9. januar 2019

Bibliotekstrategien evalueres

I 2015 la kulturminister Thorhild Widvey og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fram Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018. Nå skal gjennomføringen av strategien skal evalueres, samtidig som arbeidet med en ny strategi er i gang.

Av avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbiblioteket

Den nasjonale bibliotekstrategien som vi nå har avsluttet gjennomføringen av, var et resultat av lengre tids forarbeid med innspill fra bibliotekene. Dette var viktig for departementet, for å sikre en bred forankring. Det ble laget en referansegruppe med representanter fra ulike aktører både i biblioteksektoren og blant forfattere og forleggere. Som en del av forarbeidet ble det også bestilt en større rapport om bruken av e-bøker i bibliotek, utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll. Samtidig ble det bestilt en ny «Undersøkelse om bibliotekbruk 2015» fra Statistisk sentralbyrå. Nasjonal bibliotekstrategi var departementets svar på Kulturutredningen 2014 (Enger-utvalget) og Stortingets vedtak fra mars 2015 i behandlingen av representantforslag om nasjonalt bibliotekløft (vedtak 441 2014-2015).

Svein Arne Tinnesand.

Sist, men ikke minst skulle strategien følge opp endringene i Lov om folkebibliotek som trådte i kraft i 2014.

Strategisk råd har representert bredden i sektoren
Nasjonalbiblioteket har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av strategien. I hele perioden har vi hatt løpende kontakt med biblioteksektoren om arbeidet med strategien. I starten av strategiperioden opprettet Nasjonalbiblioteket et rådgivende utvalg for å følge opp strategiarbeidet. Det strategiske rådet består av 15 medlemmer fra bibliotek over hele landet. Syv av medlemmene er foreslått av henholdsvis fylkesbiblioteksjefkollegiet, Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg, Storbybibliotekene og Forum for små fagbibliotek. I tillegg er det åtte direkteutnevnte medlemmer.

Strategien var delt i fire hovedkapitler
Del en slo fast at Nasjonalbiblioteket skal bli mer aktive i utviklingsarbeidet, ved å koordinere, initiere og igangsette utviklingsprosjekter, og at Nasjonalbiblioteket skal styrke sin funksjon som kompetanse- og ressurssenter for bibliotekene gjennom rådgivning, kurs, konferanser og annen aktivitet.

Del to konsentrerte seg om prosjekt- og utviklingsmidlene fra Nasjonalbiblioteket. Året før strategien ble lagt fram ble utviklingsmidlene fjernet fra statsbudsjettet. I stedet ble midlene økt fra 28 til 48 millioner kroner og hentet fra overskuddet for Norsk Tipping. Potten ble tredelt. En del ble fordelt til utvikling av felles infrastruktur som omtales i siste del av strategien. Det ble fortsatt brukt midler på generelt utviklingsarbeid i folke- og fagbibliotek. Den store endringen var likevel at folkebibliotekene kunne søke midler til å utvikle bibliotekene i tråd med endringene i biblioteklovens formålsparagraf.   For å utvikle bibliotekene som debatt- og litteraturhus har bibliotekene i strategiperioden både kunnet få støtte til mindre tilrettelegging av bibliotekrommet og til å øke antall arrangementer og aktiviteter.

Del tre omtalte digitalt innhold, og det var Nasjonalbibliotekets samtaler med forleggerne og andre om tilgang til e-bøker i bibliotek som vakte størst interesse. Kapittelet omtalte også tjenestene med film og dataspill som skulle leveres fra Norsk filminstitutt. I løpet av strategiperioden har Nasjonalbiblioteket fått mandat fra Kulturdepartementet til å samtale med forleggerne om digitale lydbøker.

I fjerde og siste del av bibliotekstrategien ble statens ansvar for felles infrastruktur beskrevet. Et økt statlig ansvar vil kunne gi bedre bibliotek og frigjøre ressurser lokalt. I strategien ble det slått fast at Nasjonalbiblioteket ville styrke og utvikle fellestjenester slik som felles og frie katalogdata, felles biblioteksøk, og styrking av depotbiblioteket for å øke statens bidrag i fjernlånet.

Alle tiltak gjennomført
Alt i alt beskriver strategien 23 konkrete tiltak som skulle gjennomføres i strategiperioden. I tillegg beskriver strategien 13 tiltak i som ikke er satt opp som egne punkter. På Nasjonalbibliotekets biblioteklederkonferanse den 25. oktober i år fortalte Aslak Sira Myhre at staten hadde eller var i ferd med å levere på alle de 36 punktene som er listet opp i strategien.

Arbeidet evalueres
Nå som bibliotekstrategien offisielt ble avsluttet ved avslutningen av 2018, skal arbeidet som er gjennomført evalueres. Den eksterne evalueringen gjennomføres i disse dager av analyseselskapet Advicia. De skal undersøke både hvordan det er jobbet med strategien fra Nasjonalbibliotekets side og hvordan bibliotekene har hatt nytte av strategien. De skal også forsøke å finne ut om befolkningen har merket endringene i folkebibliotekene som strategien har bidratt til. Samtidig som nåværende bibliotekstrategi evalueres har Kulturdepartementet satt i gang arbeidet med en ny strategi som skal gjelde fra 2020.

 

Litteratur

Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018

Utredning om E-bøker og utlån i bibliotek

Undersøkelse om bibliotekbruk 2015

NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014

Representantforslag om nasjonalt bibliotekløft Dokument 8:79 S (2013-2014), Innst. 175 S (2014-2015) – vedtak 441.

 

En tidligere versjon av denne teksten ble publisert i Bok og bibliotek NR 5/6-2018.