møtested. Når spillere blir spurt er nettopp møtesteder et av de savnene som går igjen. Derav også navnet på den nye rapporten fra ungdomsorganisasjonene «Dataspill, møtested». De møtestedene som finnes, kan vise til positive effekter på lokalsamfunnet. Dette gjelder spesielt de som har et fast klubbtilbud, men snakker man med publikum på åpne spilldager og turneringer vil også de ofte fortelle at dette var veldig gode opplevelser for dem. I det følgende kapittelet vil vi se på hva de får ut av disse møtestedene, og hvordan man organiserer tilbudene rent praktisk.

Spillklubb

Vi starter med det mest omfattende spilltilbudet og jobber oss nedover. En spillklubb kan høres ut som noe man trenger et eget lokale til, men så lenge man har et fast møtested, faste klokkeslett, og faste nøkkelpersoner, kan man skape en spillklubb hvor som helst. 

Innholdet kan også variere. En spillklubb kan være at de som vil spille Minecraft sammen møtes ved bibliotekets pc’er klokka 17 på hverdager. Det kan være en fast gruppe likesinnede som vil spille gjennom spill sammen på lerret. Det kan også være et eget rom, med fast maskinvare, dekor, og organiserte aktiviteter som kurs og konkurranser. 

Det viktigste med spillklubben fra et møtested-perspektiv er å skape noe man kan føle tilhørighet til. Dette kan man også oppnå på flere måter, men igjen er medvirkning et nøkkelord. Hvis deltakerne får være med å bestemme hvordan ting skal se ut, hva de skal gjøre, og hvordan det skal foregå, øker sjansen for at de føler tilhørighet. 

Når spillere føler seg hjemme øker oppmøtet, og du får ivrige medhjelpere som kommer med idéer og bidrar til å holde tilbudet i live. Denne formen for utstrakt medvirkning har vært grunnlaget for de fleste spillklubbene som har blitt suksesser de siste årene: Spillhuset på Bærum, Bitfix i Trondheim, Spillerom 37 i Horten, Gaming akademiet med Bibliogames og Deichman i Oslo og Stormen Digital kveld i Bodø. 

Gaming akademiet i Oslo er et godt eksempel på at man ikke trenger store lokaler for å ha et godt spilltilbud. Her bodde all maskinvare i en koffert mellom klubbtidene på søndager. Likevel var rammer som faste tidspunkt, faste spillverter, og et fast design på markedsføringsmateriellet, nok til at de unge brukte det som et klubbtilbud. Det at tilbudet var begrenset til en dag i uka bygget nok også opp forventning hos deltakerne. Det ga ikke minst Bibliogames tid til å planlegge og tilpasse innholdet mellom møtedagene. Det skal også nevnes at de som har egne lokaler til spillklubben, som Spillerom 37 og Spillhuset på Bærum, heller ikke har åpent hele dagen hver dag. Som regel begrenser det seg til én til to dager i uka. Årsaken kan være bemanningshensyn, men det kan også være et ønske om å ha mer fokuserte treff som samler flere på samme dag. 

Eksempler på spillklubber og deres tilbud

Horten: Spillerom 37

Bodø: Stormen bibliotek: digital kveld

Spilldag

En vanlig modell for spillformidling i bibliotekarenes hektiske hverdag, er å ha et passivt spilltilbud bestående av konsoller og spill som lånerne kan låne og bruke på egen hånd – og deretter en eller flere spilldager fylt med aktiv formidling i løpet av året.
En spilldag er kort sagt en blanding av aktiviteter som publikum kan delta på. Vanligvis innebærer det flere stasjoner med ulike spill og konsoller, en eller flere styrte aktiviteter, og kanskje også et besøk av en kjent person eller organisasjon – for det lille ekstra. Det er en god anledning til å bygge nettverk ved å invitere ulike aktører og uttrykksformer inn i biblioteket. Du kan også sette søkelys på spillrelatert litteratur, eller kombinere med brett- og rollespill, for å nevne noe.
Populære tidspunkt for spilldager er på høsten under International game week, og i skoleferiene. Dette er gjerne en dag de lokale spillerne gleder seg til, særlig hvis man etablerer det som en tradisjon, slik som for eksempel Bamble folkebibliotek i Telemark har gjort. 

Spilldager og det sosiale

Spilldager er en god anledning til å spille på bibliotekenes styrker som spillarena. De er gratis, nøytrale, og åpne for alle. Ved å ha flere spillformer tilgjengelig på samme tid, blir dagen relevant for flere. Da oppmuntrer man også naturlig til at spillerne skal vandre mellom de ulike stasjonene og prøve spill med nye likesinnede. Resultatet er en såkalt «lavintensiv møteplass» hvor alle har en legitim grunn til å være, men kan selv velge hvor mye de vil engasjere seg.

Spilldager samler gjerne både voksne og barn, introverte og ekstroverte, gutter og jenter og alt i mellom. Denne minglingen er veldig sunn fra et folkehelseperspektiv. For noen er det en sjanse til å føle på en flokktilhørighet de av ulike årsaker vanligvis ikke kjenner. Det kan dreie seg om sosiale utfordringer, språk- og kulturbarrierer eller handikap. I dag er det ikke uvanlig for mennesker i slike situasjoner å bruke spill som erstatning for manglende sosial tilhørighet, og da blir dette en arena hvor spillerfaringene kan hjelpe dem sosialt. Kanskje kan du også inkludere en slik bruker som medhjelper?

Spilldager og økonomisk utjevning

I tillegg til det sosiale aspektet har du også andre gevinster av en spilldag. En av dem handler om økonomisk utjevning. Selv om «alle» spiller, har ikke alle råd til alle typer spill. Noen spiller bare gratisspill på mobilen da de ikke har konsoll eller pc hjemme. En del nyere teknologier som VR er fortsatt fremmed for mange. Ved å tilby varierte spillopplevelser på en trygg og åpen arena som biblioteket, gir du alle inngang til de samme samtalene. De samme erfaringene. De samme inspirasjonene. Dette er en begrunnelse som kan brukes til å søke om midler til nettopp denne typen kostbart utstyr, men man må ikke ha det nyeste heller. Eldre utstyr kan være vel så spennende. Man må ikke eie utstyret heller. Organisasjoner som Bibliogames kan for eksempel bookes for å komme og levere en spilldag med det utstyret du måtte ønske deg. Kanskje har noen i bibliotekets nettverk også noe å låne bort? Det står muligens en original Amiga eller Commodore på et loft et sted som noen vil låne bort for dagen? Erfaringsmessig så har folk lyst til å dele og dra i samme retning hvis de kan gjøre noe for lokalsamfunnet.

Spilldager og utvidet kulturell horisont

En tredje gevinst handler om utvidet kulturell horisont. Blant unge som spiller er det ofte vanlig å holde seg til et par titler, som Minecraft, Fifa eller Fortnite. Spilldagen er en sjanse til å prøve ut nye sjangre og erfare bredden ved spillkulturen.Ved å formidle smalere spill, spill på unike plattformer slik som VR, og eldre spill – sammen med moderne bestselgere, kan spilldagen bidra til å utvide publikums forståelse av spillmediet. Eventuelt evnen til å kunne plassere det i en kulturhistorisk kontekst.  Spesielt effektivt blir det om du ikke bare har maskinvare og spill, men også ressurspersoner som kan holde aktiviteter og foredrag om spillrelaterte tema. En slik variant er å kombinere familieturneringer med foredrag om spill og oppvekst for foreldre. En annen er dager som «girl-tech-fest» som også inkluderer besøk av kvinnelige rollemodeller fra spillbransjen. Det er viktig at alle har like sjanser til å lære om rikdommen i digital kultur uavhengig av hva slags verdier man lever med hjemme. 

Hvordan arrangere spilldag?

Det er flere måter å skape engasjement rundt dagen på, men du bør generelt sett gi brukerne en ekstra grunn til å komme for å få det store oppmøtet. En slik måte er å tilby variert utstyr. Jo mer variert, jo bedre vanligvis. Dansematter, VR-headset, bilspill med ratt og pedaler, retrokonsoller: alt dette er spennende ting som de færreste har hjemme. En annen variant kan være å gjøre både Xbox, Playstation og Nintendo Switch tilgjengelig på hver sin skjerm. Sett ut en gruppe stoler eller en sofa ved hvert sted. Husk bare å sette av nok verter til å følge opp bruken av alle stasjonene. Som regel kan spillere administrere kø og eventuelt bytte av spill selv, men du vet aldri når det dukker opp en kræsj i programmet eller lignende som gjør at du må komme bort. 

Dersom du ikke har mulighet til å være så eksotisk på utstyrssiden, kan du kjøre aktiviteter som bygger på spill deltakerne dine allerede kan og er gode på. En Minecraft-byggekonkurranse på publikums-pc’ene for eksempel. En FIFA-turnering på Playstation. Mer om turneringer i neste kapittel. 

Du kan også med fordel ha med makerspace-aktiviteter som er relatert til spill. Perling, broderi, maling, tegning, lego-bygging og lignende med spilltematikk pleier å være populære innslag som også gir spillerne et sted å ta pause eller vente på tur. Kanskje får du vist frem enkel spillprogrammering med et program som Scratch? Kanskje får du booket en spillutvikler eller influencer til å snakke om sitt virke? Alt som kan skape en god og relatert form for variasjon pleier å løfte spilldagene. Her kan Tønsberg og Færder bibliotek sitt Kreatoriet være til inspirasjon.

Vanligvis er unge bibliotekbrukere flinke til å styre køen selv, og ved å ha flere stasjoner tilgjengelig øker du sjansen for at de går mellom stasjonene for å prøve noe nytt. Det gjelder spesielt hvis du har et fast spill på hver stasjon, men du kan også la dem bytte spill etter ønske dersom du har digitale utgaver installert og sørger for at bare spill med lav aldersgrense er tilgjengelig fra menyen. Dette finnes det familieinnstillinger som kan hjelpe deg å oppnå.

Skulle du likevel få store mengder barn som venter i kø på akkurat ett spill, så start en køliste. Hvis du planlegger for det i forveien burde det være mulig å rekruttere en eller flere hjelpere fra lokalmiljøet som kan styre disse for deg. Dette kan være en mestringsopplevelse som også lar dem vise andre ferdigheter som bruk av kontrollere og spillmenyer. Spill og medvirkning er nesten alltid en vinn-vinn situasjon.

Kontrollere og batteritid

Avhengig av hvor lenge spilldagen din skal vare, bør du ha en plan for lading av kontrollere. Selv om en Playstation 4 kontroller skal vare i 4-8 timer og en Nintendo Switch Joy con i opp til 20 timer, så varierer dette stort. Sørg derfor for å ha ekstra kontrollere ferdig ladet i bakhånd. Hos noen konsoller slik som Playstation er det mulig å ha kontrollene koblet litt konsollen med en usb-c kabel som kontinuerlig lader kontrolleren.

Konsoller og oppdateringer

Sørg for at alle konsollene dine, så vel som spillene du skal tilby, er oppdatert til dagen. Dette lønner det seg å sjekke dagen før, da noen oppdateringer er svært store og kan ta flere timer avhengig av hva slags linje du har. For offline-spill som FIFA og Rocket league er oppdateringer strengt tatt ikke nødvendig for å starte spillet, men de kan bringe ny funksjonalitet som spillerne etterspør. For online-spill som Fortnite kan kun en eller to spille på samme konsoll samtidig, og det kan være like greit å ikke tilby slike spill denne dagen.

gå til toppen

Turnering

Hva er turneringer?

Turneringer er en av de mest populære møtested-aktivitetene du kan arrangere i bibliotek. Det er en utøvende aktivitet som kan måle ferdigheter, noe mange spillere liker. Men hovedårsaken til å ha det i et bibliotek, er nok likevel den ekstra sosiale verdien arenaen tilfører. Her kan de møte spillere på ulike nivå, og med annen bakgrunn enn seg selv. Det å spille sammen er en fantastisk isbryter. De kan også ta med seg venner og familie og vise hva de kan og bryr seg om. Turneringer er dessuten en aktivitet som enkelt kan flyttes over på nett dersom situasjonen krever det. Den årlige bibliotekturneringen Bibliobattles som ble til i lys av korona er et eksempel på nettopp det.

Hvem passer det for?

Spillere finnes i alle aldre, kjønn, og med ulike interesser. Turneringer kan spisses inn mot enkelte av dem, eller favne bredt og samlende. Det kommer helt an på spillet, og reglene du setter. Noen spill, som fotballspillet FIFA er spesielt populært blant unge sportsinteresserte. Andre, som dansespillet Just dance, er gøy for hele familien. Hvis Fifa-turneringen for eksempel kun er for de mellom 12-16, så antar det også en helt annen form enn en hvor alle er invitert.

Det som er verdt å tenke litt på er hvorfor man skal holde turnering. Mange ønsker å samle alle lokale spillere, og har få regler for deltakelse og en åpen profil. Men det finnes også eksempler på bibliotek som har holdt ligaer hvor intensjonen har vært å få det til å ligne på et større E-sport event. Bergen har for eksempel en Fifa-liga, Stormen bibliotek i Bodø har hatt store events med pokaler og konfettikanoner, og bibliotekene i Gudbrandsdalen har samarbeidet med den lokale E-sport klubben Blue Elite E-sport om en Rocket league liga. Du har også en mellomting, som den årlige onlineturneringen for bibliotek, Bibliobattles, hvor listen er lav for deltakelse, men formen ligner et E-sport arrangement, med kommentatorer og strømmede turneringer slik som Telia ligaen.

Begge deler kan bli populære. Valget er opp til deg, og eventuelt – dine brukere.

Hva krever en turnering?

Turneringer i sin enkleste form krever ikke mye. Med en konsoll, en skjerm, to kontrollere, og et spill, kan du sette opp spillere to og to og la vinneren gå videre til den beste står igjen. For mange er dette et godt sted å starte, og med litt erfaring i trygge rammer ser du lettere hvor du kan bygge ut og raffinere.

Hva er gode turneringsspill?

Vanlige turneringstitler som Rocket league og Fifa, har noen ting til felles. De har først og fremst et sterkt kompetitivt element. Deretter har de et poengsystem som gjør det lett å kåre en rettferdig vinner. Noen spill, slik som Rocket league har også fleksible innstillinger for varighet og antall deltakere. Vi snakker altså om en type spill hvor det er enkelt å kåre vinneren, og innenfor et definert tidsrom. Du kan også holde konkurranser i andre spill, som Among us, men det krever mer kunnskap om spillet.

Kjapp oppskrift på en turnering:

Spill: Rocket league

Utstyr: 

  • En konsoll (Playstation 4 eller nyere) 
  • To kontrollere 
  • Rocket league lastet ned (gratis)
  • En skjerm

Eventuelt: 

  • Premie
  • Diplom 

Tid: ca. 2 timer for inntil 16 deltakere 

Turneringsform: Enkel utslagsrunde:

I en enkel utslagsrunde-turnering eller «single elimination» settes spillerne opp to og to, og den beste går videre helt til bare vinneren står igjen. Oppsettet er oversiktlig for både bibliotekarer og spillere. Det er også den raskeste måten å komme gjennom en turnering på, siden antall spillere halveres i hver runde. Enkel utslagsrunde egner seg slik sett godt for nybegynnere og bibliotek med lite tid, eller få konsoller å spille på.

Turneringsform: Dobbel utslagsrunde:

Dobbel utslagsrunde bygger på samme prinsipper som enkel utslagsrunde, men i stedet for at taperne slås ut, vil de i stedet flyttes ned til en egen «bracket» (kamprekke), hvor de kan spille mot andre som har tapt. Det er først hvis man taper igjen, at man er ute. 

Denne turneringsformen er snillere mot taperne. Den jevner ut nivået på naturlig måte slik at man får spille mot jevngode store deler av tiden. Det viktigste er kanskje at den også er mer motiverende, siden den beste av «taperne» eventuelt vil møte den beste av «vinnerne» i finalen. Har man tid, er det uten tvil en snillere turneringsform, men den tar også mye lenger tid å gjennomføre, med 26 kamper for 16 spillere, fremfor 15 kamper i enkel utslagsrunde. Denne turneringsformen anbefales derfor for de som har flere konsoller å spille på samtidig, og da kan det også være greit å være flere spillverter på turneringen. 

Turneringsform: Gruppespill (Round robin):

I gruppespill starter turneringen ofte med en enkel utslagsturnering som fungerer som kvalifiseringsrunde. Dette lar deg måle nivået på spillerne, og når det er gjort kan du dele dem opp i grupper med jevngode spillere. 

Nå starter turneringen for fullt. Hver gruppe skal spille en «Round Robin»  turnering hvor alle spiller mot alle i sin gruppe. Spillerne sanker poeng for hver seier, og den eller de beste fra hver gruppe møtes i finalen. 

Denne formen egner seg godt til bibliotek som har flere stasjoner som deltakerne kan spille på, optimalt sett en til hver gruppe. Den kan også passe glimrende for bibliotek med flere filialer. 

Tips til ressurser

Sjekk ut www.challonge.com eller toornament.com. Her kan du legge inn spillere, ønsket turneringstype, og får en ferdig kamprekkefølge som du også kan dele på storskjerm eller internett.

Tid

Hvor mye tid du trenger avhenger av antall deltakere, antall konsoller, turneringsform, og hvor mye de skal spille. Det er lurt å gjøre et regnestykke, hvor de viktigste tallene er, «hvor lenge varer en kamp i dette spillet» og «hvor mange kamper ender jeg opp med». Når du har det på plass kan du plusse på et par minutter per kamp til kampskifte, og en halvtime til forberedelser og premiering. Blir det tid til overs er dette ofte en fin mulighet til å la spillerne hygge seg sammen utenfor konkurransen etter å ha gjort seg ferdig med kampene. 

Et praktisk eksempel – Rocket league turnering på Gjøvik bibliotek og litteraturhus:

Bibliogames ble invitert til Gjøvik bibliotek for å levere en Rocket league turnering for et par år siden. Dette var et av de første oppdragene våre, og før vi ble en frivillig organisasjon med de ressursene det har gitt oss i form av frivillige og utstyr. Det var altså kun jeg som leder som dro for å være spillvert. Arrangementet skulle foregå på et lite rom i andre etasje hvor det var en stor flatskjerm montert på veggen.

Med meg hadde jeg en Playstation 4 og fire fulladede kontrollere. For sikkerhets skyld hadde jeg også med ladekabler, som kan kobles i for å gjøre kontrolleren kablet om man går tom for strøm. I senere tid har vi kjøpt inn ekstra lange slike, sånn at man kan sitte ganske fritt selv om noe slikt skulle oppstå.  

Jeg skulle være der i to timer, og visste at jeg med ulike tilpasninger kunne greie å ta unna rundt 20 spillere på den ene konsollen ved å kjøre enkle utslagsrunder. Skulle det komme flere enn antatt, kunne jeg dannet lag av de oppmøtte og halvert tidsbruken på den måten. Jeg kunne også sagt at kampene avsluttes med maks tre poeng i målforskjell, eller ved veldig knapp tid – første målet vinner. Det viktigste for meg ved bibliotekturneringer har alltid vært å få inn flest mulig, heller enn å ha strenge rammer rundt arrangementet. Erfaringen er også at de som deltar på bibliotekturneringer først og fremst kommer for å ha det gøy med likesinnede. Derfor har jeg personlig aldri vært særlig opptatt av påmelding og strenge regler, og jeg slipper gjerne til spillere selv etter at turneringen har startet der det er mulig. Men dette er ting Bibliogames pleier å ha en dialog med biblioteket om, da andre kan ha egne preferanser. 

Akkurat denne dagen kom jeg inn litt før turneringen startet. Det tok 5 minutter å rigge opp, og jeg kunne deretter spille litt med de første oppmøtte før turneringen startet. Mens jeg gjorde det, ble jeg kjent med en gutt på kanskje 9-10 år som var overmåte begeistret over at det hadde kommet en spillturnering dit han bodde. Han bodde riktignok et stykke unna Gjøvik, og visste kanskje ikke at Gjøvik bibliotek faktisk er veldig gode på spilltilbud, men nå hadde han hvert fall hørt om det og kommet innover. Spill var hans hovedinteresse. Den interessen var han nok ikke vant til at noen tok på alvor.  

Da flere og flere av deltakerne begynte å komme, la jeg fra meg spillet og begynte å føre navnene deres inn i turneringsprogrammet Challonge. Challonge.com er et nettsted som hjelper deg å holde turneringer. Du får et ferdig kampoppsett og kan plotte inn resultater underveis. Dermed kunne jeg raskt se hvor mange kamper det vil bli, og deltakerne kunne selv sjekke på skjermen min når det var sin tur, og hvem de skulle spille mot. 

I Rocket league er vanlig kamptid fem minutter. Scoringer er vanlig, men du kan få uavgjort. Da blir det overtid til første målet vinner. For å kompensere for dette og skifter, pleier jeg å si at hver kamp varer i 7 minutter. Når jeg ganget det med antall kamper, fikk jeg et ca. tall på hvor lenge dette ville vare og så at det holdt. 

Deltakerne besto av både jenter og gutter, barn og tenåringer. En del foreldre hadde også møtt opp, og noen ble med å spilte. De andre satt og snakket om spill, barna sine og vaner i hjemmet. En av dem fortalte at sønnen deres sjelden ble med ut på ting, og at dette var en seier for dem. Det er noe jeg har tatt med meg videre, og som fortsatt motiverer meg til å skape slike opplevelser for unge. 

Summen av dette var et rom fullt av forskjellige mennesker som var samlet rundt en felles kulturell aktivitet. Det er alltid gøy å være med på å skape slike settinger. Det var naturligvis veldig forskjellig nivå på dem, men det var nok ingen som trodde at de skulle delta på en elite-turnering heller. De koste seg med å spille mot nye motstandere, og tok det som en overraskelse om neste spiller var på samme nivå eller ikke.

Da det gikk mot slutten printet vi ut diplomer til alle oppmøtte, og ga en premier til vinnerne. Akkurat denne dagen ble det nok tid, ingen kontrollere gikk tom for strøm, ingen ble utålmodige og gikk sin vei for så å måtte spores opp når det var sin tur, slike utfordringer som man også kan støte på under en turnering. På slutten ble alle med på et gruppebilde som har blitt et godt minne for meg. 

Turneringer og det uforutsette

Mye kan skje som får turneringer til å avvike fra planen du hadde sett for deg. Kanskje kommer det 6 glade barn og vil være med rett etter at du har startet. Kanskje har en spiller uteblitt fra et av lagene. Kanskje kommer en oppdatering av spillet når du skrur det på. Kanskje streiker kontrolleren du hadde ladet samme formiddag. 

Det meste av dette kan du gardere deg mot. Kjøp inn et ekstra sett kontrollere. Sjekk etter oppdateringer god tid i forveien, og skru av nettet under turneringen. Er det første gang du holder turnering, kan det føles tryggere å låse påmeldingen til et visst tidspunkt, men etter hvert som du blir mer erfaren kan du også smette inn nye spillere i turneringsstigen og vite om det går med tidsplanen du skal følge. 

Motsatt kan du ved lavt oppmøte, bytte til dobbel utslagsrunde og la alle spille flere kamper. Med spill som Rocket league, hvor rundene er korte, lagmulighetene flere, og spillet er tilgjengelig for alle, har du disse mulighetene. 

Det å forstå hvilke titler som gir deg dette spillerommet, og hvordan du kan bruke det til å skape en best mulig spillopplevelse, er en av ferdighetene som gjør deg til en robust spillformidler og turneringsarrangør. 

For å gi deg to ekstreme eksempler: det fargerike (og gratis) slåssespillet Brawlhalla, gjør det mulig for inntil åtte spillere å delta  i kamper som varer i fem minutter. Da har du virkelig stor fleksibilitet på antall spillere og runder. Motsatt, vil et spill som Fortnite (også gratis) kreve én maskin per spiller, og kampene varer opp mot 30 minutter. Da er man avhengig av enten god tid, mange maskiner eller en onlineløsning hvor man spiller hjemmefra. 

Bemanning: Det er mulig med en person, men det er lettere, mer håndterbart og mye hyggeligere for alle med en turnering styrt av to som trives sammen. En person bør ha oversikt over turneringsoppsettet, føre poeng og gi tegn til hvem som skal spille. En annen person kan rope opp disse spillerne, annonsere vinnere, og sørge for at alle blir sett.  

Anbefalte premier: Universalgavekort, spillmerchandise
Krav om forkunnskap: Middels. Formidleren bør kjenne til målet med spillet, kontrollene, og de viktigste spillmodusene. Om man får hjelp av en spiller til disse tingene, kan formidleren bidra med støtte, som å bestemme antall deltakere, hjelpe spillere å finne en lagkamerat, gjøre opprop og å holde rede på tiden.

Hvem appellerer turneringer til?

Turneringer som passer for alle

Turneringer kan holdes i mange spill og former. Fra uhøytidelig moro for alle, til ferdighetstester på profesjonelt nivå. Fra en kjapt komponert turnering på to timer, til en nøye planlagt liga som går over flere uker. Turneringer kan tilpasses økonomi, bemanning, og ikke minst målgruppe, og det er dine valg som bestemmer hvem du appellerer til. Vi skal derfor se litt nærmere på hva som appellerer til hvem i vanlige biblioteksturneringer. 

Turneringer for barn og unge

Barn og unge er en naturlig målgruppe for turneringer. De bruker biblioteket mye, og samles gjerne rundt publikumspc’ene for å spille etter skoletid. Slik sett vil du mest sannsynlig ha flere av disse deltakerne i bygget allerede. En fordel med barn er at de liker å delta på aktiviteter i regi av voksne. Her er ungdommer noe verre å rekruttere, men over til dem om litt. 

Barneturneringer kan lett utvides til familieturneringer bare ved å endre litt på plakaten. Familiespill som Rocket league, er morsomme uansett alder. Noe av appellen er følelsen av  «kontrollert kaos». Mye skjer på skjermen, og spillet har ferdigheter eller hendelser som kan snu maktbalansen på et øyeblikk. Uforutsigbarheten gir følelsen av at alle kan vinne. 

Tilsvarende slår turneringer i enkelte mer uvanlige spill ofte bredt an. Eksempler er VR-spillet Beat saber og dansespillet Just dance. Fravær av strengt målbare ferdigheter gir spill bredere appell. Lar du i tillegg være å sette aldersgrenser kan du dermed få et inkluderende arrangement med en god blanding av spillere i alle aldre.

Ved å gjøre turneringen så åpen, har du skapt et tilbud for mange, men du har mest sannsynlig også gjort den mindre interessant for seriøse spillere. De vil gjerne møte noen på sitt eget nivå, og i spill hvor det er tydelig at man vinner på grunn av ferdigheter heller enn flaks. Valorant, CS GO og League of legends, er eksempler på slike spill. 

Så har du også spillere med helt spesielle spillinteresser. Et slikt eksempel er spillere av fotballspillet Fifa. Fifa er generelt sett mest populært blant de som interesserer seg for sport. Da mange av de som spiller Fifa, har lite interesse for andre spill, blir dette gjerne en mindre inkluderende turnering. Det er ingenting i veien for å arrangere turnering for en spesiell målgruppe, men da må man bare være klar over at det er det man gjør. 

Turneringer for ungdom

Ungdom er en målgruppe mange bibliotek ønsker å skape tilbud for. Det kan handle om at lokal ungdom mangler tilbud, eller at biblioteket føler at de har mistet brukere som tidligere pleide å være mye der. Det er en utfordring å trekke ungdom til arrangement, og en del av det handler om at de i motsetning til barn, ikke liker så godt å være med på ting i regi av voksne. Medvirkning er veldig viktig for ungdom, og ved å skape noe som er av og for ungdom, kan du bygge både engasjement og troverdighet.

I en turnering for ungdom, som gjerne er kjent med hvordan seriøse turneringer foregår, kan man også med fordel tenke litt større rundt tilrettelegging. Kanskje bor det en norsk Youtuber i nærheten som kan stille som kommentator? Kanskje vil den lokale Elkjøp-butikken donere premier? Roll-ups og banner, stilig belysning og live-strømming er alle eksempler på artefakter som kan heve inntrykket av turneringen – og med det, også gjøre det mer interessant for influencere og sponsorer å støtte biblioteket.

Turneringer for voksne uten barn og seniorer er to andre varianter. Dette kan være vanskeligere målgrupper å nå, men Bibliogames hadde noe suksess med voksne på retrospill-turneringen under GamingUKA på Tøyen. Seniorer kan ha stor glede av spillarrangement i bibliotek, noe Drammen bibliotek viste med sitt Seniorgaming prosjekt. Fokuset var da likevel sosialt samvær og aktivitet, heller enn turneringens vektlegging av konkurranse.

Avslutningsvis: 

Turneringer er hele tiden en avveining mellom å inkludere eller ekskludere, og for mange bibliotekarer kan det være trygt å starte med noe som passer for flest mulig. Likevel er det bra å strekke seg mot nye ting, å utforske og eksperimentere. Kanskje får du plass til flere typer turneringer på sikt, og kan dekke flere baser? 

gå til toppen

Spill og læring

Foredrag

Foredrag i bibliotek er vanligvis relatert til kultur, og gjerne et dagsaktuelt tema eller fenomen som samler lokalbefolkningen. Mange foreldre ønsker å lære mer om spill, og foredrag om spill og oppvekst dekker gjerne spørsmål om aldersgrenser og PEGI-symbolenes betydning, populære spill og trender man bør passe på, grensesetting og passende mengde spilletid. Andre varianter knytter an til de klassiske mediesakene: spill, vold og avhengighet. 

Av mer aktuelle tema kan nevnes spill og karriere. Det er i dag en rekke karriereveier hvor man kan bruke spillerfaringen sin, fra bibliotekar og journalist – til spill utvikler og E-sport utøver. I Norge er spill miljøet ennå så lite at det er mulig å få kontakt med interessante personligheter på feltet. Og disse har inspirerende historier å dele. For eksempel Catharina Bøler og Elin Vestøy som har bygget opp Sarepta til et prisvinnende studio, internasjonalt anerkjent og med spillet sitt inkludert i Den kulturelle skolesekken.  
Det man også kan se nærmere på, er spesifikke spill og spillsjangre. Akkurat som litteraturen har sine perioder, har spillkulturen gjennomgått sine. Arkadeæraen, Hjemmekonsollene, Onlinegaming. Dette er spennende stoff som spillere til nå har utforsket på nettet alene. Tenk om biblioteket kunne samle de interesserte, som et møtested og arena for læring?  

Debatt

En vanlig del av foredrag er å åpne for spørsmål fra publikum. Her vil det gjerne vise seg at folk har kommet av helt ulike grunner. Den ene er kanskje positiv til spill, mens den andre hater spill og ønsker egentlig mest selv å stå på scenen for å advare mot mediet. Dermed dras det i gang diskusjoner, som med litt støtte og planlegging også kunne blitt en debatt.

Debatter henter gjerne stoff fra nyhetsagendaen, og her har spillkulturen flere overskrifter å ta av. Online trakassering , spillavhengighet, Fortnite og aldersgrenser, E-sport som karrierevei. Samtidig er mange av sakene i media spisset, og de belyser gjerne historier om gaming som drømmejobb eller grunn til moralsk panikk. Derfor kan det også være nyttig å finne egne vinklinger. Spillkulturen rommer tross alt så mye spennende! Hva betyr det at barn starter å spille på Ipad før de kan gå? Sosialt? Utviklingsmessig? Hva skal man si til måten spillmiljøet taklet lanseringen av The last of us 2 på, og hvordan kan det kobles til resepsjonsteori? 

En god debattredaktør må også vite å invitere gjester som kan dekke flere sider av en sak. Og heldigvis finnes det et økende antall spillere, mediekjennere, forskere og bransjefolk som kan komme med mer nyanserte tolkninger. For tips til gjester, ta kontakt med NBF sitt spillutvalg

gå til toppen

Spill og skaperkraft

Koding

I mange tilfeller går kurs og workshop over i hverandre, og det er like vanskelig å skille læring fra det som har med makerspaces å gjøre. Kodekurs er et slikt eksempel som dekker begge kategorier. Koding handler om å bruke PC til å utvikle nytteprogrammer og spill. Det finnes mange kodespråk, og de rangerer fra enkle til vanskelige. Noen er designet for å lære bort koding, og andre er designet for å være kraftige verktøy for brukere som kan språket fra før. 

Innen koding lærer man å bruke matematikk og logikk i kombinasjon med kreativitet. Man kan f.eks. programmere et piano som man spiller på ved hjelp av bananer, eller lage en dansematte ved hjelp av Makey Makey. Du kan programmere en selvbygd bil til å kjøre rundt og unngå å treffe forskjellige hindre, lage en automatisert vanningsanlegg – og masse mer. 

Til koding for Makey Makey brukes det Scratch, mens det i de sistnevnte eksemplene brukes Arduino hvor man koder i programmeringsspråket C

Scratch er en plattform hvor man også kan programmere spill, animasjoner og fortellinger på både norsk, engelsk og flere andre språk. Scratch er også vanlig i grunnskolen når programmering tas inn i undervisningen. Mange barn er dessverre av den oppfatningen at Scratch er kjedelig og har liten interesse av å sette seg inn i det siden de nettopp har vært borti det på skolen hvor lærere som sikkert er veldig kompetente på andre områder, ikke innehar kompetansen det tar å lære bort programmeringsrutiner, teknikker, programmeringsmatematikk og skape engasjerende spill. 

Verdien av de gode formidlingsopplevelsene er altså også noe som gjelder koding. Derfor vil bibliotekene kunne være en viktig arena for møter med koding selv om det nå integreres i skolen i stadig større grad. I Bibliogames lærer for eksempel deltakere koding i Scratch for at de skal lære selve konseptet rundt programmering, noe de tar med seg i den videre utviklingen når de selv skal programmere i andre språk og verktøy som Unity. Samtidig kan det brukes som en spennende smakebit, med god formidling. Da Bibliogames arrangerte sitt aller første kurs innen koding, var det ved hjelp av Scratch. Kurset varte i ca. 2 timer under en spilluke. Deltakerne hoppet rett ut i det å lage spill, og fant selv ut hvordan de kunne forandre spillet etter sine ønsker. Ved å konsentrere de interessante aspektene på denne måten ble deltagerne raskt engasjert, og opplegget førte til veldig positive tilbakemeldinger fra foreldre som var tilstede.

Lenker:

https://www.bibliogames.no/teknologi-og-skaperverksted/
https://www.kidsakoder.no/

Cosplay

Cosplay er en type performancekunst hvor deltagere kalt cosplayere bærer kostymer for å gjenskape en spesiell karakter. Ofte forandrer man oppførsel og kroppsholdning for å bli enda mer lik denne karakteren, litt som et levende rollespill. Favoritt kilder til cosplay inkluderer manga og anime, tegneserier, action filmer, TV-serier og ikke minst dataspill. Så kort fortalt kan man finne inspirasjon til cosplay overalt.  For noen er cosplay en hobby og for andre en livsstil.

Cosplay er en fantastisk kunstform som utfordrer deg til å lære nye ferdigheter og utvikle deg som håndverker. Cosplay er også en veldig sosial hobby som bringer folk sammen.

Hvordan kan du bruke cosplay på ditt bibliotek? 

Cosplay kan formidles på flere måter. Her er tre eksempler: 

  • Foredrag om cosplay. Book en foredragsholder for å komme og snakke om cosplay. Her kommer det litt an på målgruppen, så tenk gjennom om du vil ha et foredrag for nybegynnere eller for viderekommende. Ved et foredrag trenger du kun det du pleier å bruke, som en scene og mikrofon. Prisen blir det foredragsholderen tar i honorar. 
  • Cosplay klubb: Et lavterskeltilbud hvor du tilrettelegger for at folk kan ha et møtested å jobbe med sine prosjekter, snakke om cosplay og sosialisere. Ha for eksempel cosplayklubb på kveldstid en gang i måneden. Her trenger du i utgangspunktet ikke mer enn bord og stoler. Deltakerne tar selv med sine egne prosjekter så dette er et arrangement som i utgangspunktet kan gjøres med lavt budsjett. 
  •  Workshop: Et verksted hvor deltakerne lærer å lager ting til sitt kostyme. Her trenger du materialer samt noen som kan lede workshopen. Tidsmessig kan en workshop vare fra noen timer til flere dager, alt etter som hva som lages og hvilket budsjett biblioteket har.

Eksempler på workshops

  • Hvordan komme i gang med cosplay
  • Hvordan bruke Worbla, foamclay eller polymorph – materialer som ofte brukes til å lage kostymedeler
  • Sminke 
  • Teater 

Ang pris på en workshop vil dette variere ut fra hvilke materialer og hvordan type workshop du vil ha på ditt bibliotek. Ved en worbla workshop trenger du varmepistoler i tillegg til materiale, men med polymorph på sin side trenger ikke noe mer enn varmt vann for å kunne brukes. Workshops kan med andre ord koste litt, men de kan også gjøres med mindre budsjett. Hvis du er usikker på hvilken type workshop som kan passe på ditt bibliotek kan du ta kontakt med noen som kan holde workshop, så kan dere sammen finne ut av  hva som kan passe best.

Tips: Melina Edvardsen er bibliotekar og har cosplayet i snart 20 år. Hun holder foredrag og workshop om cosplay og populærkultur. 

Instagram www.instagram.com/superherogirl_creations

Facebook; www.facebook.com/SuperheroGirlCreations/

TikTok : https://vm.tiktok.com/ZMem4bEtr/

Streaming

Streaming er et av de beste verktøyene for å formidle digital informasjon og media til et bredere publikum. Vanlige ting å streame er for eksempel musikkskaping, veldedighetsinnsamlinger, arrangementer, komedie-show, podcasts, baking, og ikke minst spilling og samtaler om dataspill. Som streamer, oppretter du eller din organisasjon en egen kanal på internett.

Her blir de med tilgang til kontoen er de eneste som kan sende noe direkte til denne kanalen. Eksempler på nettsider hvor du kan streame ut ditt innhold er Facebook og YouTube, og den som kanskje er mest populær for streaming; Twitch.tv. Disse alternativene er gratis. Alle disse tre er laget for at innholdet skal offentliggjøres bredt, noe som betyr at kanalen også blir offentlig i de fleste tilfeller. Det betyr at hvem som helst som finner kanalen eller kjenner kanalens navn eller adresse, fritt kan gå inn og se på det dere sender. For de som ønsker å nå bredt ut er dette en positiv ting som lar dem nå flere nye seere. Seere kan også lage sine egne kontoer hvor de kan delta ved å sende meldinger i kanalens egen chat, som kan være et godt utgangspunkt dersom den som streamer ønsker å ta imot tanker, meninger eller spørsmål fra publikum.

Streaming-alternativer hvor kun inviterte deltakere kan se på streamen din er for eksempel Microsoft Teams eller Zoom. Her må du sende ut en invitasjon med lenke eller gi de et bestemt meeting-navn og passord for å delta. Disse alternativene koster litt penger. De egner seg bedre til strømming av konferanser, møter, og kurs hvor man ønsker å begrense antall deltakere. 

Vil du lære mer om streaming av bibliotekinnhold, så har Bergen offentlige og Gjøvik bibliotek regelmessige streams av den første timen av spill fra samlingen sin. For å komme mer inn i det tekniske, holder Bibliogames også online kurs hvor du lærer alt du trenger for å komme i gang som nybegynner.  

gå til toppen

Spill og inspirasjon

Temaformidling

Biblioteker er glade i å legge formidlingen etter tema. Spill inneholder som regel flere temaer og er et utmerket medium for å formidle aktuelle temaer. Aktuelle tema kan være likestilling, integrering, jul, halloween, eller årlige temadager som psykisk helsedag, pride, eller måneden «Movember». 

Som med litteraturen vil det være slik at enkelte spill formidler temaene sine bedre enn andre. Noen gjør det på en så god måte at de med fordel kan formidles i flere år og til nye publikum. Her er det tross alt temaet som står i fokus, ikke spillets aktualitet – selv om dette naturligvis også vil øke interessen.   

Her er noen tips til spill å bruke i temaformidling. Ser du etter noe spesielt vil du kunne finne flere lister over spill etter tema lett ved å google. 

Psykisk helse: Mosaic, Mitt barn lebensborn, Life is strange.

Kulturmøter: Life is strange 2, Mitt barn lebensborn, Against all odds

Homofili: The last of us 2, Dream daddy, Night in the woods

Halloween: Ghost busters, Luigis mansion, Phasmaphobia

Når det gjelder formen på temaformidlingen så kan den variere. Fra en utstilling av omslag, til videoklipp på skjerm. En nærspilling på lerret, eller en hel dag med varierte formidlingsteknikker. 

Utstilling 

Utstillinger er en glimrende anledning til å vise frem bibliotekets medieutvalg, og samtidig vise hvordan ulike medier dekker samme tema. Det er en type formidling som bibliotek har tradisjon for å bruke, så det å hekte på spill her, kan være en vei inn i spillformidling også for bibliotek med mindre utpreget digital profil. Det enkleste er nok å stille ut titler, lister over titler, eller bilder av omslag. Gjerne i kombinasjon med andre medier. Da trenger du ikke ta stilling til hvilken del av spillet som best illustrerte temaet, eller hvilket element, det være seg lyd, bilde, narrativ eller gameplay som best viser frem spillets styrker. Og likevel kan du ha bidratt til å utvide horisonten til publikum og deres forståelse av spill.

Videoutstilling med spillklipp

Et tillegg som kan løfte spillformidlingen mye, er en skjerm hvor du viser klipp fra spillene du har stilt ut. I det følgende skal vi gå nærmere gjennom tre metoder for å finne og redigere spillklipp. Vi minner om at du må huske å ha det opphavsrettslige i orden for materialet du skal vise. 

Den første og enkleste metoden består i å lage en Youtube-konto, og deretter lage en spilleliste bestående av utvalgte spillvideoer som kan kjøre på repeat. Bakdelen er at det kan være utfordrende å finne filmer som er passe lange, og som dekker spillet på en god måte. Mange Youtubere har for eksempel med sitt eget fjes i hjørnet, eller klipper inn morsomme effekter som ikke gir så mye mening utenfor videoens opprinnelige kontekst. Siden skjermen vil stå i et trafikkert bibliotekområde, vil mange også måtte formidle uten lyd. I så fall er det desto viktigere at bildet kan tale for seg selv, og da vil trailere være det sikreste valget. Men husk at med mindre du har Youtube premium abonnement så vil det dukke opp reklame med jevne mellomrom.

Den andre metoden består i å bruke Powerpoint til å vise en repeterende sekvens av ett eller flere spillklipp. Spillklipp kan sankes ved å ta skjermopptak av enten ferdige Youtube-videoer eller spilløkter fra din egen enhet. Har du Windows og spiller på PC er dette så enkelt som å trykke på windowsknappen + G. Da starter du opptak av hele skjermområdet. Vil du ta opp fra Playstation eller Xbox har begge disse innebygde opptaksfunksjoner, men da må du eksportere filene til en PC for å behandle dem etterpå. Når du har klippene på plass, legger du dem inn én og én i hvert sitt lysbilde og skrur på automatiske overganger og repeterende visning. 

En bedre mulighet for bibliotek som planlegger å bruke spillklipp en del, er å investere i en dyrere PC med dedikert grafikkort og et såkalt capturecard. Et capturecard kobles til en PC, enten internt eller via USB avhengig av varianten. Det har en HDMI-inngang som lar deg sende lyd og bilde direkte fra en Playstation for eksempel, eller en eldre Nintendo-konsoll som mangler funksjoner for opptak – til din PC. Deretter kan du bruke en gratis video- og strømmeprogramvare som OBS Streamlabs for å definere hvilken del av skjermen du vil ta opp, legge til bibliotekets logo eller lese inn formidlingskommentarer til innholdet – med eller uten bildet ditt. 

Ønsker du enda mer kontroll over resultatet, kan du lagre filen og gå gjennom den i et videoredigeringsprogram til slutt for å plukke bort feil, gjøre innholdet strammere, eller markere overganger med tekst eller animasjoner. Det høres kanskje veldig omfattende ut, men videoredigering med dagens verktøy er både enkelt og gøy, og noe du kan få bruk for i mange sammenhenger som bibliotekar. Det finnes mange gode instruksjonsvideoer på Youtube som kan lære deg de viktigste funksjonene på noen minutter.  Bibliogames tilbyr også kurs i både videoredigering og strømming for bibliotek som måtte ønske mer personlig veiledning, fysisk eller på nett. 

Med tanke på valg av verktøy regnes Adobe Premiere for å være blant de beste. Samtidig koster lisensen i skrivende stund snaue 200 kr måneden, og det finnes flere gode gratisprogrammer med mange av de samme funksjonene. Sjekk gjerne ut Resolve, Shotcut eller Videopad

Når du er ferdig og har en presentasjon eller video bestående av klipp du vil vise, starter du avspillingen på den måten som passer deg best. Du kan benytte en laptop som er koblet til skjermen, eller sette opp strømming over nettverket dersom biblioteket har skjerm og programvare som støtter dette. Hvis PC’en din ikke greier å spille den ferdige videofilen, så kan vi anbefale nok en gratisprogramvare – VLC mediaplayer. Den er liten og har et enkelt grensesnitt, men har til gjengjeld et robust kodeksbibliotek som takler de fleste filtyper. 

En tredje variant av temaformidling er nærspilling eller samspilling. Her velger man ut et spill som dekker temaet på en god måte, og spiller gjennom det sammen på lerret. Det er en fordel om dette skjer i et skjermet område slik at det kun er deltakerne som er til stede. Da vil de føle seg mer komfortable når innholdet skal diskuteres. 

Lei gjerne inn en foredragsholder som kan bidra med å starte interessante diskusjoner om temaet. Kanskje får du tak i noen som har forsket på temaet? Eller har vært med å utvikle spillet? Bergen offentlige bibliotek, som pionerte denne formidlingsformen i bibliotek, har til og med hatt med profesjonelle skuespillere til å lese teksten i enkelte spill. Sjekk ut deres beskrivelse av tilbudet sitt under Del 7: Cases om du vil vite mer. 

Spillanmeldelser

Det er i dag mange som skriver spillanmeldelser, og et økende antall som leverer dem over Youtube eller live-strømming. Derfor skulle man kanskje ikke tro at det hadde så mye hensikt for bibliotek å starte med det samme. Likevel er det flere kategorier hvor bibliotekene har bedre kontakt med målgruppene enn mange av de store spillanmelderne. Eksempler på dette kan være anmeldelser rettet mot familier og litterært interesserte. Hva med en blogg som fokuserte på spill med litterære forelegg? Eller en stream hvor man bare spilte spill fra innkjøpsordningen for norske spill? Bergen offentlige har en stream hvor de spiller den første timen av spill som er kjøpt inn via Biblioteksentralen. Bibliogames skriver anmeldelser og formidlingstips av spill fra innkjøpsordningen. Her er det fortsatt veier å gå for den som ønsker å grave litt dypere i spillmediet. 

Lenker:

https://www.bibliogames.no/blog/
https://bergenbibliotek.no/arrangement/forste-timen-av-snowrunner

gå til toppen

Videre lesing