28. februar 2017

Hilde Østby er ansatt som redaktør ved Nasjonalbiblioteket

Hilde Østby (41 år) er idéhistoriker, kritiker og forfatter, og nå nytilsatt redaktør i Nasjonalbiblioteket. I dette intervjuet blir vi bedre kjent med Hilde, og Nasjonalbibliotekets plan om å utgi flere bøker.

Et bibliotek er tenkt som et sted å samle bøker, og å låne dem ut. Hvorfor trenger vi da en redaktør på Nasjonalbiblioteket?

Hilde Østby er ny redaktør ved Nasjonalbiblioteket.
Foto: Nikolaj Blegvad

Her vi sitter på nasjonens hukommelse, dette enorme skattkammeret av kunnskap om og fra fortiden, står vi overfor en utfordring: Når vi har så mye fantastisk gjemt i magasiner og arkiver, hvordan skal folk der ute få kjennskap til det? Det er jo så mye at man kan miste pusten av det! Alt mulig er gjemt her inne på Solli plass og i Mo i Rana: det er gamle manuskripter, nye bøker, fotografier, tv-sendinger, musikk, filmer, brev… Så min jobb er rett og slett den morsomste i hele verden: Jeg skal lete fram det mest spennende vi har og presentere det for folk flest! Og hvem vet, kanskje det vekker interessen for å dykke mer inn i arkivene når man først har skjønt hva som er her? I tillegg til at jeg av egoistiske grunner syns jeg har fått verdens mest fantastiske jobb, mener jeg også at det er vår ubetingede plikt å åpne opp nasjonens hukommelse for nasjonens folk. Med alt mulig av underholdning tilgjengelig, i en tid hvor all verdens mer eller mindre pålitelige og relevante kunnskap ligger et tastetrykk unna, er det ikke nok å forvalte kunnskapen og kulturarven her i Nasjonalbiblioteket, vi må gjøre den tilgjengelig også.

Skal du virkelig lage bøker?

Ja, det skal jeg! Jeg skal sitte midt i Norges største samling av bøker og lage flere bøker!

Hva slags bøker, og hva skal de være om?

Bøkene skal både være opptrykk av gamle bøker, men det skal også bli en type antologier med tekster og utdrag, bilder og illustrasjoner fra samlingen sortert etter tema, eller vi ruller opp en deler av norsk historie som ikke er belyst før. Vi har også med stort hell engasjert noen av nåtidens største forfattere til å lese fortidens største i serien Fortidas folkelesnad, og foredragene av Dag Solstad, Ole Robert Sunde og Toril Moi er blitt utgitt i et lite pamflettformat. Eller vi tenker bøker som presenterer for eksempel de mest fantastiske og kuriøse brevene vi har i samlingen, som Fortidens stemmer, en serie bøker hvor vi endelig kan vise fram de verdifulle brevene vi har i håndskriftsamlingen, sammen med gode innledninger som setter brevene inn i sin samtid. På den måten får folk flest se noe som vanligvis må voktes vel for å bevares, og kun berøres med hvite hansker av spesialister, og de lærer noe om fortiden. Og siden det er brev, kanskje man også kan bli litt grepet: Brevene fra denne samlingen er tross alt dokumenter over menneskeskjebner.

Hvem er bøkene tenkt for?

Alle som er interessert i mennesker, i historiekunnskap og i litteratur, ja, alle som er nysgjerrige på det å være menneske, egentlig!

Tenker dere å bli en konkurrent til forlagene?

Det vi driver med her, skal være formidling drevet av nettopp denne plikten jeg snakket om tidligere, til å åpne opp Nasjonalbibliotekets skatter. British Library gjør dette allerede, med stort hell. Det betyr at vi er i en utrolig privilegert posisjon – det er mange typer forleggeri i Norge, men vi skal utgi bøker som ellers ikke ville blitt utgitt.

Nasjonalbibliotekets samling består av veldig mye mer enn bøker. Hvordan ser du for deg at du kan lage bøker om noe av det andre?

Vi må jo presentere det vi har av musikk, film, foto og kart på nydelige, overraskende og demokratiserende måter, jeg vil så gjerne vise også disse skattene! Vi planlegger noen ordentlig fine ting, og jeg gleder meg til å fortelle mer om det når det er klart!

Den første boka i vår nye satsning er allerede klar. Den har tittelen Fortidens stemmer, og er en fantastisk samling av 20 av våre eldste brev. De spenner fra 1378 til 1776, og der finner vi brev fra både Holberg og Tordenskjold. De mest interessante er kanskje likevel de fra helt ukjente personer som gir oss et innblikk i dagliglivet. Som det fra en ung tjenestejente i København som skriver hjem til Nord-Norge. Det er intet mindre en detaljert rapport om storbyens moter anno 1776.

Les mer om Fortidens stemmer her.