Del 0: Innledning

Hvorfor skal vi satse på spill i bibliotek?

Spill er et relativt ungt medium, men har vært i bibliotekets verden siden rundt 2005. Siden da har det blitt levert mange spennende spillrelaterte arrangementer drevet av ildsjeler. Bibliotekene har alltid vært gode til å ta i bruk ny teknologi og implementere nye medier i samlingen sin. Dette har nok gjort noe for å legitimere spill i den offentlige sektor.

Nå som denne kulturplattformen også har økt kraftig hos brukerne våre ser vi at vi får føringer fra politikerne om å bygge ut offentlige spilltilbud, så vel som midler til å gjennomføre dette. Ifølge Medietilsynets siste undersøkelse fra 2020 er det 96% prosent av guttene og 76% av jentene som er aktive spillere. Til sammen er prosenten da 86% i aldersgruppen 9-18 år. Andelen jenter har da økt 13% fra året før og kjønnsdelingen når det kommer til spill er på vei til å bli ikke eksisterende.

Det er altså den aller største kulturplattformen for barn og unge idag og en utmerket måte å treffe ungdommen i bibliotekene, men likevel er det brukergruppen 45-65 år som øker mest for tiden. Totalt 54% av Europas befolkning mellom 6-65 år spiller ifølge dataspillstrategien «Spillerom» 2020-2022. Dette er altså ikke bare noe som treffer de unge, men er stort på alle aldersfronter. Ifølge loven om folkebibliotek skal vi skape møteplasser, og stille medier til disposisjon for befolkningen med vekt på aktualitet og bredde. Spill kan være en samlende aktivitet og vi ser at det skaper store og små uformelle møteplasser på bibliotekene våre. I mange tilfeller ser vi også at det blir en vei til medvirkning, da lokale spillere gjerne vil bidra til å skape tilbud for andre.

Kompetanse og møteplass er en ting, men spillutstyr kan også være relativt dyrt. Ved å tilgjengeliggjøre dette for lånerne er vi med på å jevne ut økonomiske forhold. Spill kan også lett flettes inn i bibliotekenes andre tilbud slik som Trondheim folkebibliotek har gjort det ved å spille New Amigos på sine språkcafeer. Spill er også gode kilder til ulike typer læring og ved å ha de på biblioteket treffer vi også på det faktum at bibliotekene har livslang læring som et av sine mål. Alt dette og hvordan du selv kan skape gode spilltilbud på ditt bibliotek skal du nå få lov til å lese om i dette kurset. Kurset er lagt opp til at du skal kunne hoppe mellom ulike deler for å finne den informasjonen som er mer relevant spesifikt for deg, så ikke vær redd for å utforske lenkene i menyen.

Kurset er utarbeidet på bestilling fra Nasjonalbiblioteket og er et bidrag til den økte satsningen på spill i bibliotek.

Spillorganisasjonen Bibliogames har hatt ansvaret for regi og ferdigstilling, mens etableringen av erfaringsgrunnlaget og diskusjonene om hva som bør med, har vært et samarbeid mellom Bibliogames, Bergen offentlige bibliotek, Gjøvik folkebibliotek, Trondheim folkebibliotek, Horten folkebibliotek og Asker videregående skole. En spesiell takk går også til Nasjonalbibliotekets juridiske avdeling som bidro med del fem, guiden til spill i bibliotek og åndsverklov. Vi håper dere får nytte av kurset, og sitter du på egne erfaringer som ikke har kommet godt nok frem, tar Bibliogames gjerne mot tilbakemeldinger. Sammen blir vi bedre!

Videre lesing