19. april 2018

Ny forskning om Axel Charlot Drolsum og Nasjonalbiblioteket

«Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek. Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870-1922» Slik lyder tittelen på Johan Rørlien Hendens nylig ferdigstilte doktorgradsavhandling. Henden, som har sitt virke som forsknings-bibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, bidrar i sin avhandling med viktig kunnskap om Axel Charlot Drolsum og den rollen han spilte i oppbyggingen av et nasjonalbibliotek som del av Universitetsbiblioteket.

Axel Charlot Drolsum
(Eier: NB)

Axel Charlot Drolsum (1846-1927) ble ansatt som bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo i 1870, og ble overbibliotekar i 1876, bare 29 år gammel.  Deretter ledet han institusjonen i 46 år, og han kom til å prege og endre Universitetsbiblioteket på en måte som ingen tidligere leder hadde gjort.  Straks han inntok lederposisjonen tok han fatt på arbeidet med å fremme UB som en tydelig og viktig samfunnsinstitusjon.  Dette innebar å påta seg nasjonale bibliotekoppgaver slik som lovpålagt pliktavlevering, etablering av en nasjonalbibliografi og opprettelsen av en egen avdeling for den norske litteraturen.  Slik ble det etablert nasjonalbibliotekfunksjoner i Norge som i de andre nordiske land.  Norske avdeling ble formelt opprettet som egen avdeling ved Universitetsbiblioteket i1883.

Henden viser i sin avhandling hvordan Drolsum var tidlig ute med å ta i bruk statistikk og analyser i utvikling og drift av biblioteket.  Dette materialet ble også brukt til å sammenligne Universitetsbiblioteket med søsterinstitusjoner i andre land.  Han var også en fremragende leder som bygde nettverk og allianser både innad i institusjonen, og også utad med det politiske og vitenskapelige Norge. Drolsum vektla de nasjonale oppgavene for å begrunne UBs politiske mandat.  Han markerte UB som et fagbibliotek for hele landet, ikke bare for hovedstaden.  Og han fikk gjennomslag hos politikerne for at nasjonalbibliotekoppgavene var en del av den kulturelle infrastrukturen i en sivilisert kulturnasjon.

Universitetsbiblioteket fikk etter hvert sterkt behov for større og mer egnete lokaler. Sammen med universitetets rektor Waldemar Christopher Brøgger klarte Drolsum å få Stortinget til å bevilge penger til en ny bibliotekbygning på Solli plass. Bygget som sto ferdig i 1913 var spesiallaget for bibliotekvirksomhet og ble av Drolsum selv karakterisert som «Verdens mest praktiske i sit slag».

Avhandlingen finner du her