Aktiv læring

Hva menes med aktiv læring?

Aktiv læring et begrep som gjennom mange år er blitt brukt innen undervisning og læring, og som har sine røtter i den konstruktivistiske tilnærmingen til læring (Pritchard, 2014). Tanken er at studentene selv skal spille en aktiv rolle i sin egen læring i stedet for å være passive mottakere. Dersom studentene selv må være aktive, krever det at de tar i bruk den kunnskapen og de ferdighetene de allerede har, og bruker disse erfaringene for å tilegne seg ny kunnskap. Det er mange former for aktiv læring, og samarbeidslæring, problembasert læring og studentsentrert læring er nært beslektet. 

Tradisjonelt har forelesningen vært, og er fortsatt, en av de vanligste undervisningsformene i høyere utdanning. Fordelene ved forelesninger er at man kan undervise mange studenter samtidig og det er ofte komfortabelt for foreleseren, for man kan ha et manus eller et klart definert innhold som man føler seg trygg på. Ulempene er at det er svært senderstyrt og oppmuntrer ikke til aktiv deltakelse blant studentene. Mange er ukomfortable med å stille spørsmål eller kommentere i forsamlinger, og en forelesning vil ofte kunne passivisere studentene. Dessuten legger en tradisjonell forelesning ikke opp til refleksjon hos studentene og mange mister konsentrasjonen etter en liten stund (Walsh og Inala, 2010). 

Aktiv læring har noen fellesnevnere, blant annet at studentene selv skal utforske et nytt område, de skal være aktive i diskusjoner, de kan gjerne skrive tekster eller ha andre aktiviteter, men det skal innebære noe annet enn å passivt lytte. 

I de kommende avsnittene finner du eksempler på aktiv læring, og hvordan du kan bruke dette i undervisningen. 

1. Diskusjonsgrupper: Diskusjon for læring

Det er mange læringsteorier som peker på at vi lærer i sosiale grupper. Praten du hadde med en medstudent på vei til kaffeautomaten, middag med venner eller en mer formalisert samling som basisgruppen du ble delt inn i da du startet på studiet – kan alle ha bidratt til at du lærte noe. 

I en klasseromssituasjon kan det være lærerikt med diskusjonsgrupper. Det gir studentene en mulighet til å føre en samtale med studenter som er på et nivå som er hensiktsmessig og det gir deg som lærer en mulighet til å høre hva som opptar studentene og hva de har forstått av det de har lest eller hørt. Dette kan selvfølgelig også ordnes når man underviser på nett, ved at man deler inn studentene i egne grupperom, f.eks. «breakout rooms» som det heter i Zoom.

Gode oppgaver til gruppediskusjon kan være f.eks.: 

  • Er dette en vitenskapelig artikkel?
  • Hvilken av disse tekstene virker mest hensiktsmessig å bruke i oppgaven?
  • Rangering av kilder fra minst til mest vitenskapelig
  • Kan vi stole på funnene fra denne studien?

2. Hjernestorm (brainstorming): Få fart på hjernecellene

For å få litt fart på studenten og prosesser kan det være aktuelt å ha en hjernestorm (brainstorm) som aktivitet. Som regel krever det at studentene kjenner hverandre litt eller er trygge på hverandre for å få et godt resultat, så det kan være greit å spare dette til små grupper eller fra andreårsstudenter og oppover. 

En skikkelig hjernestorm kan være nyttig når studentene skal oppsummere kunnskap på et felt eller oppsummere det de allerede kan før de skal i gang med søking. Det kan også fungere når man har et konkret problem som skal løses eller der det trengs kreative løsninger. Å bruke det som utgangspunkt for en god diskusjon rundt et scenario er også en mulighet. Hjernestorm kan derfor brukes i alle studieretninger og på alle trinn så lenge det er en viss takhøyde. La ingeniørstudentene brainstorme rundt bruken av en viss materialtype i bygninger, la sykepleierstudentene diskutere hva som kan være årsaken til at en pasient får pustebesvær – eller la dem oppsummere en teori de skal bruke i oppgavene sine. Her er det mange muligheter. 

Noen grunnregler: 

  • Det skal være høyt under taket. Dette er kjent som «no judgement rule». Når en student kommenterer på andre studenters bidrag som f.eks. «det er usannsynlig» eller «det vil ikke fungere i praksis» osv. må man minne dem om at alle bidrag er velkomne.
  • Det er lov for en student å bygge på en idé som kommer fra andre studenter.

Tips

Det kan være lurt å la studentene jobbe i små grupper. De trenger ofte trygghet for å få frem ideene. Det hindrer også ofte at en dominant student tar styringen. 

Det er mulig å la studentene starte individuelt og fylle ut post-it lapper som de organiserer etter tema osv. etterpå. 

Det kan også være lurt å bruke en plattform, f.eks. Padlet, Polleverywhere, Google, Evernote eller liknende der studentene kan bidra uten å måtte delta muntlig.

Gode oppgaver kan f.eks. være: 

  • Hvilke søkeord kan vi bruke for å finne artikler om X tema?
  • Faglige spørsmål innen fagtradisjonen du underviser for, f.eks.: hvordan kan vi få mer miljøvennlig transport av gods i Norge? Hvordan skal vi løse produksjon av energi i fremtiden? Hvilke løsninger kan universitetet bli bedre på når det gjelder undervisningsteknologi? Hvilke muligheter har vi når vi blir færre arbeidstakere som skal sørge for nok inntekter til at kommunene kan ta være på de eldre i samfunnet? osv. osv. (Deretter kan man bruke ideer fra idémyldringene til å f.eks. søke etter eller vurdere litteratur på områdene.)

3. Snakk med naboen: Få studentene i tale

Snakk med naboen, eller Think-pair-share som det ofte kalles på engelsk, er en enkel aktivitet som med fordel kan brukes for å engasjere studentene og bryte opp en monolog læreren. 

Den grunnleggende ideen er: 

  • Bruk et par minutter på å tenke på spørsmålet som ble stilt. Du organiserer ideene dine og forbereder deg på å dele dem.
  • Snakk med naboen, altså den som sitter ved siden av deg i klasserommet eller auditoriet. Dere snakker sammen om ideene og tanker rundt det sentrale spørsmålet. 
  • Ideer fra de ulike nabogruppene kan tas i plenum. 

Fordeler ved dette er at det er enkelt å ta i bruk, nesten ingen organisering, det tar ikke mye tid fra timen og det kan gjøre studentene mer engasjerte i det som foregår. Det forutsetter likevel at du har stilt et godt, åpent og relevant spørsmål som studentene skal tenke over og svare på. Dersom noen av synspunktene som kommer frem er litt kontroversielle kan det også skape et godt grunnlag for en samtale eller gruppediskusjon. 

Tips

Vær tydelig på hva du forventer av studentene og hvordan aktiviteten skal foregå før du setter i gang. Lag et spørsmål som er mulig å svare meningsfullt på og test på deg selv eller en kollega før du tar det med inn i klasserommet. 

Kan være fint å bruke dette for å få studentene til å reflektere rundt hvorfor de skal skrive oppgaver eller f.eks. hvilken rolle de skal ha som kunnskapsformidlere i profesjonen. Det kan fungere godt å ha et litt provoserende spørsmål. 

4. Minuttoppsummering: One-minute paper

Minuttoppsummeringen, eller minute paper, kan være en fin oppgave før studentene går til pause eller mot slutten av en time. Den klassiske «one minute paper» kan også være f.eks. to minutter, men det skal være så kort at studentene må få frem det de kan uten å måtte slå opp i notater eller google noe. 

Poenget er at studentene skal skrive noe de vil ta med seg fra timen din. Det kan ofte være en hjelp for å huske de mest betydningsfulle tingene de har hørt eller en annen oppsummering. Man kan også bruke det som en slags kjapp refleksjon. 

Eksempler:

Studentene får to minutter til å skrive ned alt de husker fra timen.

Studentene får ett minutt til å skrive ned alt de vet om fagfellevurdering.

Studentene får ett minutt til å skrive ned et spørsmål om søking i databaser. 

Studentene får to minutter til å notere ned alt de sliter med når det gjelder oppgaveskriving.

5. Quiz og konkurranser

Quiz

Quiz og konkurranser kan være gode avbrekk i undervisningen og gi deg som underviser en rask og morsom måte å gjennomføre oppsummeringer på. Det kan også fungere godt som såkalte «ice breakers» for å få klassen i gang eller for å bygge tillit. (Se egen side om verktøy for å få tips til hva du kan bruke.)

Eksempel på spørsmål du kan stille i en quiz:

  • Hva er forskjellen på emneord og nøkkelord/tekstord?
  • Hva er Oria?
  • Hvor finner du vitenskapelige artikler?
  • Hva er best til [x formål] – et oppslagsverk eller en bok?
  • Hvilken av disse tekstene er mest hensiktsmessige til [x formål]
  • Hvilket alternativ..

Konkurranser

Konkurranser kan være fint å bruke for å bryte opp timen litt og du kan bruke konkurranser både solo og i grupper. Det er likevel ikke bare for underholdningens skyld at det kan være greit med en konkurranse i ny og ne. Aktiviteten i seg selv kan bidra til at studentene husker bedre og kan gjøre det enklere å forstå sammenhenger mellom ulike enheter som det er undervist i. I følge Ronæs, Haugnes og Swanberg (2012) kan dessuten slike konkurranser bidra til litt temperatur i timene og motivasjon til å lære mer. 

Noen eksempler på konkurranser du kan prøve: 

  • For/mot: Dette er en konkurranse for å øve studentene i argumentasjon. Del studentene i to grupper og gi et tema. Det kan være hva som helst, men gjerne noe som har to helt klare sider og gjerne noe som er tilknyttet fagområdet, f.eks. noe om bruk av ansiktsmasker mot smitte, en politisk eller økonomisk modell, valg av materialtyper, om alle skal få medisinsk behandling uavhengig av kostnader, om fordeler og ulemper med ulike operativsystemer eller noe annet som passer. Deretter gir du den ene gruppen i oppgave å argumentere for og den andre mot. Dersom du underviser fysisk kan du få en representant fra hver gruppe til å notere på tavle, eller om du er på nett kan du dele inn i grupperom og be dem komme tilbake til hovedrommet når de har argumenter som skal legges til i listen du lager. Så skal argumentene legges frem og du kan enten be studentene stemme (håndsopprekning eller f.eks. ved hjelp av Mentimeter) på hvilket argument som var best. Den gruppen som får flest stemmer på gode argumenter vinner. Dette kan også gjerne bruke dette videre dersom studentene skal søke etter kilder for å understøtte argumentene, eller studentene kan gjøre det mens dere setter opp for og i mot listen. 
  • Rangering: Del inn studentene i grupper (bør ikke være altfor mange, eks. maks seks på hver gruppe) og del ut forsider på ulike typer tidsskrifter. Be dem rangere fra minst til mest vitenskapelig. (Dette forutsetter at det er en fasit.) Den gruppen som raskest kommer til riktig beslutning vinner. 
  • Kommentatorboksen: Dersom du har tilgang til læringsplattformen til studentene kan du åpne en diskusjonstråd eller en boks hvor studentene kan stille spørsmål eller kommentere noe som foregår i timen. Du kan også bruke f.eks. Twitter eller Mentimeter/Padlet til denne oppgaven. Studentene skal poste noe meningsfylt fra det som foregår i timen. Bruker du Twitter kan du opprette en emneknagg som studentene skal bruke i timen din. Konkurranseelementet er at du deler ut premier, f.eks. til den som har skrevet den beste oppsummeringen, det beste spørsmålet eller f.eks. det siste som er postet (når du tar titt inn på f.eks. emneknaggen i Twitter eller på tavlen på Padlet på tilfeldige tidspunkter («stikkprøver»)). Premiene kan f.eks. være Twist eller annet innpakket godteri, penner eller markører, notatbøker eller liknende. Hvis det er godteri kan du f.eks. kaste biter opp til vinneren. 

Referanser:

Ronæs, N. H., Haugnes, T., & Swanberg, A. B. (2012). Hvordan engasjere studentene?: BI LearningLab: en idébok med eksempler. Alpha forlag

5. Spill og aktiviteter

Spill

En forelesning kan bli lang uten avbrekk. En god måte å aktivere studentene og illustrere poenger er å lage en aktivitet eller «spill» ut av det. Her får du noen eksempler, men bruk de kreative evnene dine og finn gjerne på varianter eller nye spill selv. Hva med søkerulett eller kildemonopol?

Jengaspill/ståbletårn

Hvis du har en mindre klasse kan du vurdere jengaspill (på norsk ofte også kalt stabletårn). Det krever innkjøp av et spill, men det er billig og kan fås i enhver lekebutikk. Klistre lapper på brikkene med forskjellige referanseetyper, eks. avisartikkel, tidsskriftartikkel, nettside osv. To og to studenter spiller, men før de får legge brikken på toppen av tårnet må de si hvordan de ville bruke referansetypen i en oppgave. 

Eksempel

Studenten klarer å trekke ut en brikke uten å velte tårnet. På brikken står det «retningslinje». Studenten argumenterer med at hun ville bruke en retningslinje i diskusjonsdelen i oppgaven hun skriver fordi hun ville sammenlikne og drøfte det som står i artiklene hun fant med retningslinjen som brukes i praksis. Du kan stille oppfølgingsspørsmål eller be resten av gruppen eller klassen kommentere. Når du gir klarsignal kan studenten legge brikken oppå tårnet. En liten premie til vinneren (den som ikke velter tårnet) kan vurderes, eks. en ny notatbok eller en twist av fritt valg.

«The boolean game»

Boolske operatorer er så klart viktig for hvordan vi bygger opp søk, og det er noe som studentene ofte bruker uten å være klar over at det er det de gjør. For å unngå at du ender opp med en lang og tørr utledning om hva boolske operatorer gjør, så kan du spille «The boolean game». 

Eksempel

Slik gjør du det: Be studentene legge ned laptop og skrivesaker (dersom du underviser i et auditorium eller annet sted der det er trangt) slik at de kan reise seg uten problemer. Deretter forklarer du at studentene skal reise seg hver gang du sier noe som de assosierer seg selv med. F.eks. «briller», «hestehale», «jeans», «joggesko», «nike», «kaffekopp» osv. Du kan vise dem at dersom du bruker «OR» at det blir mange som står til samme tid, men jo flere «AND» kombinasjoner du legger til, jo færre blir stående igjen. 

Kortspill

Du trenger kortstokker, men dette kan fungere i både store og små klasser. Du kan bruke flere innfallsvinkler, for eksempel: 

Eksempel

Hvem har makt i akademia? (passer best i høyere grad)

Be studentene bruke bildekortene (knekt, dronning og konge) samt esset. Hvem har mest makt? Hvilke stemmer blir hørt? Forlagene, forskerne, universitetene, forskningsinstituttene, politikerne? De kan rangere med kortene og diskutere. De kan også foreslå løsninger til at marginaliserte stemmer blir hørt. F.eks.: kan åpen publisering eller åpen fagfellevurdering gjøre at vi får bedre maktdistribusjon? 

Et annet alternativ, og kanskje enklere, er å be studentene plassere ulike typer faglige og vitenskapelige teksttyper til bildekortene for deretter å diskutere hvilke typer som blir tillagt mest vekt og hvordan vi kan sørge for at alle blir hørt og hvordan vi bruker teksttypene i oppgavere og dagligdagse situasjoner. 

Eksempel

Lag en henvisning (passer for alle)

Ideen her er at studentene må finne de andre bitene av en henvisning og så samarbeide for å bygge referansene. 

Forberedelser du må gjøre før timen: 

Del kortstokken din etter symboltype (kløvere for seg, ruter for seg osv.). Finn fire referanser, og gjerne til forskjellige typer referanser. Del opp hver referanse i de ulike bestanddeler, eks. forfatter, årstall, tittel osv. Lim på en bestanddel på hvert kort i hvert symbol (f.eks. ved hjelp av en etikettmaskin eller klistremerker som du kan skrive på). Stokk alle kortene og del ut til studentene. De må finne frem til studenter som har kort i samme symboltype og så sette sammen all informasjonen de har til en komplett referanse. De skriver dette ned og leverer inn. 

Eksempel

Du vil bruke følgende referanse: 

Thill, M. (2012). Pragmatism and Idealism in the academic library: an analysis of faculty and librarian expectations and value. In L. M. Duke & A. D. Asher (Eds.), College libraries and student culture: what we now know (pp. 15-30). American Library Assiciation. 

Det er 7 deler av referansen, så du bruker Kløver 2-8. På kløver 2-kortet skriver du Thill, M. På kløvere 3-kortet skriver du (2012) osv. Så gjør du det samme for andre referanser for de andre symbolene (hjerter, spar og ruter). Studentene må altså finne de andre informasjonsbitene og så sette sammen referansen. 

Search and destroy

Search and destroy er et kortspill for 4-6 personer. Det kan kjøpes til kostpris fra The Gamecrafter (Wunderkind games). Formålet med spillet er å lære studentene å søke i databaser, bruke nøkkelord/ emneord, søketrenger osv. mens de kjemper om å forbli i kampen. Hver runde tar 5-15 minutter. 

Spillet er på engelsk, så det må tas med i betraktningen dersom du ønsker å bruke det her i Norge. 

Utviklerne har en egen libguide hvor du kan lese mer om hvordan du kan bruke spillet. 

Terningspill

Terninger kan brukes til så mangt, og det er i tillegg en billig rekvisitt som det er enkelt å få tak i. Her ser du noen forslag til aktiviteter med terninger: 

Argumenter for/ i mot (lett)

Vis en kilde som studentene skal ta stilling til. (Dette kan gjerne være delt ut på forhånd dersom du har den muligheten.) Studentene ruller terningen, og antallet som kommer opp bestemmer hvor mange for- og motargumenter de må lage for bruk av kilden i en akademisk tekst. 

Del av referansen (lett)

Vis en kilde på tavlen. Rull terningen og si hvilket nummer du fikk. Studentene konkurrerer om å være raskest med å svare hvilken del av referansen det er. 

Eksempel

Thompson, J. P., & Thompson, D. F. (2016). Nebulized Fentanyl in Acute Pain:A Systematic Review. Annals of Pharmacotherapy, 50(10), 882-891. https://doi.org/10.1177/1060028016659077 

Du kaster terningen og får tallet 3. Studentene svarer at nummer tre representerer tittelen. Den som er raskest får en liten premie. Dette kan gjerne gjøres ved stemming, eks. i Mentimeter eller Kahoot eller liknende. Du lager feltene på forhånd, eks. Forfatter, år, tittel, tidsskrift, volum, nummer, sidetall, doi/link i Kahoot og studentene stemmer. Du har mange eksempler, og en avstemming for hver kilde. Hvis du gjør det i Mentimeter kan du ikke se hvem som var først, men du kan se hvor mange som fikk riktig svar. 

6. Fagfellevurdering

Å involvere studenter i vurdering kan være et alternativ for å få en bestemt tematikk til å feste seg bedre. Et eksempel på dette kan være å la studentene være fagfeller for hverandre. 

Eksempel

Studentene skal lære seg god referanseteknikk i tekst og å lage litteraturliste etter en bestemt stil.

Finn frem en kilde som studentene skal lage litteraturlisteinnførsel for. Gi dem to-tre minutter. 

Studentene bytter deretter ark/lapp med studenten som sitter ved siden av, og de retter for hverandre. 

Så gir du fasiten eller foretrukket alternativ. Ble alle rettet «riktig»?

Eksempel

Studentene må på forhånd enten ha skrevet et avsnitt eller de bruker et avsnitt fra teksten de er i gang med. 

Studentene får et par minutter på å se over avsnittet de skal vurderes på.

Studentene bytter med medstudent og de retter for hverandre. 

Du ber om frivillige som kan vise sine avsnitt med rettinger. Dere tar en diskusjon i klassen.

7. Cephalonian method

Cephalonian method ble utviklet i 2004 av Nigel Morgan og Linda Davies ved Cardiff Universitet (Morgan & Davies, 2004).

Metoden passer fra grupper til 15 til flere hundre studenter. Et foredrag om et tema (f. eks. introduksjon til biblioteket) blir forandret slik at det blir til en dialog med gruppen på basis av spørsmål som studentene stiller. 

Disse spørsmålene har blitt delt ut til studentene på forkant, og hvert spørsmål har en tilhørende Powerpointslide som tar opp temaet, gjerne humoristisk og med bilder.

Spørsmålene kan deles inn i tematiske kategorier som kan ha forskjellige farger. (f. eks. en farge for adresse/åpningstid/nettside til biblioteket og en annen farge for hva er en referanse/hva er en sitering/hva er en litteraturliste etc). Underviser ber om et spørsmål fra en kategori/farge og finner så frem sliden som passer, og forklarer. Så kommer neste spørsmål i samme kategori fra salen, sliden blir funnet/forklart. Hvis en kategori/farge er ferdig, kommer neste.

Jeg som underviser vet altså hvilke spørsmål som kommer, men ikke akkurat i hvilken rekkefølge (evtl går det an å nummerere spørsmålene).

Morgan, N., & Davies, L. (2004). Innovative library induction–introducing the ‘Cephalonian Method’. Sconul Focus, 32(2), 4-8.

Fordeler med metoden:

Undervisningen blir en dialog snarere enn et (kjedelig?) foredrag.

Studentene tør å stille andre spørsmål også, fordi de ser at spørsmål blir stilt fra salen.

Studentene er nysgjerrig på hvilke spørsmål som kommer fra medstudenter.

Humor i slidene fører til positiv stemning blant studentene.

Eksempel på slides vi bruker:

Referanser:

Pritchard, A. (2014). Ways of learning : learning theories and learning styles in the classroom (3rd ed.). Routledge. 

Walsh, A., & Inala, P. (2010). Active learning techniques for librarians: practical examples. Chandos Publishing