Omløpsbegrepet

Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en boksamling og er knyttet til en spesifikk samling.

Omløpstallet er utlånet delt på bestanden. Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i gjennomsnitt lånes ut to ganger i året.

Omløpstallet kan også defineres som (utlån pr. innbygger) / (bestand pr. innbygger). Det betyr at (bestand pr. innbygger) = [(utlån pr. innbygger) / omløpstallet]. Et regneeksempel. Dersom vi krever et omløpstall på minst 2,0 og har et utlån på fire bøker pr. innbygger, må samlingen begrenses til to bøker pr. innbygger.

Omløpstallet bør bygge på antall førstegangsutlån. En fornyelse betyr jo ikke et utlån til en ny person, men en forlengelse av utlånsperioden. Etter hvert har systemene blitt så effektive at det er svært enkelt for brukerne å fornye selv. Da blir det ekstra viktig å ta utgangspunkt i førstegangsutlånet når man skal analysere egen samling.

Statistikken viser at fornyelsene utgjør en stigende andel av det samlede utlånet. I femten større bibliotek rundt Oslofjorden økte fornyelsesprosenten for bøker fra 18 i 2008 til 28 i 2013 (Høivik, Bibliotekindeks Oslofjord – Fornyelser. Lokaliseret 01.06.2020 på: http://bit.ly/1M96cO2).

Bibliotekene har også ulik fornyelsespraksis. Dermed blir bruttotallet lite nyttig som en sammenlignbar størrelse. I Norge ble utlånet for første gang delt opp i førstegangsutlån og fornyelser i 2008. Deretter kan vi beregne både brutto- og netto omløpstall. Nettotallene er de mest korrekte i forhold til selve omløpsbegrepet.

Alle faktorer som begrenser utlånet kan slå ut i omløpstallet. Dette gjelder blant annet bibliotek hvor en betydelig andel av samlingene står i magasin. Bøkene er i og for seg stilt til rådighet, men reell tilgang forutsetter søk i bibliotekbasen og at bibliotekaren henter fram materialet. Skal omløpstallet gi et korrekt bilde av utnyttelsesgraden, kan bestanden bare omfatte de bøkene som faktisk var tilgjengelige for utlån. Bøker i referansesamlinger og spesialsamlinger som ikke kan lånes ut må holdes utenfor. I den nasjonale statistikken er det ikke mulig å skille de to delene av samlingen fra hverandre.

Filialstruktur og presensbruk (bruk av samlingen internt i biblioteket) er mulige feilkilder. Mange norske bibliotek har filialer i tillegg til hovedbiblioteket. Hvis avdelingene ligger langt fra hverandre og betjener ulike lokalsamfunn, ville det vært mer naturlig å beregne omløpstallene for hver enkelt avdeling enn for kommunens biblioteksystem som helhet.

I tillegg mangler vi data om presensbruk. Selv om bøkene ikke blir lånt ut av huset, blir de jo aktivt brukt. Men det er rimelig å anta at presensbruken vil være lavere i folkebibliotek enn i utdanningsbibliotek.

Momentene over viser at det er en rekke ulike faktorer å ta hensyn til når man analyserer omløpstallet sitt.

Kommunestørrelse
Den viktigste faktoren som påvirker omløpstallet er bibliotekets størrelse etter antall innbyggere. Store bibliotek har generelt høyere omløpstall enn små bibliotek. De største norske kommunene har nesten fire ganger så høye netto omløpstall som de minste. At omløpstallet stiger med størrelsen på bibliotekdistriktet gjelder også internasjonalt.

Kommunestørrelsen påvirker en rekke sentrale faktorer i bibliotekdriften som åpningstider, bemanning, mediestamme, besøk, lokaler, mediebudsjett og utlån. Bibliotek i større kommuner har flere ansatte, noe som gir mer tid til samlingsutvikling. Flere ansatte gir også mulighet for lengre åpningstider og mer tid og avsatte til aktiv formidling. Bibliotek som har åpent når innbyggere har fri til å gå på biblioteket, vil ha høyere besøk, noe som igjen kan føre til høyere utlån. Større bibliotek vil også ha større mediebudsjetter som gir mulighet for flere brukerstyrte innkjøp. Romslige mediebudsjetter gjør dem mindre avhengig av den sentralstyrte innkjøpsordningen for litteratur (Kulturfondet).

Samlingens alder har også stor betydning for omløpet. Med mer penger på mediebudsjettet vil mediestammen kunne fornyes raskere. I følge Nick Moore bør 50 prosent av samlingen være yngre enn fem år for å sikre et rimelig omløp av samlingene (Moore, s. 82). Hvilke variable de bibliotekansatte selv kan påvirke og hvilke som har mer strukturell karakter har betydning for omløpstallet. Kasseringsrutinene, mediebudsjettet og andelen av kulturfondbøker er de viktigste faktorene som påvirker samlingens størrelse og sammensetning. Kassering er den faktoren det er enklest å påvirke for de bibliotekansatte.

Sist oppdatert 01.06.2020.